Tysklands forbundskansler Angela Merkel vil kristne EU. Med på laget har hun pave Benedikt XVI.

Kamp om kristen grunnlovsparagraf i EU

#Den tyske forbundskansleren Angela Merkel tok i august i fjor til orde for at EU må få inn en formulering om "kristne verdier" i unionens grunnlov. D...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.01.2007 kl 06:50

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel tok i august i fjor til orde for at EU må få inn en formulering om "kristne verdier" i unionens grunnlov. Den tidligere presidenten av den internasjonale humanistunionen IHEU, Roy Brown, har lansert motinitiativet "A secular vision for Europe".

Tekst: Even Gran
Publisert: 5.1.2007

I vår skal EUs grunnlov reforhandles etter at flere land avviste den gjennom folkeavstemninger i 2004. I denne sammenhengen ønsker forbundskansleren i Tyskland, Angela Merkel å få inn en grunnlovsformulering om at unionen skal bygge på "kristne verdier".

Det var etter et møte med pave Benedikt XVI i fjor høst at Merkel lanserte sine intensjoner om å "kristne EU". Paven har på sin side tatt til orde for å revitalisere bevisstheten rundt Europas kristne kulturarv, samt at han har reist en advarende pekefinger mot sekularismen som han beskriver som "verdienes hovedfiende".

- Jeg ønsker en grunnlov som viser til de kristne verdiene. Dette er verdier som har vært avgjørende i oppbyggingen av Europa, sa Angela Merkel etter møtet med paven i august 2006.

Den 1. januar overtok Tyskland formannskapet i EU. Det er usikkert hvor hardt og i hvilken grad Merkel og Tyskland bruke denne posisjonen til å få kristendommen inn i EU-grunnloven når forhandlingene gjenåpnes. Men ethvert forsøk på å gjøre noe slikt vil uten tvil være kontroversielt. Det sterkt sekulære Frankrike vil protestere høylytt. Forslaget også vil bli møtt med motstand fra Storbritannia og Sverige som var mest synlige i det flertallet som stemte ned forslaget om kristen grunnlovsparagraf i 2004.

Åtte land allerede på Merkels side

Den tyske medlemmet av Europaparlamentet Martin Schulz leverte i fjor høst en personlig protest til Merkel. Han viser til at det er vanskelig nok å komme fram til en EU-grunnlov om ikke forbundskansleren skal komme med enda flere kompliserende elementer. Schulz viser til at saken ble diskutert og nedstemt forrige gang man forhandlet om EU-grunnloven i 2004.

- Det blir veldig tungrodd hvis man stadig skal gjenåpne saker der unionen allerede har konkludert i, sier han til nettstedet Eupolitix.com.

Da saken ble behandlet i 2004 var det et mindretall på åtte land som ønsket en kristen formålsparagraf. Det var Italia, Polen, Litauen, Malta, Portugal, Tsjekkia, Slovakia og Irland. Disse åtte har nå fått følge av Tyskland, hvis forbundskansleren får gjennomslag for sitt syn på hjemmebane. I tillegg er det sannsynlig at Bulgaria og Romania, som ble EU-medlemmer fra nyttår, vil stille seg på de religionsvennliges side, skriver Kristeligt dagblad i Danmark.

Resultatet fra forhandlingene i 2004 ble at kristendommen ikke nevnes spesifikt. I forslaget som fikk flertall heter det at EU skal "hente inspirasjon fra den kulturelle, religiøse og humanistiske arven i Europa".

Lanserer et samlet sekulært protestmanifest

Som en reaksjon på Merkels initiativ og pavens uttalelser har den tidligere lederen i den internasjonale humanistunionen IHEU, Roy Brown, lansert initiativet "A secular vision for Europe".

Gjennom høsten 2006 har han bygget opp en allianse av innflytelsesrike folk og opinionsledere fra en rekke EU-land som på ulikt vis skal bidra til å hindre at Merkel får flertall for sitt initiativ. Alliansen har samlet seg om en erklæring som slår fast at Europa må bygge på sekulære verdier.

- Mange av de som støtter oppropet har ikke tidligere engasjert seg i livssynsspørsmål, forteller Brown. Han vil ikke fortelle hvem dette er ennå. Navnene vil, sammen med erklæringen, offentliggjøres i slutten av februar. Brown tror initiativet vil få stor oppmerksomhet i europeiske medier.

- Mange av de som støtter oppropet er innflytelsesrike og kjente mennesker både fra europeisk akademia, kultur- og samfunnsliv samt politikk. Det er en imponerende liste. At disse personene slutter seg til et slikt opprop, vil ikke gå ubemerket hen når navnene blir kjent, spår han.

Sekularismen er ikke anti-religiøs
Brown sier at han er bekymret for utviklingen på lang sikt.

- Det er et enormt press fra Vatikanet og regjeringene fra Tyskland, Polen og andre europeiske land for å styrke ideen om Gud - den jødisk-kristne guden - som en moralsk rettesnor for Europa. Det har i lengre tid foregått et systematisk angrep på den sekulære ideen. Blant annet har paven gitt sekularismen skylden for de verste utslagene av globaliseringen og den vestlige forbrukerkulturen, poengterer Brown.

Han understreker at dette skjer på tross av det faktum at det moderne Europa først vokste fram da de sekulære ideene fikk gjennomslag, og da statsmaktene sluttet å bruke religion for å løse moralske og juridiske spørsmål.

Brown legger til at Angela Merkels og pavens medspillere ofte prøver å beskrive sekularisme som en militant form for ateisme.

- Men sekularismen er jo slett ikke anti-religiøs. Den er nøytral når det gjelder religion og livssyn, understreker han.

Brown tror det er dette som virkelig irriterer dem - at sekularismen kun ser på kristendommen som en stemme blant mange, og ikke tillegger prestene og biskopene den gudegitte moralske autoriteten de mener de har naturlig krav på.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon