Feltprost Alf Petter Bu Hagesæther (innfelt) kan ikke love noen humanistiske samtalepartnere i Forsvaret med det første. FOTO: Forsvaret.no

Ingen humanistiske kapellaner i det norske forsvaret:

Kristendommen har enerett ifølge loven

Feltpresttjenesten ser behovet for å åpne opp for flere livssyn, men hindres av lovverket. Så langt er ingen ikke-kristne ansatt, til tross for at dette ble varslet i 2008.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.08.2011 kl 14:54

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

I går snakket vi med Erwin Kamp, humanistisk kapellan i det nederlanske forsvaret. Har fortalte at nederlandske soldater tilbys et livssynsnøytralt støtteapparat.

I går skrev vi om at 38 av 150 kapellaner i det nederlandske forsvaret er humanistiske. Er det en åpning for noe tilsvarende i Norge? Svaret er inntil videre nei.

I 2008 antydet daværende sjef for feltprestkorpsets fagavdeling, Raag Rolfsen, overfor Fritanke.no at han "med et veldig sterkt forbehold kan si at Forsvarets første "felt-humanetiker" eller "felt-imam" kan blir ansatt om et par-tre år".

Det var godt Rolfsen tok så sterkt forbehold, for det er fortsatt ikke tilsatt verken "felt-humanetikere" eller "feltimamer" i det norske forsvaret. Praktisk talt alle feltprester tilhører Den norske kirke og står under tilsyn fra biskopen i Oslo. Den eneste oppmykningen som har skjedd, er at de har tilsatt noen få prester/pastorer som tilhører andre kristne trossamfunn.

Loven krever statskirkeprester

Feltprost Alf Petter Bu Hagesæther, som er sjef for Feltprestkorpset i Forsvaret, sier til Fritanke.no at han for tiden avventer resultatet fra endringene i statskirkeordningen.

– Pr. i dag så har vi formelt sett ikke lov til å ansette folk som ikke er prester i Den norske kirke. Dette følger av Grunnlovens §16 som gir Kongen anordningsmyndighet i religiøse saker, samt en kongelig resolusjon fra 1954 som slår fast at Feltpresttjenesten skal være ”etter Den norske kirkes orden” og "under geistlig overtilsyn av Oslo biskop”, forteller Hagesæther.

Han legger til at denne bestemmelsen er myket noe opp av Vernepliktsloven som sier at prester og pastorer fra offentlig godkjente trossamfunn kan avtjene verneplikten som prest/pastor i forsvaret.

– Men dette innebærer ikke at de kan ansettes. Formuleringen med "prester/pastorer" knytter også det hele til kristne trossamfunn, sier Hagesæther som presiserer at det er viktig å huske at disse lovtekstene ble til i en helt annen tid enn vår.

Han forteller at den oppmykningen de tross alt har gjort, nemlig å tilsette enkelte frikirkelige prester og pastorer, er problematisk nok i forhold til lovverket.

– De kan ikke stå under oppsyn av biskopen i Oslo, og må ha tilsyn fra sitt eget trossamfunn. Dette er strengt tatt er i strid med resolusjonen fra 1954, og det har vært en del tumulter rundt det, men vi har valgt å være pragmatiske. forteller han.

Ideen om å tilsette humanistiske kapellaner eller feltimamer ligger derfor lenger framme i tid. Det er også et spørsmål om det finnes kandidater til slike stillinger som oppfyller kravene Forsvaret stiller til kompetanse, poengterer Hagesæther.

Positivt innstilt til oppmyking

Den nye grunnloven som skal vedtas innen utløpet av denne stortingsperioden vil myke opp lovgrunnlaget noe, men Hagesæther vil likevel ikke spå hva som vil skje videre. Selv er han imidlertid positiv til oppmykning.

– Min innstilling er at vi bør åpne opp for flere religioner og livssyn. Det er en viss etterspørsel etter dette blant soldatene. De oppgir at de ønsker en "åndelig veileder" som samsvarer med eget livssyn, noe som peker i denne retningen. Likevel er de fleste opptatt av å snakke med et medmenneske, og da trenger ikke trostilhørighet være så viktig, sier Hagesæther.

Han kjenner godt til det livssynsnøytrale systemet i Nederland, som Fritanke.no skrev om i går, men ser ikke for seg at noe lignende kan bli aktuelt for Norge.

– Det ligger veldig langt fram i tid. Det er stor motstand mot å slippe til flere religioner og livssyn i Feltprestkorpset, så her må vi som ønsker endring gå forsiktig fram, sier han.

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna
Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse