Kirkerådet advarer mot aktiv påmelding, HEF er skuffet

Kirkerådet synes det er best om det legges til grunn at alle skal i kirken, slik at koblingen mellom skolegang og kirkegang opprettholdes. FOTO: Kirken.no

Kirkerådet advarer mot aktiv påmelding, HEF er skuffet

– Helt misforstått, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.01.2016 kl 17:29

Se bildet større

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, mener kirken har misforstått når de framstiller det som om skolegudstjenester er en del av det generelle kulturelle arbeidet ved skolen. Hun minner om at staten bare sier at gudstjenester kan arrangeres innenfor gitte retningslinjer. FOTO: HEF

Se bildet større

Les hele brevet fra Kirkerådet her.

I et brev til Kunnskapsdepartementet datert i går, advarer Den norske kirke v/Kirkerådet mot aktiv, likestilt påmelding til skolegudstjenester.

Utdanningsdirektoratet gikk ut med en anbefaling om dette i november i fjor.

Kirkerådet liker ikke denne anbefalingen. I brevet skriver de at «anbefalingen bryter med den etablerte forståelsen om at skolegudstjenesten er en del av det generelle kulturelle arbeidet ved skolen begrunnet i læreplanen».

For å underbygge dette standpunktet viser de til boken «Kirkebesøk, skolegudstjenester og høytidsvandringer» (IKO-forlaget 2009), der det blant annet heter at en praksis med likeverdig aktiv påmelding «ikke i tråd med prinsippet om at skolegudstjenesten er en del av skolens ordinære opplegg».

Les hele brevet her.

Det var Vårt Land som først omtalte denne saken.

HEF: – Kirken framstiller det feil

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er skuffet og overrasket over utspillet til Den norske kirke.

– Ja, dette var virkelig overraskende og skuffende. Kirken avslører en merkelig rolleforståelse. De går svært langt i å hevde at adgangen skoler har til å takke ja når kirken inviterer til skolegudstjeneste, er noe skolen skal gjøre, og at det er begrunnet i læreplanen.

Dette er helt misforstått, mener Sandvig.

Hun viser til at det er en helt avgjørende motsigelse i Kirkerådets brev når de skriver at den statlige anbefalingen om aktiv påmelding «bryter med den etablerte forståelsen av at skolegudstjenesten er en del av det generelle kulturelle arbeidet ved skolen» (vår utheving).

– Men Utdanningsdirektoratet sier jo ikke noe om det. De skriver bare at skolene kan gjennomføre gudstjenester. De kommer altså ikke med noe pålegg. Det er et valg skolene har, hvis de forholder seg til retningslinjene som er gitt, poengterer Sandvig.

– IKO støtter aktiv påmelding de også

Sandvig viser også til at IKO – tidligere «Institutt for kristen oppseding» -, som kirken viser til, selv har beveget seg videre fra den linja som Kirkerådet tillegger dem.

– I sin høringsuttalelse til Stålsett-utvalget gikk også IKO inn for aktiv påmelding, i likhet med Barneombudet, Utdanningsforbundet, Human-Etisk Forbund og ikke minst et samlet Stålsett-utvalg, der Den norske kirke var godt representert, sier Sandvig.

– Hvilket prinsipp?

Fagsjefen synes det er merkelig at kirken viser til det som et «prinsipp» om at skolegudstjenesten skal være en del av skolens ordinære undervisningsopplegg.

– Hva er dette? Det finnes ikke noe slikt prinsipp. Skolene ved rektor har selv ansvaret for hvordan målene i læringsplanen skal oppfylles. Mange av dem vil mene at det finnes langt mer inkluderende måter å lære elevene om Den norske kirkes rolle på, enn ved å ta med en del av elevflokken på julegudstjeneste hvert eneste år, sier hun.

Ikke tillatt som del av KRLE

Hun minner om at det ikke er tillatt å ha gudstjenester som en del av KRLE-faget – det faget der elevene blant annet skal lære om religioner og livssyn.

– Derfor er det merkelig at kirken uten videre legger til grunn at gudstjenester i Den norske kirkes regi skal være en del av skolens generelle aktivitet, sier hun.

Sandvig minner om hva en gudstjeneste er, i henhold til Kirken selv.

«Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud.»

Hun synes ikke den offentlige skolen bør ha noe med et slikt arrangement å gjøre.

– Som et minimum, må det kreves aktiv påmelding og et aktivt valg mellom to likeverdige alternativer for i det hele tatt å godta praksisen med å invitere skoleelever til å bruke skoletid på religionsutøving i et trossamfunns regi, sier hun.

Sandvig synes det er merkelig om ikke Den norske kirke ser dette, men er glad for en tydeliggjøring av at skole er skole, og kirke er kirke, og at dette er to ulike roller man ivaretar.

Vi har ikke fått kontakt med Kirkerådet for en uttalelse i dag.

Siste nytt i Nyheter

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.

Islamsk Råd foreslo selv å ta en pause fra STL

STL har kommet med skarp kritikk av IRN og skal ha fremmet et forslag om suspensjon fra rådet. Men i STLs rådsmøte i går kveld var det IRN selv som foreslo at de tar en pause.

 
Frykter Humanist forlag ryker hvis konfirmasjonsbok kuttes

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund skal fredag ta stilling til om humanistiske konfirmanter fortsatt skal få en bok som del av kurset - en utgivelse som er Humanist Forlags finansielle fundament.

– Hva er det Human-Etisk Forbund tenker på?

– For oss i Foreningen Skepsis er Humanist Forlag viktig, men som HEF-medlem kan jeg ikke skjønne at det ikke er minst like viktig for Human-Etisk Forbund å beholde et forlag med sitt verdigrunnlag, sier Christopher Dragnes Norderhaug.

Mener homøopati i Norge er hardt rammet av skepsis

En «religiøs og naiv tiltro til vitenskap» har fått fotfeste i Norge, mener daglig leder i Norges Naturmedisinsentral. I tillegg har staten gjort det vanskeligere å få tak i homøopatiske midler.