Generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, synes ikke Human-Etisk Forbund er en "parasittisk, aggressiv, ureflektert, reduksjonistisk og fattigslig sekt", for å ta noen av skjellsordene som ble slynget i forbundets retning i forrige uke. FOTO: Kirsti Bergh

Kirkeleder forsvarer Human-Etisk Forbund

Generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, kjenner seg dårlig igjen i kritikken som ble rettet mot Human-Etisk Forbund i Vårt Land i forrige uke.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.06.2013 kl 16:12

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Mellomkirkelig råd, der Berit Hagen Agøy er generalsekretær, er et organ under Den norske kirke. De har som oppgave å samordne og fremme kontakten mellom Den norske kirke og utenlandske kirker, og å ivareta forbindelsen med de internasjonale kirkelige organer hvor Den norske kirke er medlem.

Professor Torkel Brekke og statskirkebiskop Atle Sommerfeldt rettet i forrige uke hard kritikk mot Human-Etisk Forbund i den kristne avisa Vårt Land. Brekke mener forbundet er parasittisk og sekt-aktig, mens Sommerfeldt beskyldte HEF for å være aggressive og uten selvinnsikt. Biskopen karakteriserte også det humanistiske livssynet for å være reduksjonistisk og fattigslig.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd, tar Human-Etisk Forbund i forsvar. Hun kjenner seg ikke igjen i karakteristikkene.

– Vår erfaring med lederskapet i Human-Etisk Forbund, er at de opptrer ryddig og konstruktvt. Forbundet kjemper for religionsfrihet, også for Den norske kirke. At HEF er en parasittisk organisasjon som bare lever av å kritisere kirken, kjenner vi oss ikke igjen i, sier generalsekretæren.

Hun mener HEF har spilt en særlig konstruktiv rolle i debatten om stat og kirke, og at forbundet til og med har hjulpet kirken til å se seg i et nytt lys som trossamfunn.

– Ja, jeg mener HEF har hjulpet kirken til å se seg selv klarere som et trossamfunn. Forbundet har gjort det lettere for kirken å få en ryddig holdning til disse tingene, og se sin egen rolle som en del av livssynsmangfoldet i Norge. Det er viktig å se forskjellen på å bekjempe statskirkeordningen og kjempe for livssynslikestilling på den ene siden, og det å kritisere religion på den andre, sier hun.

Agøy legger til at Human-Etisk Forbund selvsagt, som alle andre organisasjoner, har enkeltmedlemmer som sikkert kan passe til Brekkes og Sommerfeldts beskrivelser.

– Alle organisasjoner har et slikt spekter. Men det blir feil å hefte enkeltmedlemmers uttalelser på en hel organisasjon. Jeg uttaler meg om holdningene til HEFs ledelse og styrende organer. Her synes jeg forbundet opptrer ryddig og saklig, sier hun.

Litt fraværende noen ganger

Agøy synes likevel Brekke og Sommerfeldt har noen poeng. Blant annet kunne hun ha ønsket seg et HEF som var tydeligere forsvarere av grunnleggende menneskerettigheter.

– Jeg savner noen ganger forbundet når menneskeverd og miljø står på agendaen. Eksempler på saker her er global oppvarming, asylpolitikk og den aktuelle debatten om romfolket. Her kunne HEF ha spilt en mer aktiv rolle. De blir veldig fraværende, og det er dumt, sier hun.

– Ser du på livssynshumanisme som et fullverdig livssyn?

– Livssynshumanismen står godt på egne bein. Som kristen synes jeg selvsagt ikke et sekulært livssyn er tilstrekkelig, men jeg har full respekt for at sekulære humanister har et annet syn på dette.

Agøy legger til at kristenhumanister har mye til felles med livssynshumanismen.

– Vi har en felles opprinnelse, og det er mye å stå sammen om. Det burde vi gjøre i større grad, sier hun.

– Synes du HEF er for pirkete og kranglete når det kommer til kristne tradisjoner i skolen og ellers i fellesskapsinstitusjonene?

– Nei, generelt sett synes jeg ikke det, men noen ganger tenker jeg at man kanskje kunne ha tatt litt mer hensyn til hvordan ting fungerer i lokalsamfunnet før man kjører gjennom prinsipper som forsåvidt jeg også er enig i.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse