Hans Fredrik Grøvan fra Krf mener skolene ikke lenger vil ha noe valg når de blir invitert til gudstjeneste. Foto: Krf/Mona Høvset

Krf mener de har fått gjennomslag for gudstjenestetvang, Venstre nekter

– Det er den eneste rimelige tolkningen av vedtaksforslaget vi har blitt enig om, sier Hans Fredrik Grøvan (Krf). Frp og Venstre avviser tolkningen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.04.2018 kl 17:10

Den 4. april meldte vi at Venstre sier nei til Krfs forslag om å tvinge skoler til å arrangere gudstjenester hvis de blir invitert av den lokale kirken.

I dag ble det kjent at H, Frp, Krf og Venstre, som tilsammen har flertall på Stortinget, har blitt enig om følgende vedtakstekst:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden, og at elever som ønsker fritak skal ha rett på pedagogisk alternativ i skolens regi».

Pressemeldingen ble sendt ut med overskriften «Enighet om skolegudstjeneste». Saken skal behandles i Stortinget den 26. april.

Krf tolker det som en seier for eget forslag

Betyr dette at Krfs forslag om å pålegge skolene å arrangere gudstjeneste er lagt dødt?

Svaret er nei, skal vi tro stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (Krf).

Han gjør det klart overfor Fritanke.no at det ikke er mulig for skolene å legge til rette for at alle skal få tilbud om skolegudstjeneste, uten å pålegge skolene å arrangere skolegudstjenester hvis de blir invitert.

– Det er en klar konsekvens av vedtaksfordlaget slik det står. Skolene kan ikke si nei til en invitasjon når de har i oppgave å legge til rette for at alle elever får et tilbud. Det eneste som kan være gyldig fritaksgrunn er praktiske problemer. Skolene kan ikke si nei fordi de ikke har lyst for eksempel, sier han.

Hensikten med alt dette er ifølge Grøvan å fjerne usikkerheten som eksisterer blant skolene i dag.

– Poenget har hele tiden vært å gjøre det klart for skolene at de er nødt til å invitere. Vi vet at tjue prosent av alle elever i grunnskolen ikke får tilbud om skolegudstjeneste. Det var det vi ville gjøre noe med, sier han.

Han poengterer at det selvsagt også er veldig viktig med gode fritaksordninger.

V: – Kreativ tolkning fra Krf

Tina Shagufta Munir Kornmo fra Venstre er klart uenig i Krfs tolkning av vedtaksforslaget de har forhandlet seg fram til.

– Venstre er ikke med på å tvinge skolene til å arrangere skolegudstjenester. Det har vi ikke blitt enige om. Dette er en kreativ tolkning fra Grøvans side, sier hun.

Kornmo understreker at de fire partienes vedtaksforslag foreslår at det skal utarbeides en veileder.

– En veileder er nettopp det, en veileder. Den er ikke et pålegg. En veileder kan gi skolene råd, men det skal selvsagt fortsatt være opp til skolene selv å bestemme om de vil si ja eller nei når kirken inviterer, sier hun.

Kornmo er overrasket over at Hans Fredrik Grøvan fra Krf tolker vedtaksforslaget entydig som en seier for deres forslag om å tvinge skolene til å arrangere skolegudstjenester.

– Jeg føler vi har vært enig om tolkningen, så dette er litt overraskende. Dette kompromisset er ikke likt det opprinnelige forslaget fra KrF om å tvinge skolene, sier hun.

– Kommer dere til å ta opp dette med Krf?

– Ja, det vil vi.

Frp: – Det er opp til regjeringen å komme med forslag

Leder i utdanningskomiteen, Roy Steffensen fra Frp, støtter heller ikke Krfs tolkning av hva de har blitt enig om.

Ifølge Steffensen sier ikke flertallspartiene noe om hvordan målet i vedtaksforslaget skal nås.

– Vi kommer ikke med noen forslag om hvordan dette skal løses. Det får være opp til regjeringen å finne ut av, sier han.

Vi har ikke fått kontakt med stortingsrepresentant Kent Gudmundsen, som har forhandlet i saken på vegne av Høyre.

Ikke noen spesiell tanke bak ny ordlyd om fritak

I de fire partienes vedtaksforslag står det også at elever som ønsker fritak fra skolegudstjenesten skal ha rett på et «pedagogisk alternativ i skolens regi».

Dette er en litt annen ordlyd enn dagens retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet, der det står at «skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak».

Roy Steffensen fra Frp avviser at den endrede ordlyden er ment å indikere noen ny praksis.

– Det er nok bare en annen ordbruk, sier han.

– Så dette er ikke ment å gi et signal om at de som har fritak også må lære om kristendom, men bare på en «alternativ pedagogisk måte»?

– For oss i Frp er det viktig at kristendommen kommer inn her også. Men det er Frp sitt syn. Det ligger ikke i kompromissforslaget vi har blitt enig om, sier han.

Både Grøvan, Steffensen og Kornmo svarer nei på spørsmål om dette innebærer noen signaler angående dagens råd fra Utdanningsdirektoratet om å ha aktiv påmelding til skolegudstjenester.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon