I dette rommet på San Quentin-fengselet nær San Francisco avliver California noen av sine fanger med giftsprøyte. FOTO: California Department of Corrections and Rehabilitation

Kristne vil ha dødsstraff

Blant de som ikke oppgir noen religion er det flertall mot.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.01.2017 kl 16:26

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Slik fordeler støtten til dødsstraff seg over ulike grupper. FOTO: Pew Research Center

Se bildet større

Kristen moral slår fast at livet er ukrenkelig, men amerikanske kristne synes likevel det er riktig å drepe folk som er dømt for alvorlig kriminalitet.

Se bildet større

Sist motstanden mot dødsstraff i USA var like sterk som nå, var på slutten av 60-tallet.

Snart kan det være et flertall mot dødsstraff i USA. Ifølge en rapport fra Pew Research Center i fjor høst støtter 49 prosent av amerikanerne dødsstraff, mens 42 prosent er imot.

Det er noen tendenser i hvem som er for og imot dødsstraff:

  • Klart mer støtte blant republikanerne (72%) enn blant demokrater (34%).
  • Menn støtter dødsstraff i litt større grad enn kvinner.
  • Hvite støtter dødsstraff langt sterkere grad enn svarte og latinamerikanere.
  • Den yngste aldersgruppenm, 18-29 år, og folk med høy utdannelse er i litt større grad motstandere.
  • Det er sterkere støtte til dødsstraff blant kristne enn blant folk som ikke oppgir å ha noen religion (unaffiliated).

61 prosent kristne vil ha dødsstraff mot 40 prosent blant de uten religion

Katolikker ser ut til å være et unntak når det gjelder det siste punktet, men det er trolig fordi mange katolikker er latinamerikanere. Når Pew Reseach snevrer det inn til hvite katolikker, finner de et flertall for dødsstraff.

Mens et gjennomsnitt på 61 prosent blant hvite kristne støtter dødsstraff, er det bare 40 prosent blant de religiøst ikke-tilknyttede (unaffiliated) som mener det samme. Dette er folk som i undersøkelser svarer at de ikke har noen religion (gjelder nær 1 av 4 amerikanere).

Det er mye større forskjell i synet på dødsstraff mellom partiene i dag, enn det var for 20 år siden. Forskjellen mellom republikanere og demokrater i 1996 var bare 16 prosentpoeng, mens den i dag er 38 prosentpoeng. Støtten har svekket seg i begge partier, men klart mest blant demokratene.

Vektlegger kristen hevn mer enn kristen tilgivelse

Professor i etikk og diakoni ved Menighetsfakultetet, Kjetil Fretheim, forklarer overfor Vårt Land hvordan kristne kan støtte dødsstraff til tross for at kristen moral er kjent for en sterk vektlegging av livets ukrenkelighet.

– Mange amerikanske kristne legger mer vekt på det gammeltestamentlige straffeprinsippet i Mosebøkene om «øye for øye, tann for tann», enn budskapet fra Jesus om at hvis «noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til». Særlig i evangelikale kretser i USA er det en lang tradisjon for at lesning av Det gamle testamentet er det viktigste i den etiske refleksjonen. Dette har vært mye tydeligere i den reformerte, amerikanske tradisjonen, enn blant kristne i Europa, sier Fretheim til avisa.

Dødsstraffmotstandere tapte folkeavstemninger i tre delstater

Til tross for den voksende motstanden mot dødsstraff, ble det ikke flertall for forslag om å avskaffe dødsstraff i California, Nebraska og Oklahoma under det amerikanske valget i november.

– Det er et dypt skuffende resultat som vi må undersøke og analysere nøye, skriver organisasjonen Death Penalty Focus i en pressemelding.

De forklarer nederlagene med at motstanden fikk mye pengestøtte, samt at folk som var i tvil i California fikk mulighet for å stemme for et annet forslag som innebar en reform av dødsstraffen, men ikke avskaffelse.

Death Penalty Focus ledes av Matt Cherry som tidligere har vært sentral i den amerikanske og internasjonale humanistbevegelsen.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse