Kirken vil rense urolige hus

FOTO: Istockphoto

Kirken vil rense urolige hus

Den norske kirken i ferd med å åpne for en egen liturgi eller ritual som blant annet kan brukes dersom det oppstår ”uro” i hus.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.04.2012 kl 15:42

Se bildet større

Svein Arne Lindø er leder i Kirkerådet. FOTO: Den norske kirke

Se bildet større

Asbjørn Dyrendal, professor i religionshistorie FOTO: Arnfinn Pettersen

Den norske kirken i ferd med å åpne for en egen liturgi eller ritual som blant annet kan brukes dersom det oppstår ”uro” i hus. Liturgien bygger på et ritual for ”rensing av hus og hjem” som har vært i bruk av kirken i nordsamiske områder siden 2007. Mens dette ved første øyekast kan virke som en form for eksorsisme, mener professor i religionshistorie Asbjørn Dyrendal ved NTNU at det ikke er fullt så enkelt:

- Det er litt både og. Begrunnelsen for liturgien inkluderer en kort diskusjon om eksorsismebegrepet og eksorsismeforståelse, og inviterer til en viss grad til at man også kan se det i lys av dette, selv om det ikke er det man helst vil at den skal være. Ser du på selve liturgien, hvordan den er utformet og innholdet i den, så er den veldig tydelig på at dette handler om å ønske Guds velsignelse over hus, hjem og de som bor der. Det er ingen ting eksplisitt utdrivende i ritualet i det hele tatt, eller noe som tar for seg onde ånder eller vanskelige ting. Fokuset ligger på lys og fred og Guds kjærlighet.

En beroligende Gud

I et intervju med Vårt Land vil ikke Svein Arne Lindø, leder for Kirkerådet, ta stilling til om fenomenene som kommer inn under begrepet ”uro” skal betraktes som objektivt eksisterende eller ikke, men sier at ”når et menneske kjenner seg urolig mener jeg at Guds ord og bønn kan virke betryggende og beroligende”.

Til Fritanke.no sier Lindø at fokuset på ritualet som en form for eksorsisme i stor grad er medieskapt, og henger sammen med den ”engledebatten” som har funnet sted i kjølvannet av prinsesse Märthas ”engleskole” og fjernsynsprogrammer som ”Åndenes Makt”, som til sammen har ført til en økt interesse for temaet. Han er også med på at denne interessen har vært med å aktualisere behovet for en slik liturgi:

Aktualiserende engledebatt

- Den har vært i bruk en god stund i Nord-Norge, men behovet har nok blitt aktualisert i kjølvannet av engledebatten og ulike fjernsynsprogrammer.
Han presiserer likevel at det ikke dreier seg om noen anerkjennelse av overnaturlige fenomener som spøkelser:

- Dette er ikke et utdrivelsesritual, det er rettet mot personer som føler uro enten denne er knyttet til en livssituasjon eller til et sted.

Asbjørn Dyrendal mener også at innføringen av den nye liturgien må sees i forbindelse med en økt interesse for denne typen fenomener, og at den uttrykker en tvetydighet og en usikkerhet fra kirken omkring hva den skal mene om slike fenomener.

- Det er en måte for en kirke som ikke er helt sikker på hva den mener om denne typen fenomener, å møte en etterspørsel i ulike miljøer på. Denne etterspørselen har nok kommet i forlengelse av TV-serien Åndenes Makt og alle spøkelseshusene i media. Fordi kirken har erfaring fra Nord-Norge, kan den svare på etterspørselen etter denne typen kirkelige handlinger med å lage noe for hele landet.

Siste nytt i Nyheter

Sturla Stålsett fornøyd med regjeringens forslag

Sturla Stålsett er uenig med Human-Etisk Forbund. – Regjeringens lovforslag bryter ikke med prinsippet om likebehandling, mener han. Bente Sandvig er skuffet.

– Jesus er julen i et nøtteskall

Professor ved Menighetsfakultet, Heid Leganger-Krogstad, lot det ikke være noen tvil om hva julen handler om på Civitas frokostmøte i dag.

– Hvorfor er det nødvendig å «lære» dette ti ganger?

– Kirkens framstilling av «julesamlingen» på Voss er ikke troverdig, sier Magnhild Marie Bøe-Hansen, organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland.

 
Humanisme ikke anerkjent i amerikansk fengsel, tross forlik

I 2015 inngikk American Humanist Association et forlik med fengselsmyndighetene i USA om at humanisme skal likebehandles med religionene. Likevel fikk Benjamin Espinosa nei.

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.