Kan vi tåle en dommer i hijab eller turban?

- Dersom en dommer ikler seg hijab, vil dette svekke tilliten til myndighetene, domstolen og den politiske prosessen, mener Document.no-redaktør Hans Rustad. Illustrasjonsfoto: Istockphoto

Kan vi tåle en dommer i hijab eller turban?

FrP-politikere har fremmet forslag om forbud mot religiøse og politiske symboler som del av arbeidsantrekket til dommere. I dag ble både motstandere og tilhengere av forbud hørt av Stortingets justiskomité.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.02.2011 kl 14:22

Justiskomiteen inviterte i dag til åpen høring i forbindelse med Dokument 8-forslaget fra FrP-politikerene Per-Willy Amundsen, Hans Frode Kielland Asmyhr og Per Sandberg, om å forby hijab, niquab, burka og andre religiøse eller politiske symboler som del av arbeidsantrekk for norske dommere. Motstandere og forkjempere for dommerhodeplagg ble hørt i sakens anledning.

Hans Rustad, redaktør for nettstedet Document.no, innledet ved å erklære at hijab står for politisk islam.

- Dersom en dommer ikler seg hijab, vil dette svekke tilliten til myndighetene, domstolen og den politiske prosessen, sa Rustad. Videre var han overbevist om at Domstolen i Strasbourg ville felle Norge, dersom bruk av religiøse eller politiske symboler ble tillatt som del av dommeres bekledning.

Rustad spurte retorisk om man hadde sett Walid Al-Kubasis viktige film (dokumentarfilmen «Frihet, likhet og Det muslimske brorskap», der hijab kalles det fremste våpen for islamister, som ønsker å ta over Europa, journ.anm.), og fulgte opp med å kalle bruk av hijab offentlig misjonering.

- Det er ikke bra for verken demokrati eller integrering å tillate bruk av hijab av norske dommere, da vil folk føle at "nå blir vi skviset igjen", avsluttet Rustad, og skisserte en situasjon der en etnisk norsk, voldtatt kvinne skulle gi sin forklaring foran en hijab-kledd dommer. Dessuten mente Rustad at dette var en viktig, prinsipiell avgjørelse grunnet det multikulturelle samfunnet:

- Dersom vi ikke setter en grense, så stopper det ikke her, mente Rustad.

SV-representant Akhtar Chaudry stilte spørsmål om ikke den norske offentligheten allerede var full av religion og religiøs symbolikk, ved ulike kulturuttrykk, høytidsfeiringer og daglige andakter i statens radiokanaler. Rustad avfeide spørsmålet som en avsporing.

Presisering av kappeforskrift fremfor nytt forbud

Rita Karlsen fra Human Rights Service (HRS) slo fast at de ikke ønsket noen særlovgivning, men heller ønsket en presisering av den gjeldende kappeforskriften. Karlsen argumenterte med at HRS tidligere hadde vært pådriver for særlovgivning, som ved omskjæring og tvangsekteskap, men at de i ettertid oppfattet slik særlovgivning hadde uheldige virkninger.

- Dette er en politisk markering, og det skal ikke lovverket brukes til, sa Karlsen.

Videre kom Karlsen med eksempler på hvor detaljert kappeforskriften regulerer dommerens fremtoning, til å omhandle kappens krave og valg av stoff.

- Dette handler om viktigheten av dommerens personlige framtoning, og dersom dommeren kommuniserer noe annet enn objektivitet, svekkes tilliten til domstolen, argumenterte Karlsen.

Hun minnet dernest om det norske rettssystemets likhetsprinsipp, som understrekes ved en nøytral fremtoning, og siterte kappeforskriften, der en som dommer er lovpålagt å akseptere personlige begrensninger og bevare upartiskhet, grunnet sitt offentlige embete.

Akhtar Chaudry påpekte igjen den kristne kulturen som preger norsk offentlighet, og spurte om norsk lovgivning allerede representerte en særlovgivning for de ikke-kristne. Karlsen avviste at norske lover representerer kristen religion.

- Fremmer mistillit mot en stor gruppe

Deretter ble ordet gikk til to representanter for Pak Jurister (et nettverk for jurister og jusstudenter med pakistansk bakgrunn), Sundeep Singh og Pavan Saeed. Sistnevnte argumenterte med at forbudet skulle sørge for nøytralitet i dommerembetet, men at det ikke er mulig for enkeltdommere å være fullstendig nøytrale, i noen sak. Videre mente Saeed at begrepet "nøytral" er en relativ standard, som oppfattes ulikt av ulike personer, og vil forandre betydning over tid.

- Dersom det sammensatte, heterogene norske samfunn skal ha tillit til rettssystemet, er det ikke ønskelig at alle dommerne skal ha lik bakgrunn, uttalte Saeed, og hevdet at dommerstanden ikke ville reflektere mangfoldet i det heterogene samfunnet, dersom grupper ble utestengt grunnet bruk av religiøse plagg som hijab eller turban.

- Et forbud som dette vil fremme mistillit mot en stor gruppe, fremfor å fremme tillit ved å anerkjenne at vi er forskjellige. Vi kan ikke la frykt stoppe oss, men akseptere bruk av religiøse plagg, avsluttet Saeed, og minnet om at en representativ dommerstand ville fremme både rettssikkerhet og demokratiske prinsipper.

Sundeep Singh påpekte at dommerens kappe og fremtoning har vært uforandret siden 1889, og at ingen noensinne har ytret ønske om å kombinere denne med religiøse eller politiske symboler.

- Dette er et unødvendig forslag, og indirekte diskriminering, sa juristen, som mente at inhabilitetsreglene vil være tilstrekkelige for å sikre upartiskhet og nøytralitet i dommerembetets medfør. Singh fortsatte med å hevde at store grupper minoriteter ville stemples som evig inhabil, og ute av stand til noensinne å behandle en rettssak.

Videre påpekte Singh ironien i at Norges riksvåpen viser et kors, og at korset går igjen på de trykte norske lover, diverse emblemer og stolene i Høyesterett. På spørsmål om en norsk dommer i et muslimsk land ville vært tillatt å bære et kors, svarte Singh at det i hans hjemland India sitter dommere med sikhenes turban, og en dommer med et kors om halsen, side om side i rettssalen.

Objektivitet et umulig ideal?

Dagens siste taler var Anita Rathore, leder for Kontaktutvalg mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM), som også representerte Islamsk Råd Norge, Muslimske kvinner i akademia og Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering(OMOD).

Rathore pekte på den utstrakte bruken av begrepet norsk kultur, og hensyn som må tas til den norske kulturen, mens begrepet er i stadig endring. Hun minnet om hva som var kvinnens plass og rolle i norsk kultur for kun få generasjoner tilbake, som illustrasjon på hvor raskt den rådende kulturen kunne endre seg.

- Legger man seg ikke flat for fordommer, dersom man mener at personer som bærer et religiøst hodeplagg ikke evner å være objektive? Skal samfunnet enes om å tro det, spurte Rathore, og minnet om at dommere alltid vil inneha personlige ståsteder både politisk og religiøst. Hun mente at valg om personlig stil, som rundt hår og skjegg, også vil uttrykke personlige preferanser, og at dette burde være uproblematisk i dommersammenheng.

- Objektivitet har flere sider, uttalte Rathore, og var skuffet over forslaget om det hun kalte et preventivt forbud, som vil stenge av for fremtidige muligheter for studentgrupper, fremfor å åpne opp for deltakelse for minoriteter.

På spørsmål om den tidligere skisserte situasjonen, der en etnisk norsk, voldtatt kvinne skulle møte en dommer kledd i hijab, svarte Rathore at dette ikke burde være noe problem. Hun sammenlignet den hypotetiske situasjonen med tidligere skepsis overfor kvinnelige dommere, eller kvinnelig politi.

Se bildet større

- Et forbud som dette vil fremme mistillit mot en stor gruppe, fremfor å fremme tillit ved å anerkjenne at vi er forskjellige. Vi kan ikke la frykt stoppe oss, men akseptere bruk av religiøse plagg, mener Pavan Saeed fra Pak Jurister. Illustrasjonsfoto: Istockphoto

Siste nytt i Nyheter

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!