Kirken droppet det niende prinsippet

Kirkemøtet har uttalt seg om Stålsett-utvalgets livssynspolitiske prinsipper. De valgte å dempe ønsket om å ha en priviligert posisjon, men har det med i teksten likevel.

Kirken droppet det niende prinsippet

Innstillingen var at Kirken skulle føye et niende livssynspolitisk prinsipp til de åtte Stålsett-utvalget allerede har foreslått. Det skulle styrke tradisjonens og religionens historiske rolle.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.04.2013 kl 12:29

Se bildet større

Det frikirkelige Stålsett-medlemmet Ingunn Folkestad Breistein tar et kraftig oppgjør med kirkens ønske om å være "likere enn andre" på Verdidebatt.no. FOTO: Ansgar teologiske høgskole

Den norske kirke er for likebehandling, men i innstillingen til Kirkemøtets behandling av Stålsett-utvalget var det foreslått et niende prinsipp, i tillegg til Stålsett-utvalgets åtte, som var ment å øke betydningen til tradisjonens og religionens rolle.

Forslaget lød som følger:

«Statens aktive tros- og livssynspolitikk skal i sin utforming også skal ta hensyn til samfunnets kulturelle og historiske identitet – også der denne er av religiøs karakter – så fremt dette ikke bryter med trosfriheten og andre menneskerettigheter».

Medlem i Stålsett-utvalget, Andreas Hompland, kommenterte overfor Fritanke.no at forslaget minnet ham om George Orwells Animal Farm, der Kamerat Napoleon slår fast at «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».

Universitetslektor ved Senter for menneskerettigheter, Tore Lindholm, mente at hvis du vil opprettholde en tradisjon, må du argumentere for den. Det holder ikke bare å slå fast at det er en tradisjon.

– Det er en dårlig tradisjon i kristendommen for å si at "kristne verdier er en god tradisjon", bemerket Lindholm.

Budskapet er med likevel

Det virker som om Kirkemøtet i helga tok kritikken fra Hompland og Lindholm til følge. I vedtaket fra Kirkemøtet er det ikke føyd til noe niende prinsipp.

Men det betyr ikke at kirken helt har sluttet å mene at de tross alt fortjener en viss priviligert posisjon, og at de bør være "likere enn andre".

Innholdet i det niende prinsippet er isteden bakt inn i de innledende merknadene, og i vedtaksteksten fra Kirkemøtet. I vedtaksteksten heter det at, i tillegg til Stålsett-utvalgets åtte prinsipper, som kirken stiller seg bak, så må man også ta hensyn til «landsdekkende tilstedeværelse, oppslutning som majoritetstrossamfunn og bredde i kompetanse». Kirken poengterer også at «historie og kulturell kontekst også bør reflekteres».

I de innledende merknadene gjøres poenget klarere. Her står det at kirkemøtekomiteen ikke er enig med Stålsett-utvalget som konkluderer med at likebehandlingsprinsippet må være overordnet argumenter basert på historiske forhold, hvis det blir konflikt mellom disse to.

– Komiteen mener for det første at dette blir for unyansert, da en helhetlig tros- og livssynspolitikk alltid vil måtte drøfte de ulike prinsippene opp mot hverandre, og – avhengig av sak – vurdere hvilke i en gitt situasjon som bør veie tyngst, heter det i de innledende merknadene fra kirkemøtekomiteen.

"Alt for reduksjonistisk syn på religion"

Kirkemøtekomiteen reagerer også på at Stålsett-utvalget setter likhetstegn mellom ivaretakelse av kristen kultur og «argumenter basert på historiske forhold».

– Når nærmere 90 % av befolkningen i Norge tilhører kristne trossamfunn, blir det lite treffende, heter det fra kirken.

I de innledende merknadene reageres det også på at Stålsett-utvalget definerer religion for smalt. Kirken vil ha en mye bredere og altomfattende definisjon.

– Komiteen mener en stor svakhet ved utvalgets rapport er en overraskende smal tilnærming til og forståelse av religion. For det første synes religion å forstås som en type livssyn, og beskrives som «å bestå av det et menneske mener om de største spørsmålene i livet» og «ha oppfatninger om menneskets plass i tilværelsen og en holdning til sentrale etiske spørsmål».

Dette er en alt for smal definisjon, mener kirken.

For det andre peker kirken det på at Stålsett-utvalget later til å definere religion som summen av aktiviteter i et trossamfunn. Også dette mener Den norske kirke blir helt feil.

– Komiteen mener at dette er et for reduksjonistisk syn på religion. Religion er blant annet også kultur – taus så vel som artikulert, riter, praksiser, tradisjoner, opplevelser, holdninger, emosjoner, sanselige erfaringer, normgrunnlag, verdisystemer og individuelle og kollektive identiteter, heter det.

De legger til at «utvalgets reduksjonistiske tilnærming til religion» ikke bare rammer kristen religion, men også andre religioner.

– De står jo normalt på de svakes side?

Kirkens ønske om å være «likere enn andre» er særlig uttrykt gjennom innlegg i Vårt Land av forfatter Edvard Hoem og biskop Atle Sommerfeldt.

I går fikk de svar fra frikirkelig teolog og førsteamanuensis ved Ansgar teologiske høgskole, Ingunn Folkestad Breistein. Hun var også medlem av Stålsett-utvalget.

Breistein mener det oppsiktsvekkende ikke er hva Stålsett-utvalget har skrevet, men at folk som Hoem og Sommerfeldt kan reagere på denne måten.

– Det oppsiktsvekkende er, etter min mening, ikke hva Stålsett-utvalget har skrevet i sin innstilling, men at menn som Edvard Hoem og Atle Sommerfeldt, som jeg alltid har oppfattet å stå på de svakes side, blir så opprørte når privilegier tas fra den kirke de selv er en del av, skriver hun.

Se hele vedtaket fra Kirkemøtet

Siste nytt i Nyheter

Minst 110 millioner mer til tro og livssyn utenfor Den norske kirke i 2017

Kraftig økning fra 2016 til 2017. I tillegg kommer minst fire milliarder til Den norske kirke.

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

 
Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Annonse
Annonse
Annonse