Katolikkene vil ikke betale tilbake

«Når OKB krever å beholde store deler av tilskuddet for perioden 2011-2014, er det fordi dette i det alt vesentlige er gitt for personer hvis medlemskap har sitt grunnlag i anerkjente innmeldingshandlinger i form av dåp eller konvertering», heter det i katolikkenes klageskriv.

Katolikkene vil ikke betale tilbake

– Oppsiktsvekkende hvis dette aksepteres, sier Kristin Mile

Katolikkene vil ikke betale tilbake 40 millioner til staten. – Hvis staten aksepterer dette, åpner det noen muligheter for oss andre også, som jeg ikke tror staten ønsker seg, sier Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.10.2015 kl 11:16

Se bildet større

Kristin Mile ber staten tenke gjennom hvilke effekter det vil få for medlemsregistreringen i de andre tros- og livssynsamfunnene hvis katolikkene får gjennomslag for sitt krav.

I juni krevde Fylkesmannen i Oslo og Akershus at Den katolske kirke betaler tilbake 40 millioner kroner som de utrettmessig skal ha fått som følge av at de har ført opp en rekke personer som medlemmer uten å spørre dem først.

Den ugyldige innmeldingen skjedde ved at ansatte i bispedømmet fant polsk- eller spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkte opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrerte dem som medlemmer – uten at personene selv fikk vite om det.

«Er man døpt, er man medlem»

Katolikkene skal nå ha kontaktet alle de som ble oppført uten å ha blitt spurt. Bare fem prosent av dem skal ha sagt at de ikke ønsker å være medlem, ifølge en pressemelding Den katolske kirke publiserte i dag.

Kirken aksepterer å betale tilbake offentlig tilskudd for de fem prosentene, men ikke for de 95 prosentene som angivelig skal ha bekreftet i etterkant at de ønsker å være medlem.

Katolikkene holder fast på det som har vært argumentasjonen hele tiden: Når noen er døpt eller innmeldt i utlandet, er de automatisk medlemmer i Den katolske kirke også i Norge.

De støtter seg seg blant annet på en bestemmelse i Lov om trudomssamfunn og ymist anna som sier at «Trudomssamfunnet fastset sjølv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på».

Denne bestemmelsen mener Den katolske kirke gir dem rett til å definere dåp i Den katolske kirke hvor som helst i verden som grunnlag for støtteberettiget medlemskap.

Oppsiktsvekkende hvis dette aksepteres

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, mener katolikkene misforstår. Hun blir svært overrasket hvis katolikkene skulle vinne gjennom med argumentasjonen sin.

– En ting er å være kirkemedlem i teologisk forstand. Her kan det for eksempel holde å være døpt. Trossamfunnene skal ha stor frihet i å definere medlemskap på denne måten. Men det er jo ikke teologiske medlemsbegrep som legges til grunn når man søker økonomisk støtte til registrerte trossamfunn i Norge. Da er det staten som bestemmer hvordan et medlemskap skal defineres, og her er aktiv, skriftlig innmelding et sentralt krav, sier Mile.

Hun mener at hvis Oslo katolske bispedømmes lovtolkning blir akseptert, så åpner det for store endringer, potensielt også for Human-Etisk Forbund.

– Dette vil jo åpne noen dører for oss andre også, som jeg ikke tror staten ønsker seg, sier hun.

– Hvordan da?

– Vi skal selvsagt ikke benytte oss av det, men hvis vi for eksempel hører noen uttale seg positivt om humanismen i offentligheten og opplagt deler vårt livssyn, så kan vi bare melde dem inn hos oss, fordi det er «slik vi definerer medlemskap hos oss». Så kan det kanskje tenkes at de klager og vil bli utmeldt igjen, og da kan vi jo bare beklage og si unnskyld. Hvis vi holder på slik en stund, så blir sikkert mange stående som medlemmer også, og vi vil få mer penger fra staten, sier hun.

Mile mener dette er en uholdbar måte å forstå loven på, og synes det er selvimotsigende at katolikkene på den ene siden innrømmer at det var feil å melde inn folk uten å spørre dem først, og deretter mener at de bør få statsstøtte for de feilaktig innmeldte medlemmene.

– De kan ikke la medlemskapet få tilbakevirkende kraft på denne måten. Medlemskapet må gjelde fra den datoen den enkelte meldte seg inn skriftlig, sier hun.

Les også kommentar av Even Gran: Tusen takk for reformasjonen!

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.