Oslo katolske bispedømme brukte telefonkatalogen til å finne navn og adresser, og deretter hentet ut fødselsnumre fra Folkeregisteret. Hvordan fungerer egentlig kontrollen over trossamfunns bruk av Folkeregisteret? Foto: NTB Scanpix/Microstock

Kontrollrutiner er ikke i offentlighetens interesse

Alle trossamfunn har i prinsippet tilgang til søk i Folkeregisteret. Men svarene blir ulne når vi spør myndighetene om hvordan denne bruken kontrolleres.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.03.2015 kl 13:18

Hvordan fungerer egentlig kontrollen over trossamfunns bruk av Folkeregisteret? Fritanke.no har stilt spørsmålet etter at Oslo katolske bispedømme brukte telefonkatalogen til å finne navn og adresser, og deretter hentet ut fødselsnumre fra Folkeregisteret.

Slik har kirken kunnet melde inn intetanende mennesker og motta betydelig mer statsstøtte enn berettiget, beregnet til 50 millioner kroner for mye. Oslo katolske bispedømme, biskopen og økonomisjefen er siktet for grovt bedrageri, men avviste nylig anklagene.

Kunne kirken ha blitt stoppet på et tidligere tidspunkt gjennom bedre kontroll over Folkeregisteret? Og hva med de andre 700 trossamfunnene i Norge, som kan ha en tilsvarende tilgang?

Svarene vi har fått fra Skattedirektoratet, som forvalter Folkeregisteret, er overraskende.

Først ja, så nei

– Blir trossamfunns søk i Folkeregisteret lagret i ettertid, var ett av spørsmålene våre.

Først svarer Skattedirektoratet at vi må henvende oss til dataleverandøren Evry, som håndterer det praktiske rundt tilgangen til Folkeregisteret. Vi spør Evry, men der svarer presseansvarlig at vi må henvende oss til Skattedirektoratet. Vi kontakter Skattedirektoratet nok en gang, men da blir spørsmålet avvist med at temaet er unntatt offentlighet.

– Dette virker litt rotete, hvorfor henviser dere oss til Evry dersom dette i utgangspunktet var unntatt offentlighet?

Det vil ikke presseavdelingen i Skattedirektoratet svare på.

«Vi kommer ikke noe videre med denne saken nå», er deres korte kommentar i en epost.

– Mulig sikkerhetshull

Trossamfunnenes gunstige tilgang til fødselsnummer har utspring i en praksis fra 2005, da fødselsnummer ble en forutsetning for å få utbetalt statsstøtten.

Christian Meyer i Norsis (Norsk Senter for Informasjonssikring) har uttalt at trossamfunns tilgang kan utgjøre et sikkerhetshull. Han har forklart hvordan fødselsnummer kan misbrukes til kriminelle formål. Sikkerhetseksperten ser heller at alle trossamfunn mister tilgangen, enn at alle skal beholde den.

Hva mener så Skattedirektoratets eksperter om dette? Vi får svar fra underdirektør Harald Hammer pr epost.

«Skattedirektoratet forvalter regelverket for tilgang til folkeregisteropplysninger. Å vurdere hensiktsmessigheten av ordningen er en vurdering ansvarlig fagdepartement må gjøre», mener han.

Ser på svakhetene

Skattedirektoratet holder på med et moderniseringsprosjekt av Folkeregisteret, får vi vite. Etaten jobber blant annet med å se på svakhetene i dagens system. Vi ringer prosjektlederen Marianne Henriksen. Hun synes spørsmålene våre om sikkerhet er viktige, men henviser vennlig til presseavdelingen for å få svar.

Men presseavdelingen vil ikke kommentere noe om vurderingen av sikkerhet. De vil heller ikke bekrefte eller avkrefte om alle registrerte trossamfunn kan få tilgang. De kan heller ikke forklare oss hvem som eventuelt ville ha blitt avvist.

«Det gjelder som sagt de tros- og livssynssamfunn som kommer innunder de lover det er vist til», lyder svaret, med en henvisning til «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» og «Lov om tilskott til livssynssamfunn».

– Vi forstår svaret som at alle trossamfunn som er godkjent hos Fylkesmannen, vil få innvilget sin tilgang til Folkeregister-søk. Er det riktig?

«Alle saker vurderes individuelt, og i vurderingen inngår forvaltningspraksis for å ivareta hensynet til likebehandling», er svaret.

– Hensynet til likebehandling vil vel tilsi at alle trossamfunn som er godkjent hos Fylkesmannen vil få tilgang til søk? Har dere noen gang nektet et trossamfunn tilgang, spør vi i en epost.

Nå er det underdirektør Harald Hammer som svarer. Han vil verken bekrefte eller avkrefte om alle får tilgang. Han kan heller ikke svare på om noen søkere tidligere er avvist.

«Som tidligere nevnt føres det ingen statistikk over sakene, ei heller om det er noen avslag», lyder svaret.

Fritanke.no har også tidligere spurt Skattedirektoratet om hvor mange trossamfunn som er gitt tilgang til Folkeregisteret. Da var svaret fra presseavdelingen at det ikke føres noen statistikk over dette, men de antok at de fleste som mottar støtte har en slik tilgang.

– Fins noen som helst kontroll?

– Det høres ut som at det ikke føres noen som helst kontroll over trossamfunns tilgang til Folkeregisteret, etter at søknaden blir innvilget. Stemmer det?

«Når det gjelder antallet og hvilke trossamfunn som har tilgang, så kan Skattedirektoratet til kontrollformål få dette fra kunderegisteret til tjenesteleverandøren Evry for å se til at de som har tilgang fyller vilkårene», lyder svaret fra Harald Hammer.

Vi spør i hvilken grad kontroller utføres via Evry, men blir avvist med at spørsmålet er unntatt offentligheten.

«Våre kontrollmetoder er naturlig nok unntatt offentlighet, jf §24 i Offentleglova, men foregår på et formålstjenlig nivå», hevder underdirektøren.

– Hva anser dere som «et formålstjenlig nivå? spør vi.

Men nei. «Når det gjelder Skatteetatens saksbehandling og kontrollrutiner/nivå er det som tidligere opplyst unntatt offentlighet.»

– Hva med politiattest?

– I hvor stor grad sjekkes at trossamfunn er reelle, og ikke dekke for noe annet?

«Om trossamfunnene er reelle sjekkes ved søknadsbehandlingen», kan Hammer fortelle.

Hva med politiattest? Må de som blir gitt tilgang til den norske befolkningens fødselsnummer vise fram politiattest, for å sikre at ikke tidligere straffedømte kan fiske ut informasjon fra Folkeregisteret? Blir ledere og styremedlemmer i trossamfunn på noen måte kontrollert, ønsker vi å vite.

Det vil ikke Hammer svare på. Han mener dette ikke angår offentligheten.

– Hva med hemmelige adresser?

Hva med folk som bor på hemmelig adresse? Kan trossamfunnene få oppgitt den hemmelige adressen?

«Nei», er svaret fra presseavdelingen.

Hvorfor trenger egentlig trossamfunn tilgang til Folkeregister-søk, spør vi.

«Behovet vil være å føre et korrekt medlemsregister. Hvorfor det er nødvendig er et spørsmål for Kulturdepartementet som er ansvarlig for Lov om trudomssamfunn og ymist anna og Lov om tilskott til livssynssamfunn.»

– Kan de ikke bare spørre sine egne medlemmer om fødselsnummer og andre data?

«Ja, men om det vil gi et forskriftsmessig medlemsregister er en annen sak»

– Human-Etisk Forbund har gjennom flere år bevist at man kan håndtere store medlemsmasser uten tilgang til Folkeregister-søk?

«Det har ikke vi noen kommentar til.»

Likebehandling

Selv om vi ikke blir så mye klokere av svarene fra Skattedirektoratet, forstår vi at prinsippet om likebehandling er viktig. Det kan være med på å forklare hvorfor så mange trossamfunn har potensiell tilgang til informasjon som ofte blir oppfattet som sensitiv. Den norske kirke har tilgang til fødselsnummer, og da må også de andre trossamfunnene få det.

Den norske kirke bruker fødselsnummer blant annet til å melde inn barn til foreldre som fra før av er medlemmer. Det kan kirken gjøre uten å spørre foreldrene selv, nettopp fordi de henter fødselsnummeret direkte fra Folkeregisteret. Praksisen er hjemlet i norsk lov (tilhørigordningen).

Kunne Den katolske kirken blitt stoppet tidligere?

Hva så med Oslo katolske bispedømme? Dersom Skattedirektoratet hadde gode kontrollrutiner kunne de kanskje ha stoppet misbruket tidligere, for eksempel ved å sjekke datatrafikken? Og hva skjedde etter at pressen begynte å skrive om kirkens innmelding av intetanende mennesker?

– Undersøkte Skattedirektoratet hvordan katolikk-ledelsen brukte sin Folkeregister-tilgang? Vurderte Skattedirektoratet å stoppe kirkens mulighet til å hente ut opplysninger?

«Spørsmålene dine berører kontrollrutiner, som vi som tidligere har sagt ikke ønsker å kommentere, fordi vi ikke kan avdekke våre kontrollrutiner», skriver underdirektør Hammer i sitt svar.

Fritanke.no har stilt Kulturdepartementet spørsmål om hvorfor trossamfunn trenger tilgang til Folkeregistersøk og hvorfor ikke trossamfunn kan følge Human-Etisk Forbunds praksis. Vi har til tross for flere purringer foreløpig ikke fått svar.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon