Kamp om kristen grunnlovsparagraf i EU

Tysklands forbundskansler Angela Merkel vil kristne EU. Med på laget har hun pave Benedikt XVI.

Kamp om kristen grunnlovsparagraf i EU

#Den tyske forbundskansleren Angela Merkel tok i august i fjor til orde for at EU må få inn en formulering om "kristne verdier" i unionens grunnlov. D...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.01.2007 kl 06:50

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel tok i august i fjor til orde for at EU må få inn en formulering om "kristne verdier" i unionens grunnlov. Den tidligere presidenten av den internasjonale humanistunionen IHEU, Roy Brown, har lansert motinitiativet "A secular vision for Europe".

Tekst: Even Gran
Publisert: 5.1.2007

I vår skal EUs grunnlov reforhandles etter at flere land avviste den gjennom folkeavstemninger i 2004. I denne sammenhengen ønsker forbundskansleren i Tyskland, Angela Merkel å få inn en grunnlovsformulering om at unionen skal bygge på "kristne verdier".

Det var etter et møte med pave Benedikt XVI i fjor høst at Merkel lanserte sine intensjoner om å "kristne EU". Paven har på sin side tatt til orde for å revitalisere bevisstheten rundt Europas kristne kulturarv, samt at han har reist en advarende pekefinger mot sekularismen som han beskriver som "verdienes hovedfiende".

- Jeg ønsker en grunnlov som viser til de kristne verdiene. Dette er verdier som har vært avgjørende i oppbyggingen av Europa, sa Angela Merkel etter møtet med paven i august 2006.

Den 1. januar overtok Tyskland formannskapet i EU. Det er usikkert hvor hardt og i hvilken grad Merkel og Tyskland bruke denne posisjonen til å få kristendommen inn i EU-grunnloven når forhandlingene gjenåpnes. Men ethvert forsøk på å gjøre noe slikt vil uten tvil være kontroversielt. Det sterkt sekulære Frankrike vil protestere høylytt. Forslaget også vil bli møtt med motstand fra Storbritannia og Sverige som var mest synlige i det flertallet som stemte ned forslaget om kristen grunnlovsparagraf i 2004.

Åtte land allerede på Merkels side

Den tyske medlemmet av Europaparlamentet Martin Schulz leverte i fjor høst en personlig protest til Merkel. Han viser til at det er vanskelig nok å komme fram til en EU-grunnlov om ikke forbundskansleren skal komme med enda flere kompliserende elementer. Schulz viser til at saken ble diskutert og nedstemt forrige gang man forhandlet om EU-grunnloven i 2004.

- Det blir veldig tungrodd hvis man stadig skal gjenåpne saker der unionen allerede har konkludert i, sier han til nettstedet Eupolitix.com.

Da saken ble behandlet i 2004 var det et mindretall på åtte land som ønsket en kristen formålsparagraf. Det var Italia, Polen, Litauen, Malta, Portugal, Tsjekkia, Slovakia og Irland. Disse åtte har nå fått følge av Tyskland, hvis forbundskansleren får gjennomslag for sitt syn på hjemmebane. I tillegg er det sannsynlig at Bulgaria og Romania, som ble EU-medlemmer fra nyttår, vil stille seg på de religionsvennliges side, skriver Kristeligt dagblad i Danmark.

Resultatet fra forhandlingene i 2004 ble at kristendommen ikke nevnes spesifikt. I forslaget som fikk flertall heter det at EU skal "hente inspirasjon fra den kulturelle, religiøse og humanistiske arven i Europa".

Lanserer et samlet sekulært protestmanifest

Som en reaksjon på Merkels initiativ og pavens uttalelser har den tidligere lederen i den internasjonale humanistunionen IHEU, Roy Brown, lansert initiativet "A secular vision for Europe".

Gjennom høsten 2006 har han bygget opp en allianse av innflytelsesrike folk og opinionsledere fra en rekke EU-land som på ulikt vis skal bidra til å hindre at Merkel får flertall for sitt initiativ. Alliansen har samlet seg om en erklæring som slår fast at Europa må bygge på sekulære verdier.

- Mange av de som støtter oppropet har ikke tidligere engasjert seg i livssynsspørsmål, forteller Brown. Han vil ikke fortelle hvem dette er ennå. Navnene vil, sammen med erklæringen, offentliggjøres i slutten av februar. Brown tror initiativet vil få stor oppmerksomhet i europeiske medier.

- Mange av de som støtter oppropet er innflytelsesrike og kjente mennesker både fra europeisk akademia, kultur- og samfunnsliv samt politikk. Det er en imponerende liste. At disse personene slutter seg til et slikt opprop, vil ikke gå ubemerket hen når navnene blir kjent, spår han.

Sekularismen er ikke anti-religiøs
Brown sier at han er bekymret for utviklingen på lang sikt.

- Det er et enormt press fra Vatikanet og regjeringene fra Tyskland, Polen og andre europeiske land for å styrke ideen om Gud - den jødisk-kristne guden - som en moralsk rettesnor for Europa. Det har i lengre tid foregått et systematisk angrep på den sekulære ideen. Blant annet har paven gitt sekularismen skylden for de verste utslagene av globaliseringen og den vestlige forbrukerkulturen, poengterer Brown.

Han understreker at dette skjer på tross av det faktum at det moderne Europa først vokste fram da de sekulære ideene fikk gjennomslag, og da statsmaktene sluttet å bruke religion for å løse moralske og juridiske spørsmål.

Brown legger til at Angela Merkels og pavens medspillere ofte prøver å beskrive sekularisme som en militant form for ateisme.

- Men sekularismen er jo slett ikke anti-religiøs. Den er nøytral når det gjelder religion og livssyn, understreker han.

Brown tror det er dette som virkelig irriterer dem - at sekularismen kun ser på kristendommen som en stemme blant mange, og ikke tillegger prestene og biskopene den gudegitte moralske autoriteten de mener de har naturlig krav på.

Se bildet større

Roy Brown presenterte sitt initiativ "A secular vision for Europe" på en humanistkonferanse i Stockholm i november i fjor. Foto: Even Gran

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!