Bjørgvin bispedømme akter å fortsette som før, selv om skolen nå får en ny formålsparagraf.

Klar melding fra kirken: Alt blir som før

Ifølge Bjørgvin bispedømme er det ingen tvil. De nye formålsparagrafene får ingen praktiske konsekvenser. Skolegudstjenestene kan gå som før.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.11.2008 kl 14:29

I prosessen rundt de nye formålsparagrafene i skolen, har det vært diskutert om prosessen vil få noen praktiske konsekvenser. Vil det for eksempel bli vanskeligere å argumentere for gudstjenester i skolens regi, hvis man formulerer nye og mer livssynsnøytrale paragrafer?

Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile er blant de som har ment at Bostad-utvalgets forslag vil gjøre det vanskeligere å arrangere julegudstjenester. Det mener også SVs Snorre Valen. Begge var medlemmer av Bostad-utvalget.

- Alt blir som før

Men nå, etter at stortingspolitikerne enstemmig ble enige om nye formålsformuleringer som, i langt større grad en Bostand-utvalgets forslag, legger vekt på "den kristne, nasjonale kulturarven", later det til at spørsmålet er avklart. Tradisjonen med julegudstjenester kan fortsette som før.

Slik er det i hvert fall hvis vi skal troen pressemelding datert 14.11. fra Bjørgvin bispedømme.

Her hevdes det at den nye formålsparagrafen ikke medfører noen endringer i forhold til hvordan det har vært før.

- Det er ingen ting ved den nye formålsparagrafen som tilsier at man ikke skulle kunne ha skolegudstenester. Den nye formålsformuleringen gir god dekning for å jobbe som man alltid har gjort, skriver bispedømmet.

Pressemeldingen viser til det enstemmige, nye forslaget som sier at "opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon".

- Skolegudstenester vil, som før, bidra til å formidle kristen tradisjon og kulturarv, understrekes det fra Bjørgvin bispedømme.

Derfor mener de at kirken "med stort frimod" fortsatt kan samarbeide med skoler og barnehager.

- Kirken har kompetanse på områder som inngår i generell læreplan og læreplanar i enkelte fag. For eksempel kan kirken gi av sine kunnskapar om og erfaringar med livsrite, kunst og symboluttrykk, lokalhistorie, salme- og songtradisjonar, krisehandtering, sorg og død, etikk, hevdes det i pressemeldingen.

Ikke like enkelt med Bostad

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er ikke overrasket over signalene fra kirken.

- Jeg tror ikke det ville ha vært like enkelt for dem å tolke Bostad-utvalgets forslag til formålsparagrafer på denne måten. Men nå bruker de selvsagt det nye forslaget for alt hva det er verdt. Det viser at forliket på Stortinget faktisk har realpolitiske konsekvenser. Dette er ikke bare flisespikking om småformuleringer, sier Sandvig.

Hun synes det er trist at de nye formålsparagrafene gir lærerne tvetydige signaler.

- Problemet med de nye formålsparagrafene er at de ikke representerer noe veivalg. Paragrafene kan tolkes i ulike retninger, og dermed gir de ikke noe styringssignal. Jeg synes skolene og lærerne hadde fortjent bedre, sier Sandvig.

Hun synes den tradisjonen Norge har for tett samarbeid mellom kirke og skole, burde borge for at man fikk en ny paragraf som satte langt klarere og entydige grenser rundt et slikt samarbeid.

- For å endre tunge tradisjoner må man være tydelig. Bostad-utvalget var et skritt i riktig retning, mens den løsningen vi nå har fått kan tolkres i alle retninger. Det er skuffende, sier hun.

- Mener du at skolen fortsatt har en "kristen formålsparagraf"?

- Det er i hvert fall en paragraf der kristendommen gies en tydelig forrang. Kristendommen kommer først, og så kommer alt det andre liksom som en følge av dette. Det er vanskelig å kalle dette livssynsnøytralt, sier Sandvig.

Slutt på skolegudstjenester i Lillehammer

Til tross for at Bjørgvin bispedømme mener alt bør fortsette som før, er det også områder som nå vil bryte med det gamle.

Vårt Land skriver i dag om at skolesjefen og rektorene i Lillehammer kommune har bestemt at skolene ikke lenger skal legge til rette for skolegudstjenester.

- Elever kan føle et press til å delta på slike arrangement, selv om det eksisterer alternative tilbud. Flertallet i skoleledelsen i kommunen mener derfor at en julegudstjeneste i skoletiden ikke er nødvendig, sier Arne Olstad til Vårt Land. Han er rektor ved Hammartun ungdomsskole på Lillehammer .

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...