Kirken vil ha 25 millioner til nye nettsider

Den norske kirke har signert en 25 millioners kontrakt med Making Waves. De håper pengene vil komme i neste års statsbudsjett. Les pressemeldingen fra Kirken. FOTO: Kirken.no

Kirken vil ha 25 millioner til nye nettsider

Den norske kirke har i to år brukt store ressurser på å planlegge nye nettsider. Nå er kontrakten underskrevet, men staten sier nei.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.03.2013 kl 11:15

Se bildet større

Kommunikasjonsdirektør i Kirken, Trude Evenshaug, har ikke annet valg enn å be staten om å få penger til nye nettsider, forklarer hun. Som offentlig forvaltningsenhet har ikke Den norske kirke lov til å spare seg opp fond eller ta opp lån.

Den norske kirke er ikke fornøyd med nettsidene sine. De savner også et intranett til kirkens ansatte og frivillige. I to år har Kirkerådet jobbet med en anbudsprosess for å velge ut leverandør til nye eksterne og interne nettsider. Valget har falt på Oslo-firmaet Making Waves. 25 millioner skal det koste. Kontrakten ble undertegnet onsdag.

Problemet er bare at kirken ikke har penger til å få jobben gjort. Staten sa nei til å gi kirken 25 millioner til nye nettsider i fjor høst. Nå håper kirken departementet vil være rausere i neste års statsbudsjett.

– Vi vet jo ikke, men vi håper vi får penger til dette i 2014, sier kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke, Trude Evenshaug, til Fritanke.no.

Nettsider må bevilges særskilt

Men hvorfor må kirken ha ekstrabevilgning for å skaffe seg nye nettsider? Har ikke den store, rike kirken penger til dette?

– Nei, det har vi ikke, konstaterer Evenshaug.

Hun forklarer at Den norske kirke er en fullstendig integrert del av statsforvaltningen. Oppmykningen av statskirkeordningen i 2012 har ikke endret på hvordan pengene bevilges.

– Vi har ikke mulighet til å bygge oss opp fond og vi kan ikke ta opp lån. Det vi får hvert år i statsbudsjettet, er bevilgninger til drift og til spesifiserte investeringer. Nye nettsider er et stort investeringsprosjekt, og må bevilges særskilt. Slik er det for alle offentlige forvaltningsorganer. Hvis vi ikke bruker opp de pengene vi får, blir de dratt inn igjen. Slik er det, forklarer hun.

Kommunikasjonsdirektøren understreker at hvis kirken hadde vært fristilt fra staten, som Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene, så ville ikke dette ha vært noe problem. Da kunne kirken ha tatt opp lån eller for eksempel tatt penger fra et oppspart investeringsfond. Men det får de altså ikke lov til i dag.

– Er det ikke et sjansespill å bruke penger på å utrede og forberede et så stort prosjekt når dere ikke kan være sikker på å få finansiering?

– Det kan du si, men vi sparer tid på denne måten. Vi sitter ikke med en gedigen regning vi ikke får betalt. Vi har betalt alt vi skylder. Men vi har ikke penger til å sette igang selve jobben. Det er vanlig innenfor offentlig forvaltning å gå fram på denne måten, forklarer Evenshaug.

Oppdatert 1.3.13:
Flere lesere har spurt hvorfor ikke kirken kan bruke midler fra Opplysningsvesenets fond, som forvalter kirkens eiendommer og skal tilgodese kirkelige formål. Problemet er bare at "kirkens eiendommer" er det samme som statens eiendommer. Det er departementet som bestemmer om og evt. hvor mye penger Kirken kan få fra fondet.

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

 
Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Annonse
Annonse
Annonse