Undersøkelsen "Global Index of Religiosity and Atheism" rapporterer om et sterkt fall i religiøsitet og vekst i ateisme. Les hele rapporten her.

KIFO tviler på nedgang i religiøsitet

En ny internasjonal undersøkelse tyder på sterk nedgang i religiøsitet. Stiftelsen Kirkeforskning, KIFO, tror ikke på tallene. – Her må det være noe feil med utvalget, mener KIFO-forsker Ulla Schmidt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.08.2012 kl 15:58

I forrige uke fortalte Fritanke.no om en internasjonal gallupundersøkelse der man har spurt rundt 50.000 mennesker i 57 land om de oppfatter seg selv som religiøse, ikke-religiøse eller ateister. For 37 av landene ble samme spørsmål stilt i 2005. Resultatene viste et til dels sterkt fall i religiøsitet i perioden. I USA falt andelen som beskriver seg selv som religiøse fra 73 prosent i 2005 til 60 prosent i 2012, mens andelen ateister steg fra én til fem prosent i samme periode.

Stiftelsen kirkeforskning, KIFO, er ett av de fagmiliøene i Norge som i størst grad forsker på kvantitative endringer i religiøsitet. De ga i 2010 ut boka Religion i dagens Norge, som undersøker og drøfter endringer i religiøsitet her til lands.

– Endringer i religiøsitet går ikke så raskt

Forfatterne bak boka, KIFO-forskerne Ulla Schmidt og Pål Ketil Botvar, stiller seg skeptisk til de nye tallene.

– Det er krevende å kartlegge et fenomen som religion bare ved hjelp av ett spørsmål, nemlig religiøs selv-identifikasjon, og der en eksplisitt har bedt respondentene se bort fra praksis eller ikke-praksis. Dette fanger ikke inn omfanget av den siden ved religion og religiøsitet som ytrer seg som sosial eller individuell praksis, og ikke primært som indre overbevisning. Dette kan skape skjevheter i tallene , skriver Ulla Schmidt i en epost til Fritanke.no.

Hun understreker at det er mye som tyder på at endringer i religiøsitet ikke går så raskt som tallene i den nye gallupundersøkelsen tyder på.

– Når det for land som Sveits, Island og Frankrike rapporteres endringer på rundt tjue prosentpoeng i løpet av en sjuårsperiode på et felt som religion, blir jeg veldig skeptisk til kvaliteten på dataene. Dette harmonerer ikke med det vi eller vet om hvordan slike ting utvikler seg, sier Schmidt.

Hun mener det er problematisk å bruke et begrep som religiøsitet på tvers av mange land. Schmidt understreker at siden ulike folk og kulturer oppfatter begreper som religion og religiøsitet ulikt, blir det vanskelig å kunne sammenligne land i denne undersøkelsen.

Tror nyateismen kan ha hatt effekt

Hun åpner imidlertid for at tallene som tyder på at flere identifiserer seg som ateister kan ha noe for seg.

– Dersom ateisme-tallene holder vann, er det rimelig å tolke dette som utslag av oppmerksomheten som "den nye ateismen" har fått, også i media, i den perioden undersøkelsene dekker. En fire prosentpoengs økning på denne fronten høres ikke urimelig ut, men siden noen av de andre tallene er så merkelige, er jeg litt nølende til å ta også dette for god fisk, mener Schmidt.

– Kan det tenkes at reduksjonen i religiøsitet innen ett land, som USA, kanskje ikke har så mye med folks egentlige livssyn å gjøre, men at årsaken er at det, i denne sjuårsperioden, har blitt mer sosialt akseptert å innrømme overfor seg selv og andre at man ikke er religiøs?

– Hypotetisk kan dette være en mulighet. Men gjennomgående er tallene såpass dramatiske at det ser ut som det er gjort en eller annen systematisk feil. Selv om det samme spørsmålet er stilt i samme land med sju års mellomrom, kan man få skjevheter fordi utvalget har blitt plukket på en annen måte, eller fordi frafallet har gitt skjevheter som ikke var der i første omgang. Selvsagt er det rimelig å anta at det vil skje endringer på dette feltet, men det endres ikke så fort, sier Schmidt.

Venter spent på neste norske undersøkelse

KIFO-forsker Pål Ketil Botvar skriver i en epost til Fritanke.no at han deler Schmidts skepsis med mye av de samme begrunnelsene.

– Begreper som ”religiøs” og ”ateist” gir mange assosiasjoner som ikke nødvendigvis er positive. Oppfatningen vil kunne variere fra land til land og region til region. Men det kan bli interessant å se hva neste norske undersøkelse viser, skriver Botvar.

Tror tross alt tallene avspeiler en realitet

Professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, Pål Repstad, understreker at det knytter seg store metodeproblemer til slike verdensomspennende undersøkelser, blant annet fordi begreper som religion og ateisme forstås ulikt i ulike land.

Han tror likevel at undersøkelsen samlet sett avspeiler en realitet.

– Det skjer en velstandsøkning flere steder i verden, og mange får en tryggere hverdag. Det kan tenkes at dette minsker interessen for religion. Så er det også mulig at bilder av religion som autoritær og konfliktskapende - ofte med rette eller urette formidlet slik av liberale media, særlig når det gjelder islam - gjør at flere ønsker å distansere seg fra religion generelt, skriver Repstad i en epost.

Han tror ikke nyateismen har vært viktig for utviklingen. Den slår mest igjennom i intellektuelle kretser, mener han.

Pinsekristendommen er i vekst, og de har en tendens til å beskrive seg selv som ikke-religiøs. Repstad tror heller ikke dette har vært utslagsgivende.

– Det er riktig at en del pinsekristne har problemer med begrepet religion, men neppe så mange at det gir seg statistiske utslag, mener han.

Les Fritanke.nos kritiske gjennomgang av boka "Religion i dagens Norge".

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon