Fra denne posten i Statsbudsjettet holder staten tilbake en liten sum som kirken må søke spesielt for å få tilgang til. Sist søkte de om å få dekket utgifter til bispeinnvielse i Nordland. Nå står det ca. 400.000 kroner igjen.

Kirken får ikke alle pengene sine med en gang. Staten holder tilbake en reserve.

– Viser at staten fortsatt har en tung hånd på rattet, mener Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.04.2016 kl 16:21

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Kristin Mile synes det er merkelig at staten ikke lar kirken disponere hele summen politikerne har bevilget til dem, men er glad for at det forhåpentligvis blir en slutt på dette fra 2017.

I mars søkte Sør-Hålogaland bispedømme av Den norske kirke om en ekstrabevilgning fra staten på 543.400 kroner for å feire bispedømmets nye biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes. «Tilpasning av bispekåpen inkl. spennen» kostet 85.000 kroner. Resten var reiseutgifter, overnatting og bespisning for gjestene.

Overfor Vårt Land reagerte generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, på prinsippet om at kirken tydeligvis kan komme til staten å be om mer penger på denne måten, mens tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke må klare seg med de pengene de har.

Bevilges til kirken, men de får ikke pengene

Et annet spørsmål man kan stille seg er hvor vanlig det er at kirken spør om ekstra penger fra staten på denne måten, og ikke minst om dette er penger som kommer med i beregningsgrunnlaget for støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Kommunikasjonsrådgiver i Kulturdepartementet, Ketil Frøland, svarer et klart ja på det siste spørsmålet, overfor Fritanke.no. Pengene som kirken fikk til bispefeiringen var allerede bevilget til kirken, men holdt tilbake, får vi vite. Dermed er pengene med i beregningsgrunnlaget, og ikke "nye penger" som kirken har fått etterbevilget.

Når Stortinget hvert å bevilger penger til Den norske kirke i Statsbudsjettet, blir altså en viss sum holdt tilbake av departementet, får vi vite. Hvis kirken vil ha disse pengene, må de søke.

«En svært liten del bevilgningen ikke delt ut med en gang, men disponert av departementet som en reserve», heter det i eposten fra departementet.

Staten vil at kirken skal ha penger til uforutsette utgifter

Kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund følger opp og forklarer at dette er en liten andel av den totale driftsbevilgningen til kirken.

– Hvor mye penger er det snakk om?

– Det jeg har fått vite, er at departementets udisponerte reserve under posten nå utgjør ca. 400.000 kroner, forteller han.

– Hva er begrunnelsen for at departementet holder pengene tilbake?

– Bakgrunnen for at ikke alt tildeles med en gang, er for å kunne dekke særskilte utgiftsbehov som måtte oppstå for Kirkerådet eller et bispedømme uten at dette skal gå for sterkt på bekostning av virksomhetenes vanlige drift, skriver Bjørklund.

Han kan også opplyse om at det snart kan bli en slutt på dette.

– Fra 2017, når Kirkemøtet vil være øverste økonomiske ansvarlige for disponering av midlene, vil det være Kirkemøtet som må vurdere om midlene skal fordeles på virksomhetene med en gang eller om det er fornuftig at sentralleddet har en mindre reserve.

Mile: – Dette må kirken få håndtere selv

Kristin Mile i Human-Etisk Forbund er fornøyd med å høre at pengene er en del av beregningsgrunnlaget, men hun synes det er pussig at kirken ikke selv skal få disponere pengene sine. Hun stusser også på begrunnelsen departementet gir for dette – at pengene blir holdt tilbake for å dekke uforutsette utgifter.

– Dette er overraskende. Vi er da alle nødt til å ta høyde for uforutsette utgifter. Det er jeg ikke i tvil om at kirken klarer å håndtere helt selv uten statens hjelp, på linje med alle oss andre, sier hun.

Mile mener praksisen viser hvordan staten fortsatt har en tung hånd på rattet i styringen av kirken. Hun er imidlertid glad for at det forhåpentligvis bli slutt på denne typen overstyring når kirken blir selvstendig rettssubjekt fra 2017.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse