blir ikke krenket av de danske karikaturtegningene."> Islamsk råd vil ikke markere ytringsfrihet
Islamsk råd vil ikke markere ytringsfrihet

Sylo Taraku, Tina Shagufta Kornmo og Shakil Rehman fra Nettverket LIM blir ikke krenket av de danske karikaturtegningene.

Islamsk råd vil ikke markere ytringsfrihet

Lørdag 16. januar markerer liberale muslimer støtte til ytringsfrihet og protest mot ekstremisme i Oslo. Islamsk Råd Norge vil ikke delta.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.01.2010 kl 10:46

Etter at den danske karikaturtegneren Kurt Westergaard ble angrepet i sitt hjem av en ytterliggående islamist den 1. januar, har karikaturdebatten blusset opp nok en gang.

I forlengelsen av dette arrangerer nettverket LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) en markering i Oslo på lørdag.

Nettverket LIM består av engasjerte personer med ulik etnisk samfunn, deriblant muslimer, og har som formål å fremme demokratiske frihetsverdier i samfunnet og forebygge rasisme og andre hatideologier.

- Det er ulike oppfatninger om hvorvidt det er fornuftig eller etisk forsvarlig å publisere karikaturer som krenker enkeltes religiøse følelser. I et åpent samfunn er det viktig å diskutere slike spørsmål. Men det vi alle må være enige om, er at ingen brukere av ytringsfriheten må utsettes for trusler eller voldelige angrep, heter det i oppropet for markeringen.

Nettverket slår fast at muslimer har en like stor interesse av å forsvare ytringsfriheten som alle andre. De mener det også er viktig å si stopp til ekstremister som gjennom "sine avskyelige handlinger i islams navn setter både islam og muslimer i et dårlig lys".

IRN: - Vi stiller vanligvis ikke opp på demonstrasjoner

Islamsk råd Norge (IRN) ønsker ikke å delta i markeringen, noe nettverket LIM synes er skuffende.

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, begrunner dette med at IRN generelt sett er meget restriktive med å delta i demonstrasjoner.

- Etter en helhetlig vurdering følte vi at det ikke forelå tungtveiende argumenter for å bryte med denne praksisen. Den uklare hensikten med demonstrasjonen, som vi følte la opp til en støtte for Westergaards karikaturer, veide i negativ retning, skriver han i en e-post til Fritanke.no.

- Det er intensjonen som provoserer

I en pressemelding sendt ut den 8. januar beklager IRN at Aftenposten har valgt å trykke tegningene. Men det er ikke dogmet "det er forbudt å avbilde profeten" som er årsaken. IRN oppfatter publiseringen som et hån mot en personlighet som er av meget stor betydning for alle troende muslimer.

- Vi er kritiske til rent demonstrative reproduksjoner av tegningene, kun for å "statuere et eksempel". Aftenpostens behandling er muligens ikke i denne kategorien, men vi anser det likevel som lite fornuftig, siden det bidrar til å nøre opp under en stadig tiltagende konfliktbasert debatt, skriver IRN.

De understreker at bildeforbudet av Muhammed tolkes ulikt av muslimer, og at det uansett ikke gjelder for ikke-muslimer. Det er altså ikke selve avbildingen som provoserer.

- Stridens kjerne er intensjonen bak tegningene, konstaterer IRN.

Islamsk Råd understreker at de selvfølgelig anerkjenner medienes rett til å trykke det de ønsker innenfor lovens rammer, men betviler hensiktsmessigheten av akkurat dette konkrete valget.

Se bildet større

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, ønsker ikke å delta i en demonstrasjon som legger opp til en støtte til Westergaards karikaturer.

Siste nytt i Nyheter

Seriøst Frp? Vil dere virkelig kutte støtten til Den norske kirke?

– Jeg tror ikke de mener det, selv om det er det de faktisk skriver, sier rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

– Som når foreldre setter seg ned med barna og skriver brev til julenissen

– Thorkildsen gjør som hun vil, men jeg synes det er nedlatende av en ateist å be med kristne, sier leder i Hedningssamfunnet.

Oslo katolske bispedømme tapte mot staten
Kristne vil ha dødsstraff

Blant de som ikke oppgir noen religion er det flertall mot.

76 prosent betaler fortsatt én prosent av årslønna frivillig til den danske statskirken

Folkekirken holder seg oppsiktsvekkende sterk til tross for at folk kan spare tusenvis av kroner på å melde seg ut.

Kjønnsdelt svømming innføres fra 12-årsalderen på den sveitsiske skolen

Ingen full seier mot kjønnsdelt svømmeundervisning i Europa.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!