Kontrollrutiner er ikke i offentlighetens interesse

Oslo katolske bispedømme brukte telefonkatalogen til å finne navn og adresser, og deretter hentet ut fødselsnumre fra Folkeregisteret. Hvordan fungerer egentlig kontrollen over trossamfunns bruk av Folkeregisteret? FOTO: NTB Scanpix/Microstock

Kontrollrutiner er ikke i offentlighetens interesse

Alle trossamfunn har i prinsippet tilgang til søk i Folkeregisteret. Men svarene blir ulne når vi spør myndighetene om hvordan denne bruken kontrolleres.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.03.2015 kl 13:18

Hvordan fungerer egentlig kontrollen over trossamfunns bruk av Folkeregisteret? Fritanke.no har stilt spørsmålet etter at Oslo katolske bispedømme brukte telefonkatalogen til å finne navn og adresser, og deretter hentet ut fødselsnumre fra Folkeregisteret.

Slik har kirken kunnet melde inn intetanende mennesker og motta betydelig mer statsstøtte enn berettiget, beregnet til 50 millioner kroner for mye. Oslo katolske bispedømme, biskopen og økonomisjefen er siktet for grovt bedrageri, men avviste nylig anklagene.

Kunne kirken ha blitt stoppet på et tidligere tidspunkt gjennom bedre kontroll over Folkeregisteret? Og hva med de andre 700 trossamfunnene i Norge, som kan ha en tilsvarende tilgang?

Svarene vi har fått fra Skattedirektoratet, som forvalter Folkeregisteret, er overraskende.

Først ja, så nei

– Blir trossamfunns søk i Folkeregisteret lagret i ettertid, var ett av spørsmålene våre.

Først svarer Skattedirektoratet at vi må henvende oss til dataleverandøren Evry, som håndterer det praktiske rundt tilgangen til Folkeregisteret. Vi spør Evry, men der svarer presseansvarlig at vi må henvende oss til Skattedirektoratet. Vi kontakter Skattedirektoratet nok en gang, men da blir spørsmålet avvist med at temaet er unntatt offentlighet.

– Dette virker litt rotete, hvorfor henviser dere oss til Evry dersom dette i utgangspunktet var unntatt offentlighet?

Det vil ikke presseavdelingen i Skattedirektoratet svare på.

«Vi kommer ikke noe videre med denne saken nå», er deres korte kommentar i en epost.

– Mulig sikkerhetshull

Trossamfunnenes gunstige tilgang til fødselsnummer har utspring i en praksis fra 2005, da fødselsnummer ble en forutsetning for å få utbetalt statsstøtten.

Christian Meyer i Norsis (Norsk Senter for Informasjonssikring) har uttalt at trossamfunns tilgang kan utgjøre et sikkerhetshull. Han har forklart hvordan fødselsnummer kan misbrukes til kriminelle formål. Sikkerhetseksperten ser heller at alle trossamfunn mister tilgangen, enn at alle skal beholde den.

Hva mener så Skattedirektoratets eksperter om dette? Vi får svar fra underdirektør Harald Hammer pr epost.

«Skattedirektoratet forvalter regelverket for tilgang til folkeregisteropplysninger. Å vurdere hensiktsmessigheten av ordningen er en vurdering ansvarlig fagdepartement må gjøre», mener han.

Ser på svakhetene

Skattedirektoratet holder på med et moderniseringsprosjekt av Folkeregisteret, får vi vite. Etaten jobber blant annet med å se på svakhetene i dagens system. Vi ringer prosjektlederen Marianne Henriksen. Hun synes spørsmålene våre om sikkerhet er viktige, men henviser vennlig til presseavdelingen for å få svar.

Men presseavdelingen vil ikke kommentere noe om vurderingen av sikkerhet. De vil heller ikke bekrefte eller avkrefte om alle registrerte trossamfunn kan få tilgang. De kan heller ikke forklare oss hvem som eventuelt ville ha blitt avvist.

«Det gjelder som sagt de tros- og livssynssamfunn som kommer innunder de lover det er vist til», lyder svaret, med en henvisning til «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» og «Lov om tilskott til livssynssamfunn».

– Vi forstår svaret som at alle trossamfunn som er godkjent hos Fylkesmannen, vil få innvilget sin tilgang til Folkeregister-søk. Er det riktig?

«Alle saker vurderes individuelt, og i vurderingen inngår forvaltningspraksis for å ivareta hensynet til likebehandling», er svaret.

– Hensynet til likebehandling vil vel tilsi at alle trossamfunn som er godkjent hos Fylkesmannen vil få tilgang til søk? Har dere noen gang nektet et trossamfunn tilgang, spør vi i en epost.

Nå er det underdirektør Harald Hammer som svarer. Han vil verken bekrefte eller avkrefte om alle får tilgang. Han kan heller ikke svare på om noen søkere tidligere er avvist.

«Som tidligere nevnt føres det ingen statistikk over sakene, ei heller om det er noen avslag», lyder svaret.

Fritanke.no har også tidligere spurt Skattedirektoratet om hvor mange trossamfunn som er gitt tilgang til Folkeregisteret. Da var svaret fra presseavdelingen at det ikke føres noen statistikk over dette, men de antok at de fleste som mottar støtte har en slik tilgang.

– Fins noen som helst kontroll?

– Det høres ut som at det ikke føres noen som helst kontroll over trossamfunns tilgang til Folkeregisteret, etter at søknaden blir innvilget. Stemmer det?

«Når det gjelder antallet og hvilke trossamfunn som har tilgang, så kan Skattedirektoratet til kontrollformål få dette fra kunderegisteret til tjenesteleverandøren Evry for å se til at de som har tilgang fyller vilkårene», lyder svaret fra Harald Hammer.

Vi spør i hvilken grad kontroller utføres via Evry, men blir avvist med at spørsmålet er unntatt offentligheten.

«Våre kontrollmetoder er naturlig nok unntatt offentlighet, jf §24 i Offentleglova, men foregår på et formålstjenlig nivå», hevder underdirektøren.

– Hva anser dere som «et formålstjenlig nivå? spør vi.

Men nei. «Når det gjelder Skatteetatens saksbehandling og kontrollrutiner/nivå er det som tidligere opplyst unntatt offentlighet.»

– Hva med politiattest?

– I hvor stor grad sjekkes at trossamfunn er reelle, og ikke dekke for noe annet?

«Om trossamfunnene er reelle sjekkes ved søknadsbehandlingen», kan Hammer fortelle.

Hva med politiattest? Må de som blir gitt tilgang til den norske befolkningens fødselsnummer vise fram politiattest, for å sikre at ikke tidligere straffedømte kan fiske ut informasjon fra Folkeregisteret? Blir ledere og styremedlemmer i trossamfunn på noen måte kontrollert, ønsker vi å vite.

Det vil ikke Hammer svare på. Han mener dette ikke angår offentligheten.

– Hva med hemmelige adresser?

Hva med folk som bor på hemmelig adresse? Kan trossamfunnene få oppgitt den hemmelige adressen?

«Nei», er svaret fra presseavdelingen.

Hvorfor trenger egentlig trossamfunn tilgang til Folkeregister-søk, spør vi.

«Behovet vil være å føre et korrekt medlemsregister. Hvorfor det er nødvendig er et spørsmål for Kulturdepartementet som er ansvarlig for Lov om trudomssamfunn og ymist anna og Lov om tilskott til livssynssamfunn.»

– Kan de ikke bare spørre sine egne medlemmer om fødselsnummer og andre data?

«Ja, men om det vil gi et forskriftsmessig medlemsregister er en annen sak»

– Human-Etisk Forbund har gjennom flere år bevist at man kan håndtere store medlemsmasser uten tilgang til Folkeregister-søk?

«Det har ikke vi noen kommentar til.»

Likebehandling

Selv om vi ikke blir så mye klokere av svarene fra Skattedirektoratet, forstår vi at prinsippet om likebehandling er viktig. Det kan være med på å forklare hvorfor så mange trossamfunn har potensiell tilgang til informasjon som ofte blir oppfattet som sensitiv. Den norske kirke har tilgang til fødselsnummer, og da må også de andre trossamfunnene få det.

Den norske kirke bruker fødselsnummer blant annet til å melde inn barn til foreldre som fra før av er medlemmer. Det kan kirken gjøre uten å spørre foreldrene selv, nettopp fordi de henter fødselsnummeret direkte fra Folkeregisteret. Praksisen er hjemlet i norsk lov (tilhørigordningen).

Kunne Den katolske kirken blitt stoppet tidligere?

Hva så med Oslo katolske bispedømme? Dersom Skattedirektoratet hadde gode kontrollrutiner kunne de kanskje ha stoppet misbruket tidligere, for eksempel ved å sjekke datatrafikken? Og hva skjedde etter at pressen begynte å skrive om kirkens innmelding av intetanende mennesker?

– Undersøkte Skattedirektoratet hvordan katolikk-ledelsen brukte sin Folkeregister-tilgang? Vurderte Skattedirektoratet å stoppe kirkens mulighet til å hente ut opplysninger?

«Spørsmålene dine berører kontrollrutiner, som vi som tidligere har sagt ikke ønsker å kommentere, fordi vi ikke kan avdekke våre kontrollrutiner», skriver underdirektør Hammer i sitt svar.

Fritanke.no har stilt Kulturdepartementet spørsmål om hvorfor trossamfunn trenger tilgang til Folkeregistersøk og hvorfor ikke trossamfunn kan følge Human-Etisk Forbunds praksis. Vi har til tross for flere purringer foreløpig ikke fått svar.

Se bildet større

I hvilken grad myndighetene fører kontroll over trossamfunns tilgang til Folkeregisteret, vil ikke underdirektør i SKattedirektoratet, Harald Hammer, oppgi – spørsmålet er unntatt offentligheten:
«Våre kontrollmetoder er naturlig nok unntatt offentlighet, jf §24 i Offentleglova, men foregår på et formålstjenlig nivå», svarer han. FOTO: NTB Scanpix

Fakta

Dette kan tros- og livssynssamfunn søke på i Folkeregisteret:

Søk kan utføres på én person av gangen. Søkeren må fra før av være identifisert med enten navn og fødselsdato, navn og fødselsnummer eller fullt navn og informasjon om adresse og bosted.

Da kan følgende opplysninger hentes ut om enkeltindivider: Fødselsnummer, navn, adresser (unntatt adresser som er underlagt taushetsplikt), postnummer/-sted, bostedskommune og registreringsstatus (bosatt, utvandret, død)

(Kilde: Skattedirektoratet)

Så enkelt er det å etablere et trossamfunn

Alle kan i prinsippet opprette et trossamfunn og registrere det hos Fylkesmannen. Alle har rett til å drive religiøs virksomhet alene eller sammen med andre; og alle kan danne et trossamfunn i henhold til «Lov om trudomssamfunn og ymist anna».

Et trossamfunn kan bli registrert når det ikke med sin lære eller sitt arbeid kommer i strid med loven. De trenger kun å melde fra til Fylkesmannen med informasjon om:

Trossamfunnets fullstendige navn og adresse

Trosbekjennelse og lære

Oppbygging, virksomhet og utbredelse

Navnet til hvert styremedlem

Navn og arbeidsområde til hver prest og forstander

De forskriftene som trossamfunnet har om formål, om hvem som kan høre til samfunnet, om stemmerett, om talsmenn for samfunnet, om tjenestemenn, om endringer i vedtekter og om oppløsning og liknende

(Kilde: Fylkesmannen i Buskerud)

Siste nytt i Nyheter

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!