Illustrasjonsbilde: tyrkisk gutt med beskyttelsesundertøy etter omskjæring. Barneombudet forteller til NTB at de har fått flere henvendelser fra gutter som har blitt omskåret mot sin vilje i ung alder. FOTO: Scanpix/Microstock

Krever informasjon om konsekvenser av omskjæring

Barneombudet mener foreldre må få mer informasjon om konsekvensene av omskjæring av gutter – for å få ned antallet slike inngrep.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.01.2015 kl 10:21

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

I et brev til Helsedepartementet etterlyser barneombud Anne Lindboe forebyggende informasjonsarbeid for å få ned antallet omskjæringer, melder NRK.

Barneombudet er bekymret for at rituell omskjæring av guttebarn skal utføres på norske sykehus. Fra 1. januar skal alle helseforetakene ha tilbud om rituell omskjæring av guttebarn mot en egenandel på 4.000 kroner.

Har sendt brev

– Vi har nå sendt brev til departementet der vi etterlyser godt forebyggende informasjonsarbeid mot helsestasjoner og fastleger for å få ned forekomsten av omskjæring, sier barneombud, Anne Lindboe til NRK.

Ifølge barneombudet sender den nye loven ut signaler om at inngrepet er risikofritt og bra for helsen. Hun mener mer informasjon om farene knyttet til inngrepet kan få foreldre til å la være å omskjære barna sine.

– Det mener vi på sikt vil kunne få ned antallet omskjæringer og føre oss nærmere en aldersgrense for slike inngrep.

Mot sin vilje

Hun forteller at de har fått flere henvendelser fra gutter som har blitt omskåret mot sin vilje i ung alder.

– Det er gjerne gutter med for eksempel én muslimsk og én ikke-muslimsk forelder. Guttene er blitt omskåret som barn, men definerer seg ikke som muslim når de blir eldre, men er da påført en fysisk identitet som aldri kan reverseres, sier Lindboe.

Den nye loven åpner for at leger kan reservere seg mot å utføre inngrepet, men bare hvis det ikke fører til at helseforetaket blir stående uten tilbudet.

I Norge anslås det at rundt 2.000 gutter blir omskåret årlig.

POLITIKER ETTERLYSER NORSK FORSKNING

En dansk studie som ble offentliggjort i forrige uke, fant at omskårne gutter var oftere rammet av autisme. Stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) etterlyser nå lignende forskning i Norge. Bøhler mener lovendringen bør følges av forskning.

Kunnskap

– Nå har vi muligheten til å sikre oss kunnskap om omskjæring av guttebarn helt fra starten, og se på forskjellige sider ved dette inngrepet, sier Jan Bøhler til Dagens Medisin.
I et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie (H) spør Bøhler om statsråden vil sette i gang følgeforskning på effekten av omskjæring av gutter.

Den danske studien ble gjennomført av forskere ved Statens Serum Institut, og fant blant annet at forekomsten av autisme var rundt 50 prosent høyere hos gutter som hadde gjennomgått rituell omskjæring enn blant gutter som ikke var omskåret.

Forskerne mener det kan henge sammen med traumet som barn opplever når det blir omskåret, ifølge Jyllands-Posten

– Små barn kan fullt ut registrere når noe gjør vondt. Den frykten de opplever og forbinder med smerte lagres i noen tilfeller som et traume, som senere i livet kan utvikle seg til autisme, sier overlege Morten Frisch.

Robust sammenheng

I undersøkelsen har forskerne fulgt alle danske gutter født i perioden 1994 til 2003. Til sammen var det 342.877 gutter. For 3.347 av dem fantes det data i de danske helseregistrene som viste at de hadde blitt omskåret innen de fylte ti år. Samtidig fikk 5.033 av alle guttene diagnostisert autisme.

– Det er snakk om en robust og statistisk sammenheng mellom rituell omskjæring og autisme, sier Frisch.

– Studien vår er naturligvis ikke noe entydig bevis, men resultatene er så overbevisende at det bør gi anledning til at forskere i andre land kan se om de finner en sammenheng, sier han om funnene, som blir publisert i det engelske vitenskapstidsskriftet Journal of Royal Society of Medicine fredag.

Dramatiske funn

Bøhler beskriver funnene i den danske studien som dramatiske.
Ifølge stortingspolitikeren bør ikke bare autisme, men også andre eventuelle helsemessige konsekvenser av omskjæring, undersøkes i norsk sammenheng. Blant spørsmålene som bør følges opp, peker Bøhler på andelen som gjennomgår inngrepet i etterkant av at loven ble innført.

– Jeg har vært skeptisk til at det offentlige skal utføre omskjæringer fordi jeg er redd for at dette vil føre til at flere gjennomgår inngrepet. Det er overhodet ikke noe mål å øke andelen som omskjæres, sier Bøhler.

Den danske studien er publisert i Journal of the Royal Society of Medicine. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna
Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse