Kirken behandler ritual for

Lutherske kirker har ingen sterk tradisjon for velsignelse av ting. Det har vært katolikkenes og de ortodokses domene (som her). Men nå ser det ut til at den lutherske statskirken i Norge synes det er riktig å gå i denne retningen.

Kirken behandler ritual for "husrens"

I dag starter kirkemøtet. En av sakene er en ny liturgi "for velsignelse av hus og hjem". Den kan brukes i hus der man "opplever uro, utrygghet eller hendelser som er vanskelig å forklare".

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.04.2013 kl 13:35

Se bildet større

Denne saken skal behandles på kirkemøtet i helga.

Faktaboks

OPPDATERT 16.4.2013:

Kirken vedtok den nye liturgien. Kun en stemte imot.

I Åndenes makt på TVNorge går såkalt klarsynte rundt i kjellere og loft og jager ut sjeler, spøkelser og gjenferd som ikke har fått fred, gjerne til huseiernes store lettelse. Prosedyren kalles gjerne husrens.

Nå kommer Den norske kirke med sin versjon av dette. På Kirkemøtet som starter i dag skal kirken behandle et forslag om en ny liturgi for "velsignelse av hus og hjem". Bakgrunnen er en økende etterspørsel etter denne typen tjeneste fra statskirken i løpet av de siste årene.

Kirken sier ikke at spøkelser finnes

Den norske kirke er veldig nøye med å få fram at den nye liturgien på ingen måte innebærer noen holdninger til hvorvidt hus faktisk er hjemsøkt av ånder og spøkelser. De vil bare hjelpe folk til å få fred.

– Opplevelsen av uro eller hendelser det er vanskelig å forklare gis ingen diagnose i form av teorier om spøkelser, gjenferd eller reinkarnasjoner, energier eller liknende, men man imøtekommer simpelthen bønnen om hjelp mot opplevd uro i huset. (…) Det er Guds ord og bønn og kristne symboler som tas i bruk, heter det i saksutredningen.

Ritualet skal brukes i to tilfeller:

  • Når noen ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres hjem ved innflytting eller ved en annen anledning.
  • Når noen ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme til hus der man opplever uro, utrygghet eller hendelser som er vanskelig å forklare.

Etter innspill fra høringsinstansene, foreslås det en nøktern bruk av symboler som kors og lys i ritualet.

"(Liturgien må) ta på alvor de farer og destruktive krefter som kan gjøre seg gjeldende i et hjem."

Befrielse fra destruktive krefter

Det finnes allerede et ritual for dette i kirken, men det er ikke gjennomarbeidet og godkjent sentralt. Ritualet har sitt opphav i Nordsamisk liturgiutvalg fra 2001, og har senere blitt oversatt til norsk og spredt utover landet. Nå skal altså Kirkemøtet sammenfattes dette i en ny, samlende liturgi.

Ifølge saksutredningen skal den nye liturgien dekke både den gledelige begivenhet det gjerne er å flytte inn i et nytt hus/leilighet, samt situasjonen med uro og utrygghet i hus og hjem.

Men det er viktig at kirken ikke bare skjønnmaler situasjonen. Det kan nemlig også være onde krefter i et hus, konstateres det.

– I begge situasjoner må liturgien også ta på alvor de farer og destruktive krefter som kan gjøre seg gjeldende i et hjem. Bønnen bør være konsentrert om tryggheten ved å være i Guds omsorg og inneholde en bønn om å bli befridd fra det onde, slik som i Fadervår, heter det saksframlegget.

– Kirken er usikker

Da Fritanke.no snakket med professor i religionshistorie Asbjørn Dyrendal om dette for et års tid siden, mente han at innføringen av dette må sees i forbindelse med en økt interesse for denne typen fenomener i samfunnet.

- Det er en måte for en kirke som ikke er helt sikker på hva den mener om denne typen fenomener, å møte en etterspørsel i ulike miljøer på. Denne etterspørselen har nok kommet i forlengelse av TV-serien Åndenes Makt og alle spøkelseshusene i media, mente Dyrendal.

-----------

OPPDATERT 16.4.2013:

Kirken vedtok den nye liturgien. Kun en stemte imot.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.