Frosta kirke i Nord-Trøndelag. FOTO: Wikimedia commons @ NAPkjersti - Kj. Lie

Kirken frykter fremtiden – alle tall er negative

Stadig færre går til gudstjenester, og snittalderen for prestene her i landet blir høyere. Siden 2005 har besøkstallene på kirkens gudstjenester falt med en million.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Lavere gudstjenestedeltakelse og presterekruttering er de største truslene mot Kirken i Kirkerådets egen risikovurdering, skriver Vårt Land.

I fjor var den totale gudstjenestedeltakelsen 6,7 millioner fordelt på 70.000 gudstjenester. Fra 2014 til 2015 var det 2,1 prosent færre deltakere på gudstjenestene i Den norske kirke.

Sammenlignet med 2005 representerer 2015-tallene en nedgang på nær én million deltakere.

– Situasjonen er ytterst alvorlig, her kreves det strategier og handling for å minimere risikoen, sier Paul Erik Wirgenes, direktør i Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling.

Samtidig er 29 prosent av presteskapet i Den norske kirke over 60 år. Innen 2025 vil alle disse være pensjonister. Dermed forsvinner 374 prester ut av et jobbmarked som allerede sliter med rekrutteringsproblemer. Samtidig er 30 prosent av presteskapet mellom 50 og 59 år. En stor andel i denne gruppen vil også gå av med pensjon i løpet av de neste ti årene.

– Ut fra den forventede avgangen og tilgangen på nye studenter, vil rekrutteringskrisen øke. Krisen gjelder ikke bare prestestillinger, men også for andre stillingskategorier i kirken, sier Wirgenes. (©NTB)

Se mer kirkestatistikk her.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse