Islamsk råd: - Ikke behov for Linstads manifest

Trond Ali Linstad har skrevet et "muslimsk manifest" der religion skal kunne overstyre norsk lov, og der muslimer "ikke bør spille på myndighetenes lag". - Veldig drøyt, sier Kristin Mile.

Islamsk råd: - Ikke behov for Linstads manifest

- Dekreter fra religiøse ledere har ingen gyldighet dersom de bryter med norsk lov, sier Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd Norge.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.01.2010 kl 10:20

Se bildet større

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, sier at dekreter fra religiøse ledere må vike hvis de kommer i konflikt med norsk lov.

Faktaboks

- Islamsk Råd Norge har ikke tatt stilling til manifestets detaljerte innhold.

Shoaib Sultan

I går hadde shia-muslimen og den tidligere AKP-eren, Trond Ali Linstad et "muslimsk manifest" på trykk i Aftenposten. Målet med manifestet var ifølge ingressen å hjelpe muslimer i Norge "hvordan de skal være, tenke og handle."

Manifestet forsikrer på den ene siden at "norske myndigheter har makt i landet", men oppfordrer samtidig muslimer til ikke å "ta til seg tanker og normer, fra stat eller andre, som ikke er forenlig med islam". I et annet punkt slår han ganske enkelt fast at "muslimer tror ikke på det liberale demokratiet".

Linstad blander også politikk inn i det hele, og går blant annet hardt ut mot Israel og USA i et eget punkt.

IRN: - Norsk lov overstyrer dekreter

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge (IRN), Shoaib Sultan, ser ikke helt behovet for et slikt manifest.

- Manifestet er uttrykk for Linstad mening, og han er selvfølgelig berettiget til sin mening. Islamsk Råd Norge har ikke tatt stilling til manifestets detaljerte innhold, og for å være helt ærlig, så ser vi heller ikke noe behov for et slikt manifest, skriver han i en epost til Fritanke.no.

Når det gjelder om det er religionen eller loven som skal veie tyngst, et punkt Linstad i beste fall er uklar om, mener Sultan dette er en oppkonstruert konflikt.

- Begge er gyldige på hvert sitt område. En muslim skal respektere og oppfylle begges krav; Guds lov i ens personlige religiøse praksis, og statens lover i reguleringen av samfunnet. En muslim er ikke underlagt noen annen myndighet enn de to overnevnte, skriver han.

- Men hva skal veie tyngst hvis det oppstår motsetninger?

- Jeg tror det du spør om er eventuelle dekreter fra religiøse ledere som måtte oppfordre til brudd med norsk lov. I så tilfelle mener IRN at disse dekretene ikke har noen gyldighet, sier Sultan.

- Veldig drøyt

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer sterkt på Linstads "muslimske manifest".

- Dette er veldig drøyt. Jeg reagerte først og fremst på dette om at muslimer "ikke skal ta til seg normer som ikke er forenelig med islam". Her oppfordrer han jo til lovbrudd. Denne krigshissingen mot Israel og USA er det jo også veldig underlig å legge inn i et slikt "religiøst manifest", sier hun.

Mile reagerer også sterkt på Linstads latterliggjøring av muslimer som engasjerer seg politisk.

- Han håner de som engasjerer seg i samfunnet. De "spiller på myndighetens lag", noe han tydeligvis oppfatter som feil. Det synes jeg er sterkt. Han advarer faktisk folk mot å delta i demokratiet, og slår attpåtil fast at "muslimer ikke tror på det liberale demokratiet". Det er en frekk og ytterliggående påstand som jeg håper og tror at få muslimer vil kjenne seg igjen i, sier Mile.

Hun synes muslimer i Norge burde protestere mot å bli "representert" av såpass ytterliggående personer som Linstad.

- Jeg tror ikke dette er en riktig beskrvelse av muslimer, og jeg velger heller ikke å tolke dette som "norske muslimers holdninger" på noen måte. Dessuten er Linstad etnisk norsk med AKP-bakgrunn, noe som kanskje tar litt av brodden av dette. Likevel tror jeg det er lurt av norske muslimer å gå ut og ta avstand fra dette, sier hun.

Fritanke.no har ikke greid å komme i kontakt med Trond Ali Linstad selv.

Les mer om Trond Ali Linstad på norsk Wikipedia

OPPDATERT 29.1.2010:

Islam.no tar avstand fra Linstads manifest
Nettstedet Islam.no som drives av Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet, tar sterkt avstand fra Linstads kronikk.

- Har han noen formelle religiøse kvalifikasjoner? Representerer han en stor muslimsk interesseorganisasjon? Uttaler han seg på vegne av et politisk parti? Svaret er et trefoldig og rungende nei. Han uttaler seg kun på egne vegne, konstaterer Islam.no.

Basim Ghozlan, Muhammad Abdulhamid og Linda Noor, som har skrevet uttalelsen, mener Linstads manifest er et "lappeteppe av usammenhengende og til dels motstridende punkter som presenteres på en direkte klossete måte."

De lanserer heller sitt eget manifest i ti punkter. En god muslim skal ifølge Islam.no:

1. fokusere på sine egne religiøse forpliktelser.
2. respektere folk med annen tro og livsførsel.
3. oppfylle alle sine forpliktelser overfor sine medmennesker.
4. være pålitelig og et eksempel til etterfølgelse.
5. ikke akseptere urett som begås mot andre.
6. bidra aktivt til å bygge samfunnet.
7. være lovlydig.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.