Kristendommen har enerett ifølge loven

Feltprost Alf Petter Bu Hagesæther (innfelt) kan ikke love noen humanistiske samtalepartnere i Forsvaret med det første. FOTO: Forsvaret.no

Ingen humanistiske kapellaner i det norske forsvaret:

Kristendommen har enerett ifølge loven

Feltpresttjenesten ser behovet for å åpne opp for flere livssyn, men hindres av lovverket. Så langt er ingen ikke-kristne ansatt, til tross for at dette ble varslet i 2008.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.08.2011 kl 14:54

Se bildet større

I går snakket vi med Erwin Kamp, humanistisk kapellan i det nederlanske forsvaret. Har fortalte at nederlandske soldater tilbys et livssynsnøytralt støtteapparat.

I går skrev vi om at 38 av 150 kapellaner i det nederlandske forsvaret er humanistiske. Er det en åpning for noe tilsvarende i Norge? Svaret er inntil videre nei.

I 2008 antydet daværende sjef for feltprestkorpsets fagavdeling, Raag Rolfsen, overfor Fritanke.no at han "med et veldig sterkt forbehold kan si at Forsvarets første "felt-humanetiker" eller "felt-imam" kan blir ansatt om et par-tre år".

Det var godt Rolfsen tok så sterkt forbehold, for det er fortsatt ikke tilsatt verken "felt-humanetikere" eller "feltimamer" i det norske forsvaret. Praktisk talt alle feltprester tilhører Den norske kirke og står under tilsyn fra biskopen i Oslo. Den eneste oppmykningen som har skjedd, er at de har tilsatt noen få prester/pastorer som tilhører andre kristne trossamfunn.

Loven krever statskirkeprester

Feltprost Alf Petter Bu Hagesæther, som er sjef for Feltprestkorpset i Forsvaret, sier til Fritanke.no at han for tiden avventer resultatet fra endringene i statskirkeordningen.

– Pr. i dag så har vi formelt sett ikke lov til å ansette folk som ikke er prester i Den norske kirke. Dette følger av Grunnlovens §16 som gir Kongen anordningsmyndighet i religiøse saker, samt en kongelig resolusjon fra 1954 som slår fast at Feltpresttjenesten skal være ”etter Den norske kirkes orden” og "under geistlig overtilsyn av Oslo biskop”, forteller Hagesæther.

Han legger til at denne bestemmelsen er myket noe opp av Vernepliktsloven som sier at prester og pastorer fra offentlig godkjente trossamfunn kan avtjene verneplikten som prest/pastor i forsvaret.

– Men dette innebærer ikke at de kan ansettes. Formuleringen med "prester/pastorer" knytter også det hele til kristne trossamfunn, sier Hagesæther som presiserer at det er viktig å huske at disse lovtekstene ble til i en helt annen tid enn vår.

Han forteller at den oppmykningen de tross alt har gjort, nemlig å tilsette enkelte frikirkelige prester og pastorer, er problematisk nok i forhold til lovverket.

– De kan ikke stå under oppsyn av biskopen i Oslo, og må ha tilsyn fra sitt eget trossamfunn. Dette er strengt tatt er i strid med resolusjonen fra 1954, og det har vært en del tumulter rundt det, men vi har valgt å være pragmatiske. forteller han.

Ideen om å tilsette humanistiske kapellaner eller feltimamer ligger derfor lenger framme i tid. Det er også et spørsmål om det finnes kandidater til slike stillinger som oppfyller kravene Forsvaret stiller til kompetanse, poengterer Hagesæther.

Positivt innstilt til oppmyking

Den nye grunnloven som skal vedtas innen utløpet av denne stortingsperioden vil myke opp lovgrunnlaget noe, men Hagesæther vil likevel ikke spå hva som vil skje videre. Selv er han imidlertid positiv til oppmykning.

– Min innstilling er at vi bør åpne opp for flere religioner og livssyn. Det er en viss etterspørsel etter dette blant soldatene. De oppgir at de ønsker en "åndelig veileder" som samsvarer med eget livssyn, noe som peker i denne retningen. Likevel er de fleste opptatt av å snakke med et medmenneske, og da trenger ikke trostilhørighet være så viktig, sier Hagesæther.

Han kjenner godt til det livssynsnøytrale systemet i Nederland, som Fritanke.no skrev om i går, men ser ikke for seg at noe lignende kan bli aktuelt for Norge.

– Det ligger veldig langt fram i tid. Det er stor motstand mot å slippe til flere religioner og livssyn i Feltprestkorpset, så her må vi som ønsker endring gå forsiktig fram, sier han.

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

 
Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Annonse
Annonse
Annonse