Klart ikke-religiøs polarhelt

Fridtjof Nansen fikk en borgerlig, ikke-religiøs gravferd på statens regning i 1930. FOTO: Norsk folkemuseum/Henrik Christian Neupert

Fridtjof Nansen 150 år:

Klart ikke-religiøs polarhelt

Fridtjof Nansen avviste skarpt at det finnes et åndelig nivå, eller en ”sjel” som lever videre etter døden. Han mente også at moralen utelukkende må baseres på menneskelig fornuft.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.10.2011 kl 10:38

Det er spesielt i artikkelen Min tro, skrevet i 1929, året før han døde, at dagens 150-årsjubilant, Fridtjof Nansen, setter skapet på plass overfor det han opplever som "overtro".

– Å tillate vår tro, vårt livssyn, å bli tyrannisert på bud og befaling, enten ulogisk eller ikke, av en annen person, en "Guds profet", har intet å gjøre med moral eller godhet, skriver Nansen i Min tro.

I Min tro, argumenterer Nansen for at en person som velger sine handlinger ut fra frykt for straff, ikke nødvendigvis er overbevist om at dette er "den naturlige, gode og rette ting å gjøre". Et slikt syn på moral er amoralsk, mener han.

– Dette er det motsatte av moral, fordi vi underkaster oss et fremmed despoti. (...) Slike bud er levninger fra tider da menneskene trodde på krigsguder, guder for hevn og belønning (...). I våre dager kunne man vente at vi skulle ha vokst ut over slik overtro, skrev Nansen.

Han syntes heller at menneskets moral burde bygge på prinsipper som betraktes som riktige og rettferdige, basert på den menneskelige fornuft.

– Vi har intet annet til å lede oss enn våre iakttakelser, det vil si vår vitenskapelige
undersøkelse, og vår logiske tenkning, slo Nansen fast.

– Vi har intet annet til å lede oss enn våre iakttakelser, det vil si vår vitenskapelige
undersøkelse, og vår logiske tenkning.

Det finnes ikke noen "sjel" uavhengig av legemet

Lenger ut i artikkelen Min tro, avviser Nansen at det er noen forskjell på ånd og materie, noe som er en helt nødvendig forutsetning i de aller fleste religioner.

– Den påstand at sjelen vedblir å leve etter oppløsningen av legemet og dets organer, ved hvis prosesser den fremkom, står i så skarp motsetning til all fornuft at den ikke kan behandles som et vitenskapelig problem, konstaterte Nansen.

– Den påstand at sjelen vedblir å leve etter oppløsningen av legemet, (...) står i skarp motsetning til all fornuft.

Han var med andre ord en motstander av den dualismen som ligger til grunn for religiøse livssyn, nemlig at det eksisterer to "virkelighetsnivåer"; den materielle/fysiske og den sjelelige/åndelige. For Nansen fantes det bare ett virkelighetsnivå; det materielle/fysiske.

– Hvor livet begynner, begynner sjelens liv, og når livet ender, ender sjelens liv, skrev Nansen, som for øvrig fikk en borgerlig, ikke-religiøs gravferd på statens regning i 1930.

– En søt kristen glasur

Human-Etisk Forbund og Nansenskolen på Lillehammer har i lang tid hatt litt ulike syn på hvordan Fridtjof Nansens forhold til religion bør forstås. Representanter fra HEF har ment at Nansenskolen urettmessig har tilranet seg Fridtjof Nansens navn. Allerede i 1953 uttalte Human-Etisk Forbunds grunnlegger, Kristian Horn, at Nansenskolen urettmessig hadde annektert Nansen.

– Nansen er okkupert allerede og har fått en søt kristen glasur på Lillehammer, sa Horn i 1953.

Nansenskolen ble blant annet grunnlagt av den liberale teologen og kristne humanisten Kristian Schjelderup, og har hele tiden hatt et definert kristen-humanistisk ståsted.

Da Fritanke.no snakket med Arne Christian Stryken fra Nansenskolen i 2007, vedgikk han at Nansens livssyn lå svært nært det HEF har i dag, men advarte likevel forbundet til å gjøre Nansen til ”en av sine”.

– Human-Etisk Forbund bør være forsiktige med å trykke Nansen for tett til sitt bryst. En av årsakene er at HEF ikke eksisterte i Nansens levetid. Det blir derfor litt for etterpåklokt å si at "Nansen ville ha støttet oss" når mannen er død og ikke kan snakke for seg selv, uttalte Stryken.

Han understreket at det likevel ikke er noen tvil om at den humanismen Nansen stod for i stor grad sammenfaller med den ikke-religiøse humanismen som for eksempel Human-Etisk Forbund står for i dag.

Stryken reserverer seg mot å betegne Nansen som ateist, til tross for at han eksplisitt avviste eksistensen av et åndelig nivå, og velger heller å kalle ham ”agnostiker”.

Mye slapp lutherdom

Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, hadde imidlertid et annet syn på saken.

– Det er åpenbart at Nansens livssyn i stor grad sammenfaller med det HEF står for i dag. Det gjelder mange av de norske åndshøvdingene, som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson, sa Hagtvet til Fritanke.no.

– Det er åpenbart at Nansens livssyn i stor grad sammenfaller med det HEF står for i dag. Det gjelder mange av de norske åndshøvdingene, som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson.

Han slo også fast at det er alt for lite oppmerksomhet rundt Nansens livssyn.

– Fritenkertradisjonen er grovt nedvurdert i Norge. Vi har en tradisjon som er dominert av mye slapp lutherdom, og da blir det behagelig å underkommunisere slike ting om våre nasjonalhelter, konstaterte Bernt Hagtvet.

Les hele Fridtjof Nansens artikkel "Min tro"

Se bildegalleri fra Nansens borgerlige gravferd i 1930 her

Bildeserie

Fra Fridtjof Nansens borgerlige gravferd i mai, 1930 Foto: Universitetsbiblioteket i Oslo
Fra Fridtjof Nansens borgerlige gravferd i mai, 1930 Foto: Universitetsbiblioteket i Oslo
Fra Fridtjof Nansens borgerlige gravferd i mai, 1930 Foto: Norsk folkemuseum/Henrik Christian Neupert
Fra Fridtjof Nansens borgerlige gravferd i mai, 1930 Foto: Norsk folkemuseum/Henrik Christian Neupert
Fra Fridtjof Nansens borgerlige gravferd i mai, 1930 Foto: Norsk folkemuseum/Henrik Christian Neupert
Fra Fridtjof Nansens borgerlige gravferd i mai, 1930 Foto: Norsk folkemuseum/Henrik Christian Neupert
Fra Fridtjof Nansens borgerlige gravferd i mai, 1930 Foto: Norsk folkemuseum/Henrik Christian Neupert

Nansens gravferd i mai, 1930

Fridtjof Nansen ble gravlagt med en borgerlig seremoni i mai 1930. Han tok skarpt avstand fra religiøse livsanskuelser og mente at moralen utelukkende må baseres på menneskelig fornuft.

Se bildet større

I dag rigges det opp til skikkelig Nansen-feiring på Universitetsplassen i Oslo, i anledning polfarerens 150-årsdag. Det var også her han fikk sin borgerlige gravferd i 1930. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Nansen mente at moralen må komme fra menneskelig fornuft, og ikke fra fasttømrede bud:

– Slike bud er levninger fra tider da menneskene trodde på krigsguder, guder for hevn og belønning (...). I våre dager kunne man vente at vi skulle ha vokst ut over slik overtro, skrev Nansen.

Se bildet større

En annen av "landsfedrene", Bjørnstjerne Bjørnson, vendte seg også bort fra religionen og ble ikke-troende.

– Dette har nok vært vanskelig å akseptere for mange, sier Bjørnson-forsker Arnfinn Åslund. Les mer.

Faktaboks

FRIDTJOF NANSEN 150 ÅR

I dag er det 150 år siden polfareren, oppdageren, diplomaten og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen ble født.

I kveld holdes det en stor fest for Nansen på Universitetsplassen i Oslo, samme sted som han ble gravlagt fra i 1930.

Siste nytt i Nyheter

Staten vurderer å droppe prinsipp som sikrer likebehandling

Kulturdepartementet bekrefter at de jobber med et forslag om at antall kirkemedlemmer ikke lenger skal telle med når offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn skal beregnes.

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!