Kamp om ledervervet i Humanistisk Ungdom

Til tross for at vi fikk de til å stille opp i kamppositur, er de egentlig venner og vel forlikte. - I hvert fall enn så lenge, ler Joakim. FOTO: Kirsti Bergh

Kamp om ledervervet i Humanistisk Ungdom

Denne helga avholder Humanistisk Ungdom sitt landsmøtet. Søndag skal ny leder velges, og både Arnlaug og Joakim vil bli ny sjef i Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.04.2015 kl 18:58

Denne helga arrangerer Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon landsmøte i Oslo. Et trettitalls delegater fra hele landet er samlet til Humanistisk Ungdoms åttende ordinære landsmøte. På dagsorden står vedtak av politiske uttalelser og synspunkter, der forslaget til skoleplattform hvor målet er å samle organisasjonens standpunkter om skolepolitikk, både i forhold til religionsundervisning og skolens rolle som kunnskapsformidler generelt. Landsmøtet er både en sosial og en politisk møteplass, og ikke minst skal det velges ny leder.

Sittende leder, Anders Garbom Backe, har sittet i to perioder og stiller ikke til gjenvalg. Han er derimot innstilt som nestleder i Human-Etisk Forbunds hovedstyre på organisasjonens landsmøte i juni.

Kamp om ledervervet

Klare og motiverte til å ta over Garbom Backes jobb står det hele to kandidater, som begge har vært nestledere.

Arnlaug Høgås Skjæveland (21) er valgkomiteens kandidat og den de mener er best egnet til å lede og bygge opp det nye sentralstyret – der de fleste kommer til å være nye medlemmer, etter at flere medlemmer i det sittende styret har trukket seg i løpet av året. «Komiteen mener det er et behov for en leder som vil fokusere på å bygge opp sentralstyret og være en viktig støttespiller for medlemmene der.»

Av kandidatene anser valgkomiteen henne for å være den som vil være best egnet til å «opprettholde meningsmangfoldet og det indre demokratiet i styrearbeidet. Videre mener komiteen også at den innstilte kandidaten er den som vil bidra mest til et godt samarbeid i sentralstyret og i arbeidsutvalget».

– Det kjennes fint å få den anerkjennelsen av valgkomiteen og det gir litt mer selvtillit før valget, sier Skjæveland, som har vært mer eller mindre aktiv omtrent siden hun meldte seg inn som femtenåring etter Humanistisk konfirmasjon. Hun har vært lokallagsleder i hjembyen Bergen og nestleder i sentralsstyret i to år, under to ledere, men fysikkstudenten har nettopp hatt en liten pause og vært på Svalbard og bidratt i forskning på polområdene.

– Hvorfor vil du bli leder i Humanistisk Ungdom (HU)?

– Jeg tror jeg kan gjøre en god jobb. Jeg har lyst til å være med å utvikle organisasjonen videre, jeg tror jeg kan være med å gjøre organisasjonen mer kjent sånn at flere ungdommer som hadde hatt glede av å være aktive hos oss skal få den muligheten. Jeg synes det er meningsfylt å være med i en livssynsorganisasjon, og en av årsakene er fordi jeg ser hvordan livssyn påvirker synet på verden. Hvilket verdensbilde du har påvirker i stor grad hvilke verdier du har, hvilken moral du har, hva du ser på som sant eller ikke og hva du mener er viktig. Dette er tema som jeg har interessert meg for og likt godt å diskutere. Derfor synes jeg det er viktig å skape en møteplass for ungdom for å ta opp slike grunnleggende tema i livet.

– Hva slags leder blir du?

– Jeg blir den lederen som tar veldig godt ansvar overfor sentralstyret, som ser de tillitsvalgte og som vil motiverer dem til å gjøre sitt beste. Jeg vil fokusere på lokallagene framover. Jeg er opptatt av å bygge opp lokallagene og gjøre dem sterke og i stand til å opprettholde god aktivitet. Jeg er også opptatt av at vi må utnytte sentralstyret på en god måte, der de får god opplæring og blir fulgt opp. Det er hvis vi får med alle tillitsvalgte at vi som organisasjon får til å gjøre en god jobb.

– Hva er viktig for Humanistisk Ungdom framover?

– Det er rekruttering – både av medlemmer og tillitsvalgte. Det er også viktige skolepolitiske saker, som for eksempel KRLE. Det er en utrolig viktig sak å jobbe med framover. Endringen av religionsfaget representerer et tilbakeslag mot den retningen skolen beveger seg mot. På landsmøtet skal vi vedta en skoleplattform. Det er spennende og blir viktig i forhold til det arbeidet.

– Kommer du til å bli en medieprofilert leder?

– Jeg kommer til å være det i litt mindre grad enn Anders, tror jeg. Det er kanskje noe som ikke ligger helt naturlig for meg, men noe jeg ønsker HU skal drive med. Som leder er det min oppgave å få det til. Medieprofilering er viktig for å gjøre organisasjonen kjent og for å gjøre sakene våre kjente.

– Er det ideologiske skillelinjer i HU?

– Til en viss grad. Jeg synes kanskje utkastet til skolepolitiske plattform er skrevet litt krasst og på en måte med en frykt for religion, så jeg har planlagt å komme med et par endringsforslag. Det står ganske klart i utkastet at man ikke ønsker bruk av religiøse tekster i norskundervisningen, men jeg synes det må være relevant å se på religiøse tekster i norskundervisningen, når såpass mange littære tekster er påvirket av det.

– Jeg ønsker at HU ikke skal være en antireligiøs organisasjon. Vi er en livssynsorganisasjon. Når vi kjemper for våre livssynspolitiske saker så er det for friheten til og aksepten for å kunne ha andre livssyn en statsreligionen. Det må være det viktigste. Da må skolen også lære respekt for religiøse mennesker og gi oss forståelse for den tankegangen som religiøse mennesker har, for vi lever tross alt i samme samfunn.

– Dialog eller religionskritikk?

– Dialog, definitivt. Du må ha religionskritikken også, men hvis du skal polarisere så sier jeg dialog. Religionskritikk er spesielt viktig hvis du ser på maktstrukturer. Religion har mye makt over folk og det må være lov å kritisere. Men jeg tror også at religionskritikken blir bedre om man har drevet mye med dialog slik at man i større grad forstår menneskene bak religiøsiteten, sier Skjæveland, som hele tiden som HU’er har vært med i dialoger med mennesker med ulikt livssyn. Hun er i dag nestleder i Oslo UngDialog, der hun synes det er viktig at HU er repersentert.

Utfordreren fra sentralstyret

Joakim Damsgaard (23) fra Larvik er ferdig utdannet lektor til sommeren, og har det siste året vært nestleder i HU. Det er det eneste vervet han har hatt i HU, men før det har han vært aktiv og hatt verv i ulike politiske organisasjoner.

Han tar sjansen på å stille som leder, selv om han ikke er valgkomiteens førstevalg.

– Jeg er selvfølgelig ikke enig i valgkomiteens innstilling. Primært fordi jeg mener fokus på det interne ikke utgjør de største utfordringene for Humanistisk Ungdom nå. Jeg står for en linje med fokus på utadvendt, politisk aktivitet, både for å vise oss frem som et alternativ for ungdom, men samtidig for at vi skal ha gode fellesskap og møteplasser. Jeg stiller jo faktisk til valg fordi jeg mener det er grunnlag for det fokuset, og jeg håper landsmøtet ønsker det som retning fremover.

– Hvorfor vil du bli leder i HU?

– Jeg har stor tro på å engasjere og organisere unge humanister, fordi det er i fellesskap vi finner gode løsninger og får gjennomslag for våre synspunkter. Samtidig mener jeg at kampen for et likeverdig og rettferdig samfunn baserer seg på et grunnleggende menneskesyn, hvor alle mennesker har rett til å tenke og tro på det de vil. Vi har et ansvar for å gi ungdom med et humanistisk livssyn sosiale møteplasser og et sted å ta sitt samfunnsengasjement. Det er også et privilegium å få lov til å jobbe med nettopp dette.

– Hva slags leder blir du?

– Jeg ønsker å være en leder som bidrar til at ungdom kan bruke sitt engasjement i arbeidet for et rettferdig og likeverdig samfunn, både lokalt og nasjonalt. Det betyr at jeg både vil i front for å vise frem våre standpunkter og gjøre oss synlige, men samtidig jobbe for at lokallagene skal ha rom til å fronte egne meninger og standpunkter. Det er tross alt lokallagene og medlemmene våre rundt om i landet som er organisasjonens viktigste del. Derfor ønsker jeg også et stort fokus på rekruttering, blant annet gjennom å synliggjøre våre standpunkter, fordi dette vil bidra til å styrke lokallagene.

– Hvilke saker er viktige for HU framover?

– Det er selvfølgelig mange forskjellige saker som er relevante og viktige for HU, men jeg mener skolepolitikken skiller seg ut. Regjeringen går inn for å innføre endringer i religionsfaget, gjennom å innføre KRLE, som vil ta religionsundervisningen ti år tilbake. Ikke minst er skolen viktig fordi det er ungdoms viktigste arena, og det er grunnlaget for et samfunn der man møter forskjellige synspunkter og livssyn på en måte som både har rom for uenigheter og dialog.

– Kommer du til å bli en medieprofilert leder?

– Det er viktig å være medieprofilert, og jeg vil jobbe for å være synlig. Samtidig mener jeg at det er enda viktigere at våre tillitsvalgte rundt omkring i landet er synlige og viser frem hvilke synspunkter unge og engasjerte humanister har, og ikke minst vise at man kan utgjøre en forskjell gjennom å organisere seg og jobbe i fellesskap.

– Er det ideologiske skillelinjer i HU?

– Det finnes forskjellige synspunkter på det humanistiske livssynet og forskjellige tanker om hvilken rolle Humanistisk Ungdom skal ha som en politisk livssynsorganisasjon for ungdom. Jeg mener det er naturlig for humanister å være samfunnsengasjert, fordi det er gjennom politikken man påvirker samfunnet og det er sånn vi kan jobbe for å fremme vårt verdisyn og menneskesyn. Hvordan man gjør det og hvilke saker vi skal jobbe med er det uenighet om, blant annet om hvor bredt vårt politiske nedslagsfelt skal være. Samtidig er det også forskjeller mellom dem som i størst grad vektlegger dialog eller religionskritikk i møtet med trossamfunn. Allikevel er det flere ting vi har et fellesskap rundt enn det er forskjeller, og det er i stor grad en samlet organisasjon.

– Dialog eller religionskritikk?

– Jeg har tro på dialog i menneskemøter, fordi jeg respekterer og anerkjenner viktigheten av personlige overbevisninger, men samtidig kritikk av religiøse organisasjoner og tradisjoner som begrenser folks frihet og mulighet til å gjøre egne valg. Det er samtidig viktig å være en konstruktiv kritiker, av systemer, og å være respektfull og nysgjerrig i møte med enkeltmennesker, mener Damsgaard.

Valgkomiteens fullstendige innstilling

Her er listen over de som er innstilt av valgkomiteen til verv som er på valg i Humanistisk Ungdom på landsmøtet nå i helga:

Sentralstyret (innstilling):

Leder 1 år - Arnlaug Høgås Skjæveland, Oslo

Nestleder 1 år - Haakon Gunleiksrud, Akershus

Økonomileder 2 år - Kristoffer Stokkeland, Oslo

Styremedlem 2 år - Nora Bakken Røsshag, Sør-Trøndelag

Styremedlem 2 år - Øistein Sommerfeldt Lysne, Akershus

Styremedlem 2 år - Inger Grünbeck, Rogaland

Supplering 1 år - Randi Andrea Cecilie Horneman Stavne, Vestfold

Supplering 1 år - Lyka Camilla Solhaug, Hedmark

Varamedlem 1 år - Veronika Antonsen, Sør-Trøndelag

Varamedlem 1 år - Didrik Votvik Solhaug, Nordland

Varamedlem 1 år - Ingrid Garborg Østrem, Rogaland

Varamedlem 1 år - Solveig Ursin, Troms

(Live Johanna S. Øverhaug (Oslo) sitter som Sentralstyremedlem og er ikke på valg før i 2016)

En oversikt over alle som stiller til valg finnes på HUs sider om komiteens innstilling.

Se bildet større

Arnlaug Skjæveland (21) vil bli leder i HU: – Jeg er opptatt av å bygge opp lokallagene og gjøre dem sterke og i stand til å opprettholde god aktivitet. FOTO: Kirsti Bergh

Se bildet større

Joakim Damsgaard (23) vil bli leder i HU: - Jeg har stor tro på å engasjere og organisere unge humanister, fordi det er i fellesskap vi finner gode løsninger og får gjennomslag for våre synspunkter. FOTO: Kirsti Bergh

Se bildet større

Anders Garbom Backe gir seg som leder i Humanistisk Ungdom etter to perioder. FOTO: Torunn Brånå

Siste nytt i Nyheter

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!