Wikipedia."> Kjemper mot streng indonesisk blasfemilov
Kjemper mot streng indonesisk blasfemilov

Ahmadiyya-islam er en avart av islam som blir sterkt forfulgt i Indonesia. Ahmadiyya er ikke blant de seks godkjente religionene, og blir sett på som kjetteri. I Norge er det 1500 Ahmadiyya-muslimer. Bildet viser en Ahmadiyya-moske i London. Foto: Wikipedia.

Kjemper mot streng indonesisk blasfemilov

En indonesisk lov fra 1965 tillater bare seks religioner i landet. Resten sees på som kjetteri. Nå skal loven prøves mot landets grunnlovsfestede religionsfrihet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.01.2013 kl 10:44

Se bildet større

Ifølge loven finnes det bare seks religioner i Indonesia, og slik er fem av dem fordelt. Kartet er hentet fra Wikipedia.

Faktaboks

- Hvis klagerne får medhold, er jeg redd det vil sette i gang en ubegrenset religionsfrihet her i landet.

Indonesias minister for religion, Suryadharma Ali

Den indonesiske grunnloven fra 1945 garanterer alle innbyggere trosfrihet.

Men 20 år senere, i 1965, kom det en lov som strammer grepet. Den tillater bare seks religioner i landet: Islam, protestantisme, katolisisme, buddhisme, hinduisme og konfusianisme.

De fem første ble nedfelt da loven ble vedtatt i 1965. Konfusianismen kom inn senere etter påtrykk fra Indonesias tidligere president Abdurrahman Wahid.

Alle andre religioner og trossystemer regnes som vantro og kjetteri. Dette skaper store problemer for de innbyggerne som ikke vedkjenner seg noen av de seks godkjente religionene.

Tidligere måtte alle innbyggere oppgi til staten hvilken av de seks religionene til tilhørte, men fra 2006 opphørte dette kravet. Nå er det tillatt å ikke krysse av i noen av boksene.

- Føltes sikkert riktig i 1965

Nå prøver en lang rekke menneskerettighetsaktivister med ulik trosbakgrunn å få fjernet loven. De har gått sammen i alliansen Advocacy Alliance for Freedom of Religion. I disse dager starter en høring i det indonesiske rettssystemet for å finne ut hva som skal veie tyngst; blasfemiloven fra 1965 eller religionsfriheten i Grunnloven.

Choirul Anam, som skal være advokat for alliansen, håper blasfemiloven fra 1965 blir opphevet.

- Loven er sterkt diskriminerende og i strid med det demokratiske sinnelaget som preger Indonesia i dag. I dag tror vi på betingelsesløs religionsfrihet. Alle religiøse grupper må behandles likt, men, på grunn av denne loven, fører staten i dag dessverre en politikk som setter religiøse grupperinger opp mot hverandre, sier Anam til Jakarta Post.

Han legger til at blasfemiloven sikkert føltes riktig i 1965 da Sukarno kjempet for å holde landet samlet, men at den i dag er fullstendig utdatert.

Bekymret for "ubegrenset religionsfrihet"

Islam er den største religionen i Indonesia med 88 prosent av befolkningen. Selv om en rekke muslimer er med i kampen for å få opphevet blasfemiloven, er det også muslimske trossamfunn som i første rekke kjemper for å beholde den.

Dette gjelder både landets største muslimske trossamfunn Nahdlatul Ulama, samt de mer militante muslimske grupperingene The Islamic Defenders Front og Hizbut Tahrir. Alle disse har meldt seg som sterke motstandere av å endre blasfemiloven fra 1965.

- Det vil gjøre mer skade enn nytte å endre loven. Jeg regner med at retten vil avvise dette. Vi må være i stand til å skille mellom demokrati og moralsk avvik, sier leder for Nahdlatul Ulama, Hasyim Muzadi, ifølge Jakarta Post.

Ledere for Islamic Defenders Front og Hizbut Tahrir bruker sterkere ord:

- Dette er et forsøk på å ødelegge islam, sier de.

Islamistene får sterk støtte fra Indonesias minister i religiøse spørsmål, Suryadharma Ali.

- Hvis klagerne får medhold, er jeg redd det vil sette i gang en ubegrenset religionsfrihet her i landet. Folk vil kunne grunnlegge religioner, endre hellige bøker og danne sekter som de vil, sa en bekymret minister nylig på et møte i regjeringspartiet PPP, ifølge Jakarta Post.

Ali frykter at denne ubegrensede religionsfriheten vil skape sosial uro, ettersom "religiøst troende" vil komme til å reagere mot den blasfemien som en slik lovendring vil utløse.

Siste nytt i Nyheter

Stadig færre amerikanere mener gudstro er nødvendig for god moral

«Good without a god» er slagordet til Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA. Nye tall tyder på at de er i ferd med å få gjennomslag.

Brun-Pedersen oppgitt over gjentatt feilinformasjon om Human-Etisk Forbund fra KrF

– KrF er systematisk uredelige og tillegger oss meninger vi ikke har, sier HEFs pressesjef.

HEF frykter ikke vigselkonkurranse fra kommunene

Ny ekteskapslov gir kommunene ansvar for borgerlig vigsel fra nyttår. Seremonisjef i HEF tror ikke det vil påvirke antallet som velger Humanistisk vigsel.

 
– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vedtok fredag ettermiddag å videreføre arbeidet med konfirmasjonsbok. Dermed er Humanist Forlag sikret de neste fem årene.

Trond Enger ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Kommer fra stilling som generalsekretær i Venstre.