I november 2009 ble to representanter fra anti-vaksinasjonsbevegelsen, som hevder at vaksiner gjør mer skade en gagn, invitert til å diskutere saken med fagfolk. Påstand stod mot påstand. Gir dette inntrykk av uenighet, der det i realiteten er stor enighet? Se debatten her.

Mediene vs. vitenskap:

Kokkvold ser ikke behov for norsk gjennomgang

Per Edgar Kokkvold mener det er en teoretisk fare at medienes nøytralitetskrav fordreier virkeligheten, men oppfatter ikke dette som et problem i Norge. Folkehelse-direktør er uenig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.09.2011 kl 10:18

Leder i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, ser ikke noe umiddelbart behov for en presseetisk gjennomgang lik den BBC nylig gjorde. Britene konkluderte med at journalistikkens krav om balanse og nøytralitet ofte fører til at det skapes inntrykk av at det er stor vitenskapelig uenighet om et tema, mens det i realiteten ikke er det.

- Jeg har ikke noe grunnlag for å mene noe om dette, men jeg oppfatter ikke dette som et overordnet og stort problem i norsk presse, selv om det selvsagt syndes her og der. Så derfor ser jeg heller ingen grunn til å utrede dette i Norge, sier Kokkvold til Fritanke.no.

På den ene siden har pressen et ansvar for at det som formidles skal være sant. På den andre siden er de forpliktet til å slippe til dissentere, opprørere og andre som ikke aksepterer etablerte sannheter.

Sannhetskrav vs. utfordre etablerte sannheter

Han understreker at pressen her må balansere mellom to motstridende krav. På den ene siden har pressen et ansvar for at det som formidles skal være sant. På den andre siden er de forpliktet til å slippe til dissentere, opprørere og andre som ikke aksepterer etablerte sannheter.

- Pressen er ifølge Vær varsom-plakaten pålagt å la ulike syn komme til uttrykk. Mediene skal være konfliktsøkende. Dagens etablerte sannheter er jo ikke nødvendigvis morgendagens sannheter. Derfor må dissenterne og opprørerne slippe til. Vi trenger hele tiden kritikk av etablerte sannheter for å komme oss videre. Debatt er alltid bra. Det er argumentene som må avgjøre, sier Kokkvold.

På den andre siden understreker Kokkvold at mediene ikke bør nøre opp motsetninger som i realiteten ikke er der, for å skape overskrifter. Dette kan gå på bekostning av sannhetskravet.

- Jeg forstår godt den bekymringen som kommer til uttrykk i BBC-rapporten. Det er en interessant problemstilling. Det må være grenser for hvor langt man skal gå i å slippe til marginale grupper av konspirasjonsteoretikere og andre med merkelige forestillinger. Grensen går på sannhetskravet. Hvis det som formidles over tid blir usant, har man et problem, sier han.

FHI-direktør: – Dette er et problem i norske medier

Hanne Nøkleby er divisjonsdirektør for smittevern i Folkehelseinstituttet. Hun er enig med BBC- rapporten som slår fast at balansekravet til mediene ofte resulterer i uvitenskapelighet.

– Mediene er opptatt av balanse, og framstiller gjerne to sider av en sak med like mye vekt. Problemet med dette, er at hvis den ene siden har dårlig grunnlag for meningene sine, så får de bedre profilering enn hva de strengt tatt bør ha, sier hun.

Nøkleby nevner debatten rundt MMR-vaksinen for rundt ti år siden som et eksempel. Her ble det framsatt påstander fra den britiske legen Andrew Wakefield om at MMR-vaksinen økte risikoen for autisme. Ingen greide å reprodusere resultatene hans og etterhvert ble det avslørt at Wakefield hadde jukset. Påstandene ble grundig tilbakevist. Til tross for dette fortsetter mange å hevde at MMR-vaksinen fører til autisme.

– Dette er et godt eksempel på hvordan pressen skaper debatt der det i realiteten ikke er noen. Selv lenge etter at påstandene var avvist, fortsatte mediene å ta opp dette, sier Nøkleby.

Et annet eksempel hun trekker fram er såkalt el-følsomhet. Også dette har blitt grundig tilbakevist. Såkalt el-følsomme greier ikke å identifisere stråling fra mobil- og wifinett i blindtester. Dessuten er det fysisk umulig at så svak stråling skal kunne virke inn på menneskekroppen. I Trondheim rapporterte mange om plager da det trådløse nettet i byen på slått på i 2006. Det ingen visste var at da hadde nettet stått på i flere uker allerede, uten at noen hadde meldt om plager.

– Forholdene i Norge er ikke bedre enn i Storbritannia. Jo mer mediene ønsker å selge på store overskrifter, jo større risiko er det for at de overser hva vitenskapen har å si.

Nøklebye synes det kunne ha vært en god ide med en presseetisk bevisstgjøring rundt disse tingene, slik BBC har gjort.

– Forholdene i Norge er ikke bedre enn i Storbritannia. Det hadde derfor vært en god ide med en presseetisk gjennomgang og en bevisstgjøring blant journalistene på disse tingene. Jo mer mediene ønsker å selge på store overskrifter, jo større risiko er det for at de overser hva vitenskapen har å si, sier Nøkleby.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon