Kokkvold ser ikke behov for norsk gjennomgang

I november 2009 ble to representanter fra anti-vaksinasjonsbevegelsen, som hevder at vaksiner gjør mer skade en gagn, invitert til å diskutere saken med fagfolk. Påstand stod mot påstand. Gir dette inntrykk av uenighet, der det i realiteten er stor enighet? Se debatten her.

Mediene vs. vitenskap:

Kokkvold ser ikke behov for norsk gjennomgang

Per Edgar Kokkvold mener det er en teoretisk fare at medienes nøytralitetskrav fordreier virkeligheten, men oppfatter ikke dette som et problem i Norge. Folkehelse-direktør er uenig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.09.2011 kl 10:18

Se bildet større

– Bevisstheten lever videre når vi dør, kunne NRK fortelle i mai, i en omdiskutert dansk serie.

Se bildet større

Per Edgar Kokkvold er leder i Norsk Presseforbund. FOTO: Wikipedia/Ståle Johnsen

Leder i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, ser ikke noe umiddelbart behov for en presseetisk gjennomgang lik den BBC nylig gjorde. Britene konkluderte med at journalistikkens krav om balanse og nøytralitet ofte fører til at det skapes inntrykk av at det er stor vitenskapelig uenighet om et tema, mens det i realiteten ikke er det.

- Jeg har ikke noe grunnlag for å mene noe om dette, men jeg oppfatter ikke dette som et overordnet og stort problem i norsk presse, selv om det selvsagt syndes her og der. Så derfor ser jeg heller ingen grunn til å utrede dette i Norge, sier Kokkvold til Fritanke.no.

På den ene siden har pressen et ansvar for at det som formidles skal være sant. På den andre siden er de forpliktet til å slippe til dissentere, opprørere og andre som ikke aksepterer etablerte sannheter.

Sannhetskrav vs. utfordre etablerte sannheter

Han understreker at pressen her må balansere mellom to motstridende krav. På den ene siden har pressen et ansvar for at det som formidles skal være sant. På den andre siden er de forpliktet til å slippe til dissentere, opprørere og andre som ikke aksepterer etablerte sannheter.

- Pressen er ifølge Vær varsom-plakaten pålagt å la ulike syn komme til uttrykk. Mediene skal være konfliktsøkende. Dagens etablerte sannheter er jo ikke nødvendigvis morgendagens sannheter. Derfor må dissenterne og opprørerne slippe til. Vi trenger hele tiden kritikk av etablerte sannheter for å komme oss videre. Debatt er alltid bra. Det er argumentene som må avgjøre, sier Kokkvold.

På den andre siden understreker Kokkvold at mediene ikke bør nøre opp motsetninger som i realiteten ikke er der, for å skape overskrifter. Dette kan gå på bekostning av sannhetskravet.

- Jeg forstår godt den bekymringen som kommer til uttrykk i BBC-rapporten. Det er en interessant problemstilling. Det må være grenser for hvor langt man skal gå i å slippe til marginale grupper av konspirasjonsteoretikere og andre med merkelige forestillinger. Grensen går på sannhetskravet. Hvis det som formidles over tid blir usant, har man et problem, sier han.

FHI-direktør: – Dette er et problem i norske medier

Hanne Nøkleby er divisjonsdirektør for smittevern i Folkehelseinstituttet. Hun er enig med BBC- rapporten som slår fast at balansekravet til mediene ofte resulterer i uvitenskapelighet.

– Mediene er opptatt av balanse, og framstiller gjerne to sider av en sak med like mye vekt. Problemet med dette, er at hvis den ene siden har dårlig grunnlag for meningene sine, så får de bedre profilering enn hva de strengt tatt bør ha, sier hun.

Nøkleby nevner debatten rundt MMR-vaksinen for rundt ti år siden som et eksempel. Her ble det framsatt påstander fra den britiske legen Andrew Wakefield om at MMR-vaksinen økte risikoen for autisme. Ingen greide å reprodusere resultatene hans og etterhvert ble det avslørt at Wakefield hadde jukset. Påstandene ble grundig tilbakevist. Til tross for dette fortsetter mange å hevde at MMR-vaksinen fører til autisme.

– Dette er et godt eksempel på hvordan pressen skaper debatt der det i realiteten ikke er noen. Selv lenge etter at påstandene var avvist, fortsatte mediene å ta opp dette, sier Nøkleby.

Et annet eksempel hun trekker fram er såkalt el-følsomhet. Også dette har blitt grundig tilbakevist. Såkalt el-følsomme greier ikke å identifisere stråling fra mobil- og wifinett i blindtester. Dessuten er det fysisk umulig at så svak stråling skal kunne virke inn på menneskekroppen. I Trondheim rapporterte mange om plager da det trådløse nettet i byen på slått på i 2006. Det ingen visste var at da hadde nettet stått på i flere uker allerede, uten at noen hadde meldt om plager.

– Forholdene i Norge er ikke bedre enn i Storbritannia. Jo mer mediene ønsker å selge på store overskrifter, jo større risiko er det for at de overser hva vitenskapen har å si.

Nøklebye synes det kunne ha vært en god ide med en presseetisk bevisstgjøring rundt disse tingene, slik BBC har gjort.

– Forholdene i Norge er ikke bedre enn i Storbritannia. Det hadde derfor vært en god ide med en presseetisk gjennomgang og en bevisstgjøring blant journalistene på disse tingene. Jo mer mediene ønsker å selge på store overskrifter, jo større risiko er det for at de overser hva vitenskapen har å si, sier Nøkleby.

Siste nytt i Nyheter

Sturla Stålsett fornøyd med regjeringens forslag

Sturla Stålsett er uenig med Human-Etisk Forbund. – Regjeringens lovforslag bryter ikke med prinsippet om likebehandling, mener han. Bente Sandvig er skuffet.

– Jesus er julen i et nøtteskall

Professor ved Menighetsfakultet, Heid Leganger-Krogstad, lot det ikke være noen tvil om hva julen handler om på Civitas frokostmøte i dag.

– Hvorfor er det nødvendig å «lære» dette ti ganger?

– Kirkens framstilling av «julesamlingen» på Voss er ikke troverdig, sier Magnhild Marie Bøe-Hansen, organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland.

 
Humanisme ikke anerkjent i amerikansk fengsel, tross forlik

I 2015 inngikk American Humanist Association et forlik med fengselsmyndighetene i USA om at humanisme skal likebehandles med religionene. Likevel fikk Benjamin Espinosa nei.

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.