Normalt skal det være hemmelig valg. Men i Kirkevalget ble det ikke brukt valgavlukker. Dermed "satt alle rundt et bord og kryssa i vei", forteller Kristin Larsen.

Kirkevalget: Åpen avkryssing, uvitende valgfunksjonærer

- Lokalet hadde ingen stemmeavlukker. De som skulle stemme satt rundt et bord og kryssa i vei, forteller Kristin Larsen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.09.2009 kl 14:10

I går skrev Fritanke.no om at alfabetet har hatt avgjørende betydning for utfallet av valget i Den norske kirke.

Valgforsker Frank Aarebrots dom over kirkevalget er nådeløs. Han karakteriserer det som en gedigen fiasko og et "fullstendig amatørmessig gjennomført DDR-valg". Saken har blitt fulgt opp av en rekke medier.

I dag har Fritanke.no fått en henvendelse som kan få Aarebrot til å ta i bruk enda sterkere ord, om mulig.

Det ble nemlig ikke brukt valgavlukker under kirkevalget mange steder. Kristin Larsen, som stemte i kirkevalget ved Persbråten videregående skole i Oslo, hadde ingen problemer med å se hva de andre velgerne stemte.

- Lokalet hadde ingen stemmeavlukker. De som var i lokalet og skulle stemme satt rundt et bord og kryssa i vei. Både andre velgere og representantene i valglokalet kunne se hva velgerne stemte, forteller hun i en e-post til Fritanke.no.

Heller ikke på Fritanke.nos runde på valgdagen, observerte vi noen valgavlukker i kirkevalglokalene.

Funksjonær mente man ikke trengte å krysse av

Kristin Larsen ble også skuffet da hun prøvde å spørre en av funksjonærene hvordan man skulle stemme.

- Damen jeg snakket med virket svært usikker. Hun mente blant annet at det ikke var nødvendig å gjøre noen avkryssinger på valgseddelen til Bisepedømmerådet, forteller hun.

- På toppen av kransekaken kommer KIFO og MF!

Frank Aarebrot har lagt inn en kommentar til Johannes Strømstads innlegg på Verdidebatt.no. Strømstad var den som først regnet ut hvordan alfabetet har spilt inn på kirkevalgresultatet.

I innlegget tar Aarebrot opp et annet forhold, nemlig at det er Stiftelsen kirkeforskning (KIFO) og Menighetsfakultetet (MF) som skal evaluere kirkevalget.

Aarebrot betviler sterkt at disse institusjonene har den rette kompetansen til å gjøre dette.

- Så toppen av kransekaken. Hvem skal evaluere denne skandalen? Jo, Stiftelsen kirkeforskning (KIFO) og Menighetsfakultetet! All respekt for disse auguste (sic.) institusjoner med utvilsom teologisk og kirkehistorisk ekspertise, men hvilken dokumentert valgforskningskompetanse besitter de? spør Aarebrot.

- MF finner ingenting i Bibelen om valgordninger

I dag uttaler Aarebrot seg også til P4 om saken. Her understreker han at MF neppe vil finne mye om valgordninger i Bibelen.

- Det står mye bra i Bibelen, men disse bibeltro menneskene i Menighetsfakultetet vil finne lite om valgordninger i denne boken, sier han til P4.

Aarebrot mener også at kultur og kirkeminister Trond Giske bør gripe inn og kjenne valget ugyldig.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon