Hans Fredrik Grøvan fra Krf mener skolene ikke lenger vil ha noe valg når de blir invitert til gudstjeneste. FOTO: Krf/Mona Høvset

Krf mener de har fått gjennomslag for gudstjenestetvang, Venstre nekter

– Det er den eneste rimelige tolkningen av vedtaksforslaget vi har blitt enig om, sier Hans Fredrik Grøvan (Krf). Frp og Venstre avviser tolkningen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.04.2018 kl 17:10

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Tina Shagufta Munir Kornmo i Venstre avviser klart at de har gått med på å tvinge skoler til å arrangere skolegudstjenester. FOTO: Flicr/MagneG + Venstre/Jo Straube

Den 4. april meldte vi at Venstre sier nei til Krfs forslag om å tvinge skoler til å arrangere gudstjenester hvis de blir invitert av den lokale kirken.

I dag ble det kjent at H, Frp, Krf og Venstre, som tilsammen har flertall på Stortinget, har blitt enig om følgende vedtakstekst:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden, og at elever som ønsker fritak skal ha rett på pedagogisk alternativ i skolens regi».

Pressemeldingen ble sendt ut med overskriften «Enighet om skolegudstjeneste». Saken skal behandles i Stortinget den 26. april.

Krf tolker det som en seier for eget forslag

Betyr dette at Krfs forslag om å pålegge skolene å arrangere gudstjeneste er lagt dødt?

Svaret er nei, skal vi tro stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (Krf).

Han gjør det klart overfor Fritanke.no at det ikke er mulig for skolene å legge til rette for at alle skal få tilbud om skolegudstjeneste, uten å pålegge skolene å arrangere skolegudstjenester hvis de blir invitert.

– Det er en klar konsekvens av vedtaksfordlaget slik det står. Skolene kan ikke si nei til en invitasjon når de har i oppgave å legge til rette for at alle elever får et tilbud. Det eneste som kan være gyldig fritaksgrunn er praktiske problemer. Skolene kan ikke si nei fordi de ikke har lyst for eksempel, sier han.

Hensikten med alt dette er ifølge Grøvan å fjerne usikkerheten som eksisterer blant skolene i dag.

– Poenget har hele tiden vært å gjøre det klart for skolene at de er nødt til å invitere. Vi vet at tjue prosent av alle elever i grunnskolen ikke får tilbud om skolegudstjeneste. Det var det vi ville gjøre noe med, sier han.

Han poengterer at det selvsagt også er veldig viktig med gode fritaksordninger.

V: – Kreativ tolkning fra Krf

Tina Shagufta Munir Kornmo fra Venstre er klart uenig i Krfs tolkning av vedtaksforslaget de har forhandlet seg fram til.

– Venstre er ikke med på å tvinge skolene til å arrangere skolegudstjenester. Det har vi ikke blitt enige om. Dette er en kreativ tolkning fra Grøvans side, sier hun.

Kornmo understreker at de fire partienes vedtaksforslag foreslår at det skal utarbeides en veileder.

– En veileder er nettopp det, en veileder. Den er ikke et pålegg. En veileder kan gi skolene råd, men det skal selvsagt fortsatt være opp til skolene selv å bestemme om de vil si ja eller nei når kirken inviterer, sier hun.

Kornmo er overrasket over at Hans Fredrik Grøvan fra Krf tolker vedtaksforslaget entydig som en seier for deres forslag om å tvinge skolene til å arrangere skolegudstjenester.

– Jeg føler vi har vært enig om tolkningen, så dette er litt overraskende. Dette kompromisset er ikke likt det opprinnelige forslaget fra KrF om å tvinge skolene, sier hun.

– Kommer dere til å ta opp dette med Krf?

– Ja, det vil vi.

Frp: – Det er opp til regjeringen å komme med forslag

Leder i utdanningskomiteen, Roy Steffensen fra Frp, støtter heller ikke Krfs tolkning av hva de har blitt enig om.

Ifølge Steffensen sier ikke flertallspartiene noe om hvordan målet i vedtaksforslaget skal nås.

– Vi kommer ikke med noen forslag om hvordan dette skal løses. Det får være opp til regjeringen å finne ut av, sier han.

Vi har ikke fått kontakt med stortingsrepresentant Kent Gudmundsen, som har forhandlet i saken på vegne av Høyre.

Ikke noen spesiell tanke bak ny ordlyd om fritak

I de fire partienes vedtaksforslag står det også at elever som ønsker fritak fra skolegudstjenesten skal ha rett på et «pedagogisk alternativ i skolens regi».

Dette er en litt annen ordlyd enn dagens retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet, der det står at «skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak».

Roy Steffensen fra Frp avviser at den endrede ordlyden er ment å indikere noen ny praksis.

– Det er nok bare en annen ordbruk, sier han.

– Så dette er ikke ment å gi et signal om at de som har fritak også må lære om kristendom, men bare på en «alternativ pedagogisk måte»?

– For oss i Frp er det viktig at kristendommen kommer inn her også. Men det er Frp sitt syn. Det ligger ikke i kompromissforslaget vi har blitt enig om, sier han.

Både Grøvan, Steffensen og Kornmo svarer nei på spørsmål om dette innebærer noen signaler angående dagens råd fra Utdanningsdirektoratet om å ha aktiv påmelding til skolegudstjenester.

Siste nytt i Nyheter

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

 
– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

David Silverman sparket fra American Atheists

Beskyldes for seksuelle overgrep.

Human-Etisk Forbund står sterkest der folk har høyest utdanning

Nordre Aker vinner kåringen med klar margin. Oslo-bydelen har til og med høyere andel HEF-medlemmer enn Nesodden.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse