Wikipedia."> Kjemper mot streng indonesisk blasfemilov

Ahmadiyya-islam er en avart av islam som blir sterkt forfulgt i Indonesia. Ahmadiyya er ikke blant de seks godkjente religionene, og blir sett på som kjetteri. I Norge er det 1500 Ahmadiyya-muslimer. Bildet viser en Ahmadiyya-moske i London. Foto: Wikipedia.

Kjemper mot streng indonesisk blasfemilov

En indonesisk lov fra 1965 tillater bare seks religioner i landet. Resten sees på som kjetteri. Nå skal loven prøves mot landets grunnlovsfestede religionsfrihet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.01.2013 kl 10:44

Den indonesiske grunnloven fra 1945 garanterer alle innbyggere trosfrihet.

Men 20 år senere, i 1965, kom det en lov som strammer grepet. Den tillater bare seks religioner i landet: Islam, protestantisme, katolisisme, buddhisme, hinduisme og konfusianisme.

De fem første ble nedfelt da loven ble vedtatt i 1965. Konfusianismen kom inn senere etter påtrykk fra Indonesias tidligere president Abdurrahman Wahid.

Alle andre religioner og trossystemer regnes som vantro og kjetteri. Dette skaper store problemer for de innbyggerne som ikke vedkjenner seg noen av de seks godkjente religionene.

Tidligere måtte alle innbyggere oppgi til staten hvilken av de seks religionene til tilhørte, men fra 2006 opphørte dette kravet. Nå er det tillatt å ikke krysse av i noen av boksene.

- Føltes sikkert riktig i 1965

Nå prøver en lang rekke menneskerettighetsaktivister med ulik trosbakgrunn å få fjernet loven. De har gått sammen i alliansen Advocacy Alliance for Freedom of Religion. I disse dager starter en høring i det indonesiske rettssystemet for å finne ut hva som skal veie tyngst; blasfemiloven fra 1965 eller religionsfriheten i Grunnloven.

Choirul Anam, som skal være advokat for alliansen, håper blasfemiloven fra 1965 blir opphevet.

- Loven er sterkt diskriminerende og i strid med det demokratiske sinnelaget som preger Indonesia i dag. I dag tror vi på betingelsesløs religionsfrihet. Alle religiøse grupper må behandles likt, men, på grunn av denne loven, fører staten i dag dessverre en politikk som setter religiøse grupperinger opp mot hverandre, sier Anam til Jakarta Post.

Han legger til at blasfemiloven sikkert føltes riktig i 1965 da Sukarno kjempet for å holde landet samlet, men at den i dag er fullstendig utdatert.

Bekymret for "ubegrenset religionsfrihet"

Islam er den største religionen i Indonesia med 88 prosent av befolkningen. Selv om en rekke muslimer er med i kampen for å få opphevet blasfemiloven, er det også muslimske trossamfunn som i første rekke kjemper for å beholde den.

Dette gjelder både landets største muslimske trossamfunn Nahdlatul Ulama, samt de mer militante muslimske grupperingene The Islamic Defenders Front og Hizbut Tahrir. Alle disse har meldt seg som sterke motstandere av å endre blasfemiloven fra 1965.

- Det vil gjøre mer skade enn nytte å endre loven. Jeg regner med at retten vil avvise dette. Vi må være i stand til å skille mellom demokrati og moralsk avvik, sier leder for Nahdlatul Ulama, Hasyim Muzadi, ifølge Jakarta Post.

Ledere for Islamic Defenders Front og Hizbut Tahrir bruker sterkere ord:

- Dette er et forsøk på å ødelegge islam, sier de.

Islamistene får sterk støtte fra Indonesias minister i religiøse spørsmål, Suryadharma Ali.

- Hvis klagerne får medhold, er jeg redd det vil sette i gang en ubegrenset religionsfrihet her i landet. Folk vil kunne grunnlegge religioner, endre hellige bøker og danne sekter som de vil, sa en bekymret minister nylig på et møte i regjeringspartiet PPP, ifølge Jakarta Post.

Ali frykter at denne ubegrensede religionsfriheten vil skape sosial uro, ettersom "religiøst troende" vil komme til å reagere mot den blasfemien som en slik lovendring vil utløse.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Batman er ateist

Batman er ateist

Bruce Wayne rydder tvilen av banen i den siste utgave av tegneserien.

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...