KrF overrasket over regjeringens KRLE-signaler

Anders Tyvand er overrasket over signaler fra Kunnskapsdepartementet om at det kan bli aktuelt med nye lærebøker i KRLE-faget. FOTO: Krf

KrF overrasket over regjeringens KRLE-signaler

Kunnskapsdepartementet signaliserer at KRLE-faget kan kreve både nye lærebøker og ny læreplan. KrF er overrasket. Det var ikke slik de hadde sett det for seg.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.02.2014 kl 15:27

Se bildet større

Verken regjeringsplattformen eller signalene KrFs hovedforhandler Dagrun Eriksen ga etter at planene om KRLE-faget ble kjent, sier noe om at læreplanen må endres eller at det må lages nye lærebøker. Likevel signaliserer departementet at dette kan bli nødvendig.

I en artikkel i avisa Dagen på mandag, antyder statssekretær i Kunnskapsdepartementet Birgitte Jordahl (H) at det kan bli nødvendig å lage nye lærebøker før det nye KRLE-faget kan komme på beina.

Ekspedisjonssjef i Opplæringsavdelingen, Johan Raaum, følger opp og sier det er nødvendig å sende en ny læreplan for KRLE ut på en tre måneders høring blant kommuner, fylkeskommuner og utdanningsorganisasjoner.

Heller ikke han utelukker at det kan bli nødvendig med nye lærebøker.

– Det kommer helt an på, sier ekspedisjonssjefen.

Departementet sier også at det nye KRLE-faget ikke kan innføres før tidligst høsten 2015.

Overrasket KrF-talsmann

Dette er en litt mer omfattende prosess enn hva KrF, som kjempet gjennom KRLE-faget, har sett for seg. Utdanningspolitisk talsperson i KrF, Anders Tyvand, er overrasket over at departementet varsler så dyptgripende endringer.

– Ja, du kan skrive at jeg er overrasket over signalene. Så vidt jeg har forstått regjeringsplattformen, er det bare to ting som skal endres. Det ene er fagnavnet og det andre er en tallfesting av at faget skal ha minst 55 prosent kristendom. Vi har ikke gått inn for noen substansielle endringer i læreplanen. Vi har ikke sett for oss at det skal være nødvendig å endre kompetansemålene, sier Tyvand til Fritanke.no.

– Ønsker Krf en slik mer dyptgripende endring, hvis regjeringen legger opp til det?

– Det kan jeg ikke svare på nå. Det må vi sette oss ned og se på.

Fornøyd med dagens kompetansemål

Samme inntrykk ga tidligere stortingsrepresentant for KrF, Dagrun Eriksen, da planene om et nytt KRLE-fag ble kjent i oktober i fjor.

I en debatt om saken på NRK den 3. oktober understreket Eriksen at samarbeidspartiene blitt enige å gjeninnføre K-en i fagnavnet, samt å tallfeste at kristendommen skal utgjøre minst 55 prosent av faget.

Hensikten med dette var ifølge Eriksen å sikre lik andel kristendom over hele landet. Hun la til grunn at dette fint kan løses uten at det er nødvendig å endre dagens kompetansemål.

– 55 prosent tilsvarer jo bare de de kompetansemålene vi har i dag. Vi ønsker å tallfeste denne andelen, slik at det blir likt for alle, sa Eriksen i NRK-debatten.

I avtaleteksten mellom Frp, Høyre, Krf og Venstre står det følgende: «RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst kristendom gjeninnføres».

Heller ikke her står det altså noe om endringer i læreplaner eller at det må lages nye lærebøker.

Må på høring

Ekspedisjonssjef i Opplæringsavdelingen, Johan Raaum, avdramatiserer det hele overfor Fritanke.no.

– Det kan godt tenkes vi ender opp med bare å endre prosentandelen og fagnavnet slik regjeringen ønsker, men uansett må dette på høring. Vi er forpliktet til å sende saken på høring så lenge det er snakk om substansendringer i en læreplan. Og her er det jo utvilsomt snakk om substansendringer. Kravet om denne prosentandelen må jo skrives inn. Og så det vurderes om denne endringen fører til at vi må gjøre andre endringer. Her er vi ikke i mål ennå, sier han.

– Hva med nye lærebøker?

– Nei, det er ikke sikkert at det er nødvendig. Det er egentlig ikke noe krav om lærebøker i norsk skole i det hele tatt. Det er krav om godkjente læremidler, men ut over dette har ikke departementet noen meninger om dette, sier han.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.