I forrige uke fortalte Fritanke.no om en internasjonal gallupundersøkelse der man har spurt rundt 50.000 mennesker i 57 land om de oppfatter seg selv som religiøse, ikke-religiøse eller ateister. For 37 av landene ble samme spørsmål stilt i 2005. Resultatene viste et til dels sterkt fall i religiøsitet i perioden. I USA falt andelen som beskriver seg selv som religiøse fra 73 prosent i 2005 til 60 prosent i 2012, mens andelen ateister steg fra én til fem prosent i samme periode.

Stiftelsen kirkeforskning, KIFO, er ett av de fagmiliøene i Norge som i størst grad forsker på kvantitative endringer i religiøsitet. De ga i 2010 ut boka Religion i dagens Norge, som undersøker og drøfter endringer i religiøsitet her til lands.

– Endringer i religiøsitet går ikke så raskt

Forfatterne bak boka, KIFO-forskerne Ulla Schmidt og Pål Ketil Botvar, stiller seg skeptisk til de nye tallene.

– Det er krevende å kartlegge et fenomen som religion bare ved hjelp av ett spørsmål, nemlig religiøs selv-identifikasjon, og der en eksplisitt har bedt respondentene se bort fra praksis eller ikke-praksis. Dette fanger ikke inn omfanget av den siden ved religion og religiøsitet som ytrer seg som sosial eller individuell praksis, og ikke primært som indre overbevisning. Dette kan skape skjevheter i tallene , skriver Ulla Schmidt i en epost til Fritanke.no.

Hun understreker at det er mye som tyder på at endringer i religiøsitet ikke går så raskt som tallene i den nye gallupundersøkelsen tyder på.

– Når det for land som Sveits, Island og Frankrike rapporteres endringer på rundt tjue prosentpoeng i løpet av en sjuårsperiode på et felt som religion, blir jeg veldig skeptisk til kvaliteten på dataene. Dette harmonerer ikke med det vi eller vet om hvordan slike ting utvikler seg, sier Schmidt.

Hun mener det er problematisk å bruke et begrep som religiøsitet på tvers av mange land. Schmidt understreker at siden ulike folk og kulturer oppfatter begreper som religion og religiøsitet ulikt, blir det vanskelig å kunne sammenligne land i denne undersøkelsen.

Tror nyateismen kan ha hatt effekt

Hun åpner imidlertid for at tallene som tyder på at flere identifiserer seg som ateister kan ha noe for seg.

– Dersom ateisme-tallene holder vann, er det rimelig å tolke dette som utslag av oppmerksomheten som "den nye ateismen" har fått, også i media, i den perioden undersøkelsene dekker. En fire prosentpoengs økning på denne fronten høres ikke urimelig ut, men siden noen av de andre tallene er så merkelige, er jeg litt nølende til å ta også dette for god fisk, mener Schmidt.

– Kan det tenkes at reduksjonen i religiøsitet innen ett land, som USA, kanskje ikke har så mye med folks egentlige livssyn å gjøre, men at årsaken er at det, i denne sjuårsperioden, har blitt mer sosialt akseptert å innrømme overfor seg selv og andre at man ikke er religiøs?

– Hypotetisk kan dette være en mulighet. Men gjennomgående er tallene såpass dramatiske at det ser ut som det er gjort en eller annen systematisk feil. Selv om det samme spørsmålet er stilt i samme land med sju års mellomrom, kan man få skjevheter fordi utvalget har blitt plukket på en annen måte, eller fordi frafallet har gitt skjevheter som ikke var der i første omgang. Selvsagt er det rimelig å anta at det vil skje endringer på dette feltet, men det endres ikke så fort, sier Schmidt.

Venter spent på neste norske undersøkelse

KIFO-forsker Pål Ketil Botvar skriver i en epost til Fritanke.no at han deler Schmidts skepsis med mye av de samme begrunnelsene.

– Begreper som ”religiøs” og ”ateist” gir mange assosiasjoner som ikke nødvendigvis er positive. Oppfatningen vil kunne variere fra land til land og region til region. Men det kan bli interessant å se hva neste norske undersøkelse viser, skriver Botvar.

Tror tross alt tallene avspeiler en realitet

Professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, Pål Repstad, understreker at det knytter seg store metodeproblemer til slike verdensomspennende undersøkelser, blant annet fordi begreper som religion og ateisme forstås ulikt i ulike land.

Han tror likevel at undersøkelsen samlet sett avspeiler en realitet.

– Det skjer en velstandsøkning flere steder i verden, og mange får en tryggere hverdag. Det kan tenkes at dette minsker interessen for religion. Så er det også mulig at bilder av religion som autoritær og konfliktskapende - ofte med rette eller urette formidlet slik av liberale media, særlig når det gjelder islam - gjør at flere ønsker å distansere seg fra religion generelt, skriver Repstad i en epost.

Han tror ikke nyateismen har vært viktig for utviklingen. Den slår mest igjennom i intellektuelle kretser, mener han.

Pinsekristendommen er i vekst, og de har en tendens til å beskrive seg selv som ikke-religiøs. Repstad tror heller ikke dette har vært utslagsgivende.

– Det er riktig at en del pinsekristne har problemer med begrepet religion, men neppe så mange at det gir seg statistiske utslag, mener han.

Les Fritanke.nos kritiske gjennomgang av boka "Religion i dagens Norge".