Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Aksjon for livsynsfrihet i skolen var historisk, da livssynsminoritetene organiserte seg mot innføringen av KRL-faget. Her holder tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gunnar Lingås, appell.
 Foto: Arkivfoto

Aksjon for livsynsfrihet i skolen var historisk, da livssynsminoritetene organiserte seg mot innføringen av KRL-faget. Her holder tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gunnar Lingås, appell. Foto: Arkivfoto

20 år siden NOUen «Identitet og dialog» som ga KRL-faget:

– Kom for tidlig, og på feil grunnlag

Bente Sandvig i HEF mener historien gjentar seg, og viser til at det ikke var for lite kristendom menneskerettighetsdomstolen var bekymret for.

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2015 kl 23:01

Søndag var det 20 år siden det såkalte Pettersen-utvalget la frem rapporten «Identitet og Dialog. Kristendomskunnskap, livssynskunnskap og
religionsundervisning»
, som ledet frem til et nytt religionsfag i skolen – KRL-faget (Kristendom, religion og livssyn) – fra høsten 1997, som i 2008 ble RLE (Religion, livssyn og etikk) og nå skal hete KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk).

Ikke tatt med på råd

Fritanke.no har snakket med fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund om hvordan hun opplevde prosessen rundt rapporten, etterspillet og fagets plass i skolen i dag.

– Jeg husker av at det var en følelse av å ikke bli tatt med på råd. Man hadde hoppet over noe viktig, nemlig at formålsparagrafen der det sto at skolen skulle hjelpe foreldrene med å gi barna en kristen moralsk oppseding. Den lå fortsatt som et grunnleggende premiss for faget. Det var den samme formålsparagrafen som åpnet veien for et alternativt livssynsfag, sier Sandvig og fortsetter:

– Rapporten gikk utenom det og forsøkte å lage et felles fag. Det tror jeg var veldig mye av grunnen til at det ble så sterke protester. Vi hadde en fagtradisjon i livssynsfaget, som hadde verdifulle bidrag til en mye mer likeverdig undervisning enn det gamle kristendomsfaget. Opplevelsen var at den fagtradisjonen ble ofret, og så skulle alle inn i det som vitterlig ble kalt et utvidet kristendomsfag.

Hun trekker videre frem metodikken som kritikkverdig. Og da særlig i form av det «innenfra-perspektivet» rapporten fremmet gjennom oppfatningen av det først er ved å kjenne sin egen religion en kan gå i dialog med andre.

– Dette perspektivet var forstått som majoritetens religion. Det var som et vaksinasjonsprogram.

Prematurt fag

Selve rapporten – og utfallet av utvalgets arbeid – kom også overraskende på. Det hadde rett nok versert rykter i forkant, men hun hadde ikke ventet at det ville være under en Arbeiderparti-regjering et slikt fag ville innføres.

– Jeg ser behovet for en felles arena, men KRL-faget var ikke egnet til å være en slik arena. Det var prematurt. Faget slik det ble fremlagt kom for tidlig og på feil grunnlag. Det var den gang ikke politisk vilje til å skape de virkemidlene som kunne gi et fellesfag.

– Gudmund Hernes (statsråd i 1995, red.anm) lykkes likevel delvis med intensjonen om forening. Han klarte forene alt som kunne krype å gå av livssynsminoriteter mot faget. Det var historisk, men det var kanskje ikke den foreningen han hadde tenkt seg.

Foreningen organiserte seg i Aksjon for Livssynsfrihet i Skolen. Dette ble senere til Samarbeidsrådet for tros og livssynsamfunn, og inkluderer så vel Islamsk råd, som Det mosaiske trossamfunn og Human-Etisk Forbund, i dag også Den norske kirke.

– Vi delte alle opplevelsen av at dette var majoritetens fag. Jeg har vanskelig for å dele Erling Pettersens syn på faget som ordinært skolefag. Det er det eneste i skolen som har en egen lovparagraf, og der skolen er lovpålagt å være lojal. Faget var på ingen måte på livssynsminoritetenes premisser.

– Vi nådde ikke frem med våre motforestillinger, hverken når det gjaldt fritak, rammebetingelser eller menneskerettslig. Faget ble et offer for politiske kompromisser.

Vant i Strasbourg

Faget ble tatt til retten av flere foreldrepar, noen støttet av Human-Etisk Forbund, andre av Islamsk råd, som ga seg etter den første runden i retten. Foreldrene tapte i alle norske rettsinstanser, men fikk medhold både i FNs menneskerettighetskomité i 2004 og i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007. Kristen formålsparagraf, overvekt av kristendom og praktiske problemer med delvis fritak var blant årsakene til at KRL-faget ble dømt. Det var etter dette faget endret navn til RLE.

– Menneskerettighetsdomstolen så at faget hadde sprikende intensjoner om dialog, og vi fikk medhold både i komiteen og i domstolen. Men igjen ble det kompromisset. Faget endret rett nok navn, men lite annet ble endret.

– Etter dommen fikk så vi den utrolig pussige situasjonen at det fortsatt var begrenset adgang til fritak fra aktiviteter som foreldrene, eller barna selv når de var gamle nok, opplevde som utøvelse av en annen religion. Men det skulle jo ikke skje religionsutøvelse i det faget lenger, etter presiseringen i loven om at det skulle være «objektivt, kritisk og pluralistisk».

Sandvig er derfor ikke enig i at faget nå er omtrent der det skal være. Hun viser til at det i læreplanen ble bare mindre justeringer.

– Jeg satt i utvalget som kom med forslag til endringer, og jeg tok dissens ettersom det fortsatt var langt ifra et fellesfag. I dialogforståelsen har de hentet mye fra Steinerskolens fortellermetodikk, den såkalte «narrative metoden», der elevene skal være deltakende. Men skal man ha et fellesfag må man også ha mulighet til å holde avstand og distanse til stoffet.

Fremstilles som mangelsykdom

Hun opplever at det i dag er noen flere fagmiljøer enn det var da faget ble lansert som tar opp i seg fagets mer deskriptive sider. Det er likevel ikke her hun ser at skoen trykker når det kommer til utfordringer med dagens religionsundervisning i skolen. Etter hennes syn er det blitt satset nok på kompetanseheving blant lærer de senere årene, slik at det en derimot trenger er en grundig evaluering og gjennomgang av fagets motivasjon.

– Et av problemene med faget er at det er så lite om minoritetene innenfor fagets rammer at du ikke får noe inntrykk av breddene og mangfoldet innenfor de ulike livssynene. For livssynshumanismens del fremstilles denne nærmest som en mangelsykdom mer enn en selvstendig positiv livstolkning.

I de tidligere lærebøkene i faget – som hun var konsulent for – fikk hun redigert bort formuleringer som «Tror ikke på gud, har ingen hellige skrifter, har ingen flotte kirkebygg». Hun opplevde det som livssynet ble bremstilt som om det ikke hadde noe.

– Humanetikken fremsto som et avvik fra normen. Det viser hvor vanskelig prosjektet med å presse alt inn i én mal både var, og er.

– Trenger vi et slikt fag i dag?

– Jeg tror ikke man trenger et slikt fag. Men det er klart man trenger en skole som er bevisst på hvordan den fremmer demokrati, mangfold og sameksistens. Alle elever trenger noe kunnskap om forskjellige religioner og livssyn. De trenger skolen som arena til å lære om dette innenfor trygge rammer.

– Jeg tror det hadde vært mye å hente på å stykke opp faget. Lære dem filosofi og kritisk tenking, etikk for seg og så oppsøkt de store tradisjonene og religionene etter hvert. En må få inn mangfoldet i elevgruppen også. Selv om mange nominelt hører til Den norske kirke, lever de fleste norske barn uten å ha religion som sin fremste identitetsmarkør. Det bør også være med i skolens måte å jobbe med disse spørsmålene på.

Ikke lært av historien

I påvente av disse mulige endringene arbeider hun, og Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn, for at faget slik det er i dag skal få en grundig evaluering. Det har regjeringen ikke signalisert at den er villig til. Og nå – 20 år etter at Pettersen-utvalget la frem sin rapport – opplever hun snarere at historien gjentar seg. For noen knappe uker siden vedtok regjeringen å gjeninnføre K’en i fagnavnet.

– Jeg er veldig skuffet over Torbjørn Røe Isaksen og Høyre. De skryter av at de liker å drive kunnskapsbasert politikk. Vi foreslo å evaluere RLE-faget slik at man kunne se om det var justeringer som var nødvendig både når det gjelder å leve opp til dommen og til kritikken vi har fått. Men igjen opplever vi politiske kompromisser som går på minoritetenes og foreldrenes og elevenes bekostning.

– Det interessante er at bortsett fra KrF, og knapt nok dem, er det ingen som synes KRLE er en god idé. Da synes jeg ikke man har lært særlig mye av historien og det som har skjedd disse tjue årene. Menneskerettighetsdomstolen var ikke bekymret over at det var for lite kristendom i faget. Det var det andre stoffet de var bekymret for om en hadde god nok kvalitet på til å kunne oppnå intensjonen om dialog og fredelig sameksistens.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.