- Etter 22. juli tror jeg vi så hvor viktig kirka er for nordmenn, sier Kirkerådets Svein Arne Lindø til VG, og ber Stoltenberg bevilge flere skattepenger. FOTO: Den norske kirke

Stat-kirkeforliket:

Kirka ber om 25 mill. til pr-kampanje

– Kirka bruker 22. juli som emosjonelt pressmiddel for å åpne statens lommebok, mener Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.03.2012 kl 17:09

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Leder for Kirkerådet, Svein Arne Lindø, uttaler i dag til VG at folk vet for lite om stat- og kirkeforliket i mai, når Stortinget skal vedta nye bestemmelser til grunnloven. Dagens system med statsreligion skal til en viss grad avvikles.

Onsdag 7. mars møtte Statsminister Jens Stoltenberg med landets kirketopper, der kravet om minimum 25 millioner kroner til en storstilt infokampanje ble fremsatt.

- Etter 22. juli tror jeg vi så hvor viktig kirka er for nordmenn, og hvor viktig den kommer til å være. Denne prosessen kan ikke se ut som en skilsmisse med staten. Vi må fortelle at vi kommer til å være her med det samme tilbudet til dem, eller kanskje til og med et enda bedre et, sier Lindø.

Vil fortelle at kirkas fremtid er lys

- Det er staten sitt ansvar å betale for at nordmenn får religion og livssyn inn i livet sitt. 25 millioner høres kanskje mye ut. Men vi skal altså både forklare folk at fremtiden er lys, og at vi er for skillet mellom kirke og stat, sier Lindø.

På spørsmål fra VGs journalist om hvor stor del av info-kampanjen som handler om å sikre fremtidige medlemmer, avviser Lindø denne type motivasjon og målsetning.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund (HEF), Bente Sandvig, mener oppslaget viser behovet for å gjøre Den norske kirke (Dnk) herre i eget hus, med ansvar for egen husholdning, med egne midler.

– På den måten kan de selv få prioritere hva som er viktig i tider hvor det er synkende oppslutning om gudstjenester og annen kjerneaktivitet: å informere sine medlemmer om endringer i relasjonen til staten, å drive trosopplæring, å holde alle kirker i drift eller å tilsette flere prester. Akkurat slik alle vi andre må gjøre, påpeker hun.

HEF etterlyser likebehandling

Sandvig ser ikke behovet for en storstilt offentlige finansiert kampanje, til det er endringene for små, sier fagsjefen.

– Har staten ekstra ressurser å bruke på livssynsområdet, ville jeg ha prioritert helt andre ting, som å bygge livssynsnøytrale seremonilokaler eller sikret likebehandlingen mellom Dnk og andre tros- og livssynssamfunn bedre - mens vi venter på forslagene fra Stålsett-utvalget om en mer helhetlig religions- og livssynspolitikk, sier Sandvig, som ikke har sansen for å bruke 22. juli i denne sammenhengen.

– Det er å bruke 22. juli som emosjonelt pressmiddel for å åpne statens lommebok. Erfaringene med kirkens rolle etter den store katastrofen som rammet oss tilsier snarere et behov for at det offentlige selv tar regi og ivaretar alle sine innbyggere på en inkluderende og likeverdig måte, avslutter Sandvig.

Under kontaktmøtet ba Kirkerådet også Stoltenberg bekjenne at han har begått løftebrudd. De mener regjeringen hadde lovet å bevilge mellom 250 og 350 millioner kroner til trosopplæring i år. De fikk 203 millioner.

- Det er jo ikke bra nok, mener Kirkerådets leder.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse