akter å fortsette som før, selv om skolen nå får en ny formålsparagraf."> Klar melding fra kirken: Alt blir som før
Klar melding fra kirken: Alt blir som før

Bjørgvin bispedømme akter å fortsette som før, selv om skolen nå får en ny formålsparagraf.

Klar melding fra kirken: Alt blir som før

Ifølge Bjørgvin bispedømme er det ingen tvil. De nye formålsparagrafene får ingen praktiske konsekvenser. Skolegudstjenestene kan gå som før.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.11.2008 kl 14:29

I prosessen rundt de nye formålsparagrafene i skolen, har det vært diskutert om prosessen vil få noen praktiske konsekvenser. Vil det for eksempel bli vanskeligere å argumentere for gudstjenester i skolens regi, hvis man formulerer nye og mer livssynsnøytrale paragrafer?

Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile er blant de som har ment at Bostad-utvalgets forslag vil gjøre det vanskeligere å arrangere julegudstjenester. Det mener også SVs Snorre Valen. Begge var medlemmer av Bostad-utvalget.

- Alt blir som før

Men nå, etter at stortingspolitikerne enstemmig ble enige om nye formålsformuleringer som, i langt større grad en Bostand-utvalgets forslag, legger vekt på "den kristne, nasjonale kulturarven", later det til at spørsmålet er avklart. Tradisjonen med julegudstjenester kan fortsette som før.

Slik er det i hvert fall hvis vi skal troen pressemelding datert 14.11. fra Bjørgvin bispedømme.

Her hevdes det at den nye formålsparagrafen ikke medfører noen endringer i forhold til hvordan det har vært før.

- Det er ingen ting ved den nye formålsparagrafen som tilsier at man ikke skulle kunne ha skolegudstenester. Den nye formålsformuleringen gir god dekning for å jobbe som man alltid har gjort, skriver bispedømmet.

Pressemeldingen viser til det enstemmige, nye forslaget som sier at "opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon".

- Skolegudstenester vil, som før, bidra til å formidle kristen tradisjon og kulturarv, understrekes det fra Bjørgvin bispedømme.

Derfor mener de at kirken "med stort frimod" fortsatt kan samarbeide med skoler og barnehager.

- Kirken har kompetanse på områder som inngår i generell læreplan og læreplanar i enkelte fag. For eksempel kan kirken gi av sine kunnskapar om og erfaringar med livsrite, kunst og symboluttrykk, lokalhistorie, salme- og songtradisjonar, krisehandtering, sorg og død, etikk, hevdes det i pressemeldingen.

Ikke like enkelt med Bostad

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er ikke overrasket over signalene fra kirken.

- Jeg tror ikke det ville ha vært like enkelt for dem å tolke Bostad-utvalgets forslag til formålsparagrafer på denne måten. Men nå bruker de selvsagt det nye forslaget for alt hva det er verdt. Det viser at forliket på Stortinget faktisk har realpolitiske konsekvenser. Dette er ikke bare flisespikking om småformuleringer, sier Sandvig.

Hun synes det er trist at de nye formålsparagrafene gir lærerne tvetydige signaler.

- Problemet med de nye formålsparagrafene er at de ikke representerer noe veivalg. Paragrafene kan tolkes i ulike retninger, og dermed gir de ikke noe styringssignal. Jeg synes skolene og lærerne hadde fortjent bedre, sier Sandvig.

Hun synes den tradisjonen Norge har for tett samarbeid mellom kirke og skole, burde borge for at man fikk en ny paragraf som satte langt klarere og entydige grenser rundt et slikt samarbeid.

- For å endre tunge tradisjoner må man være tydelig. Bostad-utvalget var et skritt i riktig retning, mens den løsningen vi nå har fått kan tolkres i alle retninger. Det er skuffende, sier hun.

- Mener du at skolen fortsatt har en "kristen formålsparagraf"?

- Det er i hvert fall en paragraf der kristendommen gies en tydelig forrang. Kristendommen kommer først, og så kommer alt det andre liksom som en følge av dette. Det er vanskelig å kalle dette livssynsnøytralt, sier Sandvig.

Slutt på skolegudstjenester i Lillehammer

Til tross for at Bjørgvin bispedømme mener alt bør fortsette som før, er det også områder som nå vil bryte med det gamle.

Vårt Land skriver i dag om at skolesjefen og rektorene i Lillehammer kommune har bestemt at skolene ikke lenger skal legge til rette for skolegudstjenester.

- Elever kan føle et press til å delta på slike arrangement, selv om det eksisterer alternative tilbud. Flertallet i skoleledelsen i kommunen mener derfor at en julegudstjeneste i skoletiden ikke er nødvendig, sier Arne Olstad til Vårt Land. Han er rektor ved Hammartun ungdomsskole på Lillehammer .

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Se bildet større

De nye formålsparagrafene fører ikke til noen endringer i etablerte tradisjoner, skal vi tro Bjørgvin bispedømme.

Siste nytt i Nyheter

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!