Kirkemøtet vedtar homofil vigsel, men valgvinnerne må kompromisse

Årets kirkemøtet åpner onsdag denne uken, og homofil vigsel står nok en gang på dagsordenen. Her stemmes det på kirkemøtet i 2015. FOTO: Den norske kirke

Kirkemøtet vedtar homofil vigsel, men valgvinnerne må kompromisse

Kirkemøtet i Trondheim vil åpne for at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirken. Men kirkevalgvinnerne i Åpen folkekirke må akseptere biskopenes ønske om to vigselsliturgier.

Tekst:

Publisert:

Fakta om Kirkemøtet

  • Kirkemøtet er det øverste representative organ i Den norske kirke. Det består av medlemmene i bispedømmerådene og har 116 medlemmer.
  • Kirkemøtet samles en gang i året, som regel i april.
  • Brorparten (65 leke medlemmer) velges direkte under Kirkevalget. I tillegg velges 12 medlemmer ved indirekte valg i menighetsråd. Prester og ansatte er representert med 22 representanter. Landets 12 biskoper møter også på Kirkemøtet i tillegg til fire samiske representanter og en representant for Døvekirken.
  • Kirkemøtet velger også et Kirkeråd, som fungerer som kirkens «regjering» mellom kirkemøtene.
  • I år samles Kirkemøtet i Trondheim fra i dagene 6. til 12. april. Det er ventet at Kirkemøtet i år vil åpne for vigsel av homofile og lesbiske. (©NTB)

Kirkemøtet i Trondheim vil åpne for at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirken. Men kirkevalgvinnerne i Åpen folkekirke må akseptere biskopenes ønske om to vigselsliturgier.

Det er duket for spennende dager i Trondheim når det øverste representative organet i Den norske kirke samles til kirkemøte fra førstkommende onsdag til tirsdag i neste uke. Allerede før delegatene samles, er årets kirkemøte historisk.

– Dette er første gang en gruppering – Åpen folkekirke – er valgt inn på egne lister til kirkemøtet. Tidligere er det bare nominasjonslistenes forslag som har blitt stemt inn, sier sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land til NTB.

– Innkasserer seier

Kollega Vebjørn Selbekk i Dagen er enig i at årets kirkemøte blir historisk.

– Vi går mot en innkassering av den seieren som Åpen folkekirke vant i kirkevalget. Man skal omsette valgseieren i hard kirkepolitisk valuta. Det blir selvfølgelig et historisk vedtak på Kirkemøtet med åpning for vigsel av likekjønnede, sier Selbekk til NTB.

Åpen folkekirke feide inn i menighetsråd og bispedømmeråd over hele landet under kirkevalget i fjor høst. Men på Kirkemøtet har de ikke rent flertall. 42 av Kirkemøtets 116 medlemmer er valgt på lister fra Åpen folkekirke. Grupperingen er samlet i kravet om vigsel av likekjønnede og om mer «kirkedemokrati». Men ut over dette er det uklart hvordan de vil bruke sin makt på Kirkemøtet.

Kompromisser

– Det ligger an til kompromisser både i ekteskapsspørsmålet og i andre saker. Det er ikke gitt at de som er for endringer i vigselsliturgi er for endringer i andre saker, sier forsker Pål Ketil Botvar ved KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning – som har evaluert kirkevalget i en rapport som skal behandles på Kirkemøtet.

I førersetet

Men både religionsforskeren og sjefredaktørene i de to kristne dagsavisene er sikre på at det blir et stort flertall for vigsel av homofile.

– Bispemøtet har satt seg i førersetet i denne saken. Alle biskopene står bak et omforent forslag om at det skal utarbeides en ny liturgi for likekjønnede par, i tillegg til den nåværende liturgien for heterofile som gifter seg i kirken. Mange var forundret over at Åpen folkekirke ikke sto fast på at de vil ha bare én liturgi for alle kirkelige vigsler, men fulgte biskopenes ønske om to liturgier, sier Helge Simonnes.

Flertall

Han tror dette bygger på en realitetsorientering:

– Kirkemøtets forretningsordning er lagt opp slik at hvis Kirkemøtet fatter vedtak i strid med Bispemøtet, så skal biskopene behandle saken på nytt. Dersom Bispemøtet opprettholder sitt vedtak, må altså Kirkemøtet behandle vigselssaken på nytt – og da kreves det to tredjedels flertall i Kirkemøtet for å få gjort et gyldig vedtak.

Det historiske nederlaget etter mange års intens homofilistrid har allerede fått enkelte av misjonsorganisasjonene til å danne egne trossamfunn utenfor Den norske kirke.

– Men foreløpig er det en begrenset oppslutning rundt det. Det er få som melder seg ut, og jeg spår ikke noe stort eksodus. Dette har man allerede hatt halvannet år på å fordøye, sier Vebjørn Selbekk.

Ny leder

Under Kirkemøtet skal det også velges ny leder av Den norske kirkes «regjering» – Kirkerådet. Svein Arne Lindø går av etter å ha vært den øverste lederen i folkekirken siden 2010.

Tidligere statsråd og Senterparti-leder Anne Enger er en av kandidatene. Hun kjemper mot dagens nestleder Kristin Gunleiksrud Raaum og professor ved menighetsfakultetet Harald Hegstad som er den eneste motstanderen av homofile giftermål. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.