Claes Tande reagerer på å bli trukket inn i denne saken som "motpart" til Lars Gule. Foto: katolsk.no

- Jeg har ingen "kristen agenda"

Claes Tande synes det er urimelig når Lars Gule beskylder ham direkte og indirekte for å bidra til at "de kristne har tatt hegemoni" over humanismebegrepet på norsk Wikipedia. - Gule har såvidt jeg kan se ikke prøvd å tilføye noe om det han mener gjør at fremstillingen kommer til kort, skriver han.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.08.2014 kl 09:24

Sist fredag gikk Lars Gule ut på Fritanke.no og kritiserte norsk Wikipedia for å være dominert av kristen-humanister. Spesielt trakk har fram artikkelen om begrepet "humanisme", skrevet av den katolske presten Claes Tande. Gule mener artikkelen har en kristen slagside. Dette til tross for at begrepet internasjonalt, ifølge Gule, er anerkjent for å være et ikke-religiøst livssyn.

Claes Tande reagerer på Gules forsøk på å monopolisere humanismebegrepet.

- Det blir tull å redusere begrepet til enten kristen eller sekulær humanisme og så sende de to hanene inn i manesjen for å kjempe om eierskap, skriver han.

Tande understreker at hans eneste ønske er å gi en mest mulig sannferdig framstilling av begrepet, uten å ta hensyn til hvilket livssyn brukerne har.

- Begrepet er ikke ensartet. Det er mangslungent og motsetningsfylt, mener han, og avviser at han har noen slags "agenda" i å framstille humanismen som mer kristen enn den er.

Tande mener Gule tar feil når han skriver at humanisme-begrepet har et mer avklart ikke-religiøst innhold internasjonalt.

- Her mener jeg Gule benytter seg av et språklig triks. På engelsk har man ikke noe skikkelig eget ord for humanetikk. Man bruker humanism og slenger eventuelt på noe om ethical, skriver Tande.

Claes Tande oppholder seg for tiden i USA, og det har ikke vært mulig for Fritanke.no og få snakket med ham på telefon. Vi har derfor intervjuet ham pr. e-post. Spørsmålene og svarene er her gjengitt i sin helhet.

Tror det bare er Gule som reagerer

- Er du enig i Gules analyse av at omtalen av humanisme og tilliggende begreper på Wikipedia er en "livssynskamp"?

- Her må vi dele i to. Hva gjelder humanismeartikkelen, det vil si den som jeg har skrevet meget på, tror jeg ikke det er andre enn Gule som eventuelt oppfatter det slik. For meg er det en kamp om å kunne gi en fremstilling av temaet som stemmer med historien uten å ta hensyn til hvilket livssyn brukerne har.

- Hva gjelder noen av de tilgrensende artikler, er det slike som jeg nesten overhodet ikke har vært borti - det store unntaket er "bibelhumanisme". Det er for det meste artikler som Gule enten selv har opprettet («profanhumanisme», «livssynshumanisme»), de facto opprettet ved nyskriving («humanetikk», «Human-Etisk Forbund») og/eller har vært den vesentligste utformer av. Noen av dem har tiltrukket seg andre bidragsytere som har pilket borti hans arbeid, og det er noe som ligger i Wikipedias natur. Hans innvendinger til noen av de andres endringer/tilføyelser har både gode og mindre gode poenger.

- Mener du at humanismen er først og fremst kristen, eller først og fremst sekulær? Med andre ord; Hvem har i dag det sterkeste og mest rettmessige eierskapet til begrepet?

- Den tabben som jeg synes vises på enkelte av de andre språkversjonene på Wikipedia er at humanisme enten beskrives som et ensartet begrep, eller som noe som gjennomgår faser nærmest som larven som blir til puppe og så til sommerfugl. Men de fenomener som deler om navnet er alt for mangslungne til at noen av disse tilnærmingene treffer blink. Det blir også tull å redusere det til enten kristen eller sekulær humanisme og sende de to hanene inn i manesjen for å kjempe om noe eierskap.

- Gule har ikke selv prøvd å forbedre den

- Hva synes du om Gules beskyldninger om at humanisme-artikkelen som du har hovedansvaret for, har en slagside mot det kristne, og at "de kristne tar hegemoni" over humanismebegrepet slik artikkelen er nå?

- Jeg synes at de som vil gjøre seg opp en mening om det, bør se etter på Wikipedia og tenke selv. Det ser ut for meg som om Lars Gule ikke har noen uovervinnelige problemer med den, han spanderer tvert i mot litt ros. Jeg vet ikke hvor dramatisk den lille kritikken han har egentlig er. Uansett: Ingen "eier" disse Wikipedia-artiklene. Han har såvidt jeg kan se ikke prøvd å tilføye noe om det han mener gjør at fremstillingen kommer til kort; "en linje fra senmiddelalderens og refomasjonstidens humanister og frem til senere tiders fritenkere" (sitat Gule, red.komm.).

- Jeg har selv mer å utsette på artikkelen, men vil da heller ha trukket frem for eksempel dårlig innledning, dårlig litteraturliste, svak stringens og visuell attraktivitet i de mange avsnittene som blant annet kommer inn på HEF, så jeg er ikke sikker på at jeg ville ha sagt som Gule at artikkelen var «grei». Den er heller «en uferdig men anstendig tidligversjon».

- Har du noen synspunker på Gules utsagn om at "kristen-humanismen" framstår i hovedsak som et norsk fenomen i dag. Tar Gule feil i at begrepet har et langt mer avklart og rent sekulært innhold internasjonalt?

- Her mener jeg Gule tar feil, og benytter seg av et språklig triks. På engelsk har man ikke noe skikkelig eget ord for humanetikk, man bruker humanism og slenger eventuelt på noe om ethical. Se http://www.iheu.org/glossary/#term203 for IHEUs definisjon av "humanism", som er praktisk talt identisk med formålsparagrafen til HEF, og utelukker enhver religiøs innflytelse. Det er altså internasjonalt avklart fordi både HEF her hjemme og IHEU der ute er enige om at humanisme er et fint ord som man gjerne vil ha for seg selv. Det er jo også HEFs aktive politikk, jamfør deres høringsuttalelse om læreplaner til Utdanningsdirekoratet 1. november 2005.

- Mer sexy artikkel med katolsk prest som motpart

- Synes du en person som Levi Fragell burde kunne listes opp under "norske humanister"?

- Jeg var litt overrasket over å lese at han ikke var det. Men det er lett å gjette til hva som er skjedd. La oss først oppklare litt: Det er så langt ikke opprettet noen artikkel som lister opp norske humanister på norsk Wikipedia. Men det finnes et kategoriseringssystem som fungerer etter mekanismer som jeg ikke skal forklare
men som det er lett med selvsyn å se hvordan funker. Etterhvert som kategorier blir store, opprettes mer nøyaktige underkategorier. Levi Fragell har altså lidd den skjebne å bli mer nøyaktig kategorisert innenfor feltet "norske humanister". Skal dette drøftes i Fri tanke, så får du sjekke loggene på Wikipedia hvem som gjorde det og spørre om det lå en konspiratorisk tanke bak. Men langt mer fruktbart er det å ta det opp der slike resultatorienterte debatter føres, på Wikipedia, og påpeke at kategorioppsplittingen har skapt et pussig inntrykk.

- Har du noen andre kommentarer?

- Jeg har ingen høne å plukke med Lars Gule, og synes det var forunderlig å bli plukket ut som en slags motpart. Kan det skyldes at de wikibrukere som faktisk har gjort de redigeringer som Gule misliker i "hans" artikler, ikke lar seg beskrive eller identifisere så lett? Men det ble jo en langt mer sexy artikkel når man fikk en bidragsyter som både er katolsk prest og som man kan finne avbildet i prestedrakt på nettet. Denne gangen synes jeg dere skal ta et bilde fra 1800-tallets humanistisk inspirerte malerkunst: Engelsk wikipedia, artikkelen "cockfight". Der er det også med to nakne humanister - den tandre som ser på undrende og den gule. Det ser likevel ut som det er hans hane som kommer til å tape.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...