FOTO: Istockphoto

Kirken vil rense urolige hus

Den norske kirken i ferd med å åpne for en egen liturgi eller ritual som blant annet kan brukes dersom det oppstår ”uro” i hus.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.04.2012 kl 15:42

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Svein Arne Lindø er leder i Kirkerådet. FOTO: Den norske kirke

Se bildet større

Asbjørn Dyrendal, professor i religionshistorie FOTO: Arnfinn Pettersen

Den norske kirken i ferd med å åpne for en egen liturgi eller ritual som blant annet kan brukes dersom det oppstår ”uro” i hus. Liturgien bygger på et ritual for ”rensing av hus og hjem” som har vært i bruk av kirken i nordsamiske områder siden 2007. Mens dette ved første øyekast kan virke som en form for eksorsisme, mener professor i religionshistorie Asbjørn Dyrendal ved NTNU at det ikke er fullt så enkelt:

- Det er litt både og. Begrunnelsen for liturgien inkluderer en kort diskusjon om eksorsismebegrepet og eksorsismeforståelse, og inviterer til en viss grad til at man også kan se det i lys av dette, selv om det ikke er det man helst vil at den skal være. Ser du på selve liturgien, hvordan den er utformet og innholdet i den, så er den veldig tydelig på at dette handler om å ønske Guds velsignelse over hus, hjem og de som bor der. Det er ingen ting eksplisitt utdrivende i ritualet i det hele tatt, eller noe som tar for seg onde ånder eller vanskelige ting. Fokuset ligger på lys og fred og Guds kjærlighet.

En beroligende Gud

I et intervju med Vårt Land vil ikke Svein Arne Lindø, leder for Kirkerådet, ta stilling til om fenomenene som kommer inn under begrepet ”uro” skal betraktes som objektivt eksisterende eller ikke, men sier at ”når et menneske kjenner seg urolig mener jeg at Guds ord og bønn kan virke betryggende og beroligende”.

Til Fritanke.no sier Lindø at fokuset på ritualet som en form for eksorsisme i stor grad er medieskapt, og henger sammen med den ”engledebatten” som har funnet sted i kjølvannet av prinsesse Märthas ”engleskole” og fjernsynsprogrammer som ”Åndenes Makt”, som til sammen har ført til en økt interesse for temaet. Han er også med på at denne interessen har vært med å aktualisere behovet for en slik liturgi:

Aktualiserende engledebatt

- Den har vært i bruk en god stund i Nord-Norge, men behovet har nok blitt aktualisert i kjølvannet av engledebatten og ulike fjernsynsprogrammer.
Han presiserer likevel at det ikke dreier seg om noen anerkjennelse av overnaturlige fenomener som spøkelser:

- Dette er ikke et utdrivelsesritual, det er rettet mot personer som føler uro enten denne er knyttet til en livssituasjon eller til et sted.

Asbjørn Dyrendal mener også at innføringen av den nye liturgien må sees i forbindelse med en økt interesse for denne typen fenomener, og at den uttrykker en tvetydighet og en usikkerhet fra kirken omkring hva den skal mene om slike fenomener.

- Det er en måte for en kirke som ikke er helt sikker på hva den mener om denne typen fenomener, å møte en etterspørsel i ulike miljøer på. Denne etterspørselen har nok kommet i forlengelse av TV-serien Åndenes Makt og alle spøkelseshusene i media. Fordi kirken har erfaring fra Nord-Norge, kan den svare på etterspørselen etter denne typen kirkelige handlinger med å lage noe for hele landet.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse