Den norske kirke har signert en 25 millioners kontrakt med Making Waves. De håper pengene vil komme i neste års statsbudsjett. Les pressemeldingen fra Kirken. FOTO: Kirken.no

Kirken vil ha 25 millioner til nye nettsider

Den norske kirke har i to år brukt store ressurser på å planlegge nye nettsider. Nå er kontrakten underskrevet, men staten sier nei.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.03.2013 kl 11:15

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Kommunikasjonsdirektør i Kirken, Trude Evenshaug, har ikke annet valg enn å be staten om å få penger til nye nettsider, forklarer hun. Som offentlig forvaltningsenhet har ikke Den norske kirke lov til å spare seg opp fond eller ta opp lån.

Den norske kirke er ikke fornøyd med nettsidene sine. De savner også et intranett til kirkens ansatte og frivillige. I to år har Kirkerådet jobbet med en anbudsprosess for å velge ut leverandør til nye eksterne og interne nettsider. Valget har falt på Oslo-firmaet Making Waves. 25 millioner skal det koste. Kontrakten ble undertegnet onsdag.

Problemet er bare at kirken ikke har penger til å få jobben gjort. Staten sa nei til å gi kirken 25 millioner til nye nettsider i fjor høst. Nå håper kirken departementet vil være rausere i neste års statsbudsjett.

– Vi vet jo ikke, men vi håper vi får penger til dette i 2014, sier kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke, Trude Evenshaug, til Fritanke.no.

Nettsider må bevilges særskilt

Men hvorfor må kirken ha ekstrabevilgning for å skaffe seg nye nettsider? Har ikke den store, rike kirken penger til dette?

– Nei, det har vi ikke, konstaterer Evenshaug.

Hun forklarer at Den norske kirke er en fullstendig integrert del av statsforvaltningen. Oppmykningen av statskirkeordningen i 2012 har ikke endret på hvordan pengene bevilges.

– Vi har ikke mulighet til å bygge oss opp fond og vi kan ikke ta opp lån. Det vi får hvert år i statsbudsjettet, er bevilgninger til drift og til spesifiserte investeringer. Nye nettsider er et stort investeringsprosjekt, og må bevilges særskilt. Slik er det for alle offentlige forvaltningsorganer. Hvis vi ikke bruker opp de pengene vi får, blir de dratt inn igjen. Slik er det, forklarer hun.

Kommunikasjonsdirektøren understreker at hvis kirken hadde vært fristilt fra staten, som Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene, så ville ikke dette ha vært noe problem. Da kunne kirken ha tatt opp lån eller for eksempel tatt penger fra et oppspart investeringsfond. Men det får de altså ikke lov til i dag.

– Er det ikke et sjansespill å bruke penger på å utrede og forberede et så stort prosjekt når dere ikke kan være sikker på å få finansiering?

– Det kan du si, men vi sparer tid på denne måten. Vi sitter ikke med en gedigen regning vi ikke får betalt. Vi har betalt alt vi skylder. Men vi har ikke penger til å sette igang selve jobben. Det er vanlig innenfor offentlig forvaltning å gå fram på denne måten, forklarer Evenshaug.

Oppdatert 1.3.13:
Flere lesere har spurt hvorfor ikke kirken kan bruke midler fra Opplysningsvesenets fond, som forvalter kirkens eiendommer og skal tilgodese kirkelige formål. Problemet er bare at "kirkens eiendommer" er det samme som statens eiendommer. Det er departementet som bestemmer om og evt. hvor mye penger Kirken kan få fra fondet.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse