Kirken får ikke alle pengene sine med en gang. Staten holder tilbake en reserve.

Fra denne posten i Statsbudsjettet holder staten tilbake en liten sum som kirken må søke spesielt for å få tilgang til. Sist søkte de om å få dekket utgifter til bispeinnvielse i Nordland. Nå står det ca. 400.000 kroner igjen.

Kirken får ikke alle pengene sine med en gang. Staten holder tilbake en reserve.

– Viser at staten fortsatt har en tung hånd på rattet, mener Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.04.2016 kl 16:21

Se bildet større

Kristin Mile synes det er merkelig at staten ikke lar kirken disponere hele summen politikerne har bevilget til dem, men er glad for at det forhåpentligvis blir en slutt på dette fra 2017.

I mars søkte Sør-Hålogaland bispedømme av Den norske kirke om en ekstrabevilgning fra staten på 543.400 kroner for å feire bispedømmets nye biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes. «Tilpasning av bispekåpen inkl. spennen» kostet 85.000 kroner. Resten var reiseutgifter, overnatting og bespisning for gjestene.

Overfor Vårt Land reagerte generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, på prinsippet om at kirken tydeligvis kan komme til staten å be om mer penger på denne måten, mens tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke må klare seg med de pengene de har.

Bevilges til kirken, men de får ikke pengene

Et annet spørsmål man kan stille seg er hvor vanlig det er at kirken spør om ekstra penger fra staten på denne måten, og ikke minst om dette er penger som kommer med i beregningsgrunnlaget for støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Kommunikasjonsrådgiver i Kulturdepartementet, Ketil Frøland, svarer et klart ja på det siste spørsmålet, overfor Fritanke.no. Pengene som kirken fikk til bispefeiringen var allerede bevilget til kirken, men holdt tilbake, får vi vite. Dermed er pengene med i beregningsgrunnlaget, og ikke "nye penger" som kirken har fått etterbevilget.

Når Stortinget hvert å bevilger penger til Den norske kirke i Statsbudsjettet, blir altså en viss sum holdt tilbake av departementet, får vi vite. Hvis kirken vil ha disse pengene, må de søke.

«En svært liten del bevilgningen ikke delt ut med en gang, men disponert av departementet som en reserve», heter det i eposten fra departementet.

Staten vil at kirken skal ha penger til uforutsette utgifter

Kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund følger opp og forklarer at dette er en liten andel av den totale driftsbevilgningen til kirken.

– Hvor mye penger er det snakk om?

– Det jeg har fått vite, er at departementets udisponerte reserve under posten nå utgjør ca. 400.000 kroner, forteller han.

– Hva er begrunnelsen for at departementet holder pengene tilbake?

– Bakgrunnen for at ikke alt tildeles med en gang, er for å kunne dekke særskilte utgiftsbehov som måtte oppstå for Kirkerådet eller et bispedømme uten at dette skal gå for sterkt på bekostning av virksomhetenes vanlige drift, skriver Bjørklund.

Han kan også opplyse om at det snart kan bli en slutt på dette.

– Fra 2017, når Kirkemøtet vil være øverste økonomiske ansvarlige for disponering av midlene, vil det være Kirkemøtet som må vurdere om midlene skal fordeles på virksomhetene med en gang eller om det er fornuftig at sentralleddet har en mindre reserve.

Mile: – Dette må kirken få håndtere selv

Kristin Mile i Human-Etisk Forbund er fornøyd med å høre at pengene er en del av beregningsgrunnlaget, men hun synes det er pussig at kirken ikke selv skal få disponere pengene sine. Hun stusser også på begrunnelsen departementet gir for dette – at pengene blir holdt tilbake for å dekke uforutsette utgifter.

– Dette er overraskende. Vi er da alle nødt til å ta høyde for uforutsette utgifter. Det er jeg ikke i tvil om at kirken klarer å håndtere helt selv uten statens hjelp, på linje med alle oss andre, sier hun.

Mile mener praksisen viser hvordan staten fortsatt har en tung hånd på rattet i styringen av kirken. Hun er imidlertid glad for at det forhåpentligvis bli slutt på denne typen overstyring når kirken blir selvstendig rettssubjekt fra 2017.

Siste nytt i Nyheter

– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok
Trond Enger ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Kommer fra stilling som generalsekretær i Venstre.

 
Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.

Islamsk Råd foreslo selv å ta en pause fra STL

STL har kommet med skarp kritikk av IRN og skal ha fremmet et forslag om suspensjon fra rådet. Men i STLs rådsmøte i går kveld var det IRN selv som foreslo at de tar en pause.