Kirken får ikke alle pengene sine med en gang. Staten holder tilbake en reserve.

Fra denne posten i Statsbudsjettet holder staten tilbake en liten sum som kirken må søke spesielt for å få tilgang til. Sist søkte de om å få dekket utgifter til bispeinnvielse i Nordland. Nå står det ca. 400.000 kroner igjen.

Kirken får ikke alle pengene sine med en gang. Staten holder tilbake en reserve.

– Viser at staten fortsatt har en tung hånd på rattet, mener Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.04.2016 kl 16:21

Se bildet større

Kristin Mile synes det er merkelig at staten ikke lar kirken disponere hele summen politikerne har bevilget til dem, men er glad for at det forhåpentligvis blir en slutt på dette fra 2017.

I mars søkte Sør-Hålogaland bispedømme av Den norske kirke om en ekstrabevilgning fra staten på 543.400 kroner for å feire bispedømmets nye biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes. «Tilpasning av bispekåpen inkl. spennen» kostet 85.000 kroner. Resten var reiseutgifter, overnatting og bespisning for gjestene.

Overfor Vårt Land reagerte generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, på prinsippet om at kirken tydeligvis kan komme til staten å be om mer penger på denne måten, mens tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke må klare seg med de pengene de har.

Bevilges til kirken, men de får ikke pengene

Et annet spørsmål man kan stille seg er hvor vanlig det er at kirken spør om ekstra penger fra staten på denne måten, og ikke minst om dette er penger som kommer med i beregningsgrunnlaget for støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Kommunikasjonsrådgiver i Kulturdepartementet, Ketil Frøland, svarer et klart ja på det siste spørsmålet, overfor Fritanke.no. Pengene som kirken fikk til bispefeiringen var allerede bevilget til kirken, men holdt tilbake, får vi vite. Dermed er pengene med i beregningsgrunnlaget, og ikke "nye penger" som kirken har fått etterbevilget.

Når Stortinget hvert å bevilger penger til Den norske kirke i Statsbudsjettet, blir altså en viss sum holdt tilbake av departementet, får vi vite. Hvis kirken vil ha disse pengene, må de søke.

«En svært liten del bevilgningen ikke delt ut med en gang, men disponert av departementet som en reserve», heter det i eposten fra departementet.

Staten vil at kirken skal ha penger til uforutsette utgifter

Kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund følger opp og forklarer at dette er en liten andel av den totale driftsbevilgningen til kirken.

– Hvor mye penger er det snakk om?

– Det jeg har fått vite, er at departementets udisponerte reserve under posten nå utgjør ca. 400.000 kroner, forteller han.

– Hva er begrunnelsen for at departementet holder pengene tilbake?

– Bakgrunnen for at ikke alt tildeles med en gang, er for å kunne dekke særskilte utgiftsbehov som måtte oppstå for Kirkerådet eller et bispedømme uten at dette skal gå for sterkt på bekostning av virksomhetenes vanlige drift, skriver Bjørklund.

Han kan også opplyse om at det snart kan bli en slutt på dette.

– Fra 2017, når Kirkemøtet vil være øverste økonomiske ansvarlige for disponering av midlene, vil det være Kirkemøtet som må vurdere om midlene skal fordeles på virksomhetene med en gang eller om det er fornuftig at sentralleddet har en mindre reserve.

Mile: – Dette må kirken få håndtere selv

Kristin Mile i Human-Etisk Forbund er fornøyd med å høre at pengene er en del av beregningsgrunnlaget, men hun synes det er pussig at kirken ikke selv skal få disponere pengene sine. Hun stusser også på begrunnelsen departementet gir for dette – at pengene blir holdt tilbake for å dekke uforutsette utgifter.

– Dette er overraskende. Vi er da alle nødt til å ta høyde for uforutsette utgifter. Det er jeg ikke i tvil om at kirken klarer å håndtere helt selv uten statens hjelp, på linje med alle oss andre, sier hun.

Mile mener praksisen viser hvordan staten fortsatt har en tung hånd på rattet i styringen av kirken. Hun er imidlertid glad for at det forhåpentligvis bli slutt på denne typen overstyring når kirken blir selvstendig rettssubjekt fra 2017.

Siste nytt i Nyheter

Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

 
Innsettelse av felthumanist: 40 militærprester sang «Tenke sjæl» tostemt

Ida Helene Henriksen, Norges første felthumanist, ble formelt innsatt i en høytidelig seremoni i går.

Kristne er mest forfulgt i land med kristen majoritet

Muslimer lever i større grad i land der de blir forfulgt, enn kristne, melder Pew Research Center.

Mile: – Vi er positive til forslaget, men har ikke konkludert

Det har oppstått uklarhet om hva Human-Etisk Forbund mener om regjeringens forslag til nasjonalt nikab-forbud. – Dette kom litt feil ut, sier generalsekretær Kristin Mile.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse