Det nye magasinet Sans fra svenske Fri Tanke Forlag fikk kritikk for forsiden med burkakledd kvinne.

Islamofobi eller nødvendig religionskritikk?

Forsiden som viser en person i burka, med undertittelen "En Gud for kvinner?" var nok. - Islamofobisk, som vanlig, ropte den svenske kjendispresten Helle Klein.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.01.2011 kl 14:14

"At anklager om islamofobi kommer, som på refleks, når vi presenterer faktiske forhold i en debatt om religioners samfunnsrolle, er nedslående og usaklig, og debatten avspores", skriver redaktørene av det aktuelle kulturtidsskriftet Sans i sitt tilsvar.

Svenskene i Fri tanke Forlag har akkurat sluppet førsteutgaven av tidsskriftet Sans, et "existensiellt magasin i upplysningens anda". Sans er en videreføring av det tidligere magasinet Humanisten, og førsteutgaven tar for seg undertrykking av kvinner, og kulturrelativisme.

Inne i bladet finnes blant annet et lengre intervju med forfatteren Ophelia Benson, som har skrevet boka Hater Gud kvinner?, samt utdrag fra denne boka. Det er også trykket intervjuer med kjente svenske samfunnsdebattanter, om hvordan man kan drive religionskritikk, uten at argumentasjonen gagner fremmedfiendtlige krefter.

Bokas utdrag viser eksempler på kvinneundertrykkende, religiøse praksiser fra samtlige verdensdeler, fra ortodoks jødedom i Israel, via shariastyrkte samfunn i arabiske land og til søramerikansk og østeuropeisk katolosisme.

Rasismerelatert diagnostisering

Helle Klein publiserte sin kritikk gjennom den kristenkonservative tankesmien Seglorna Smedja, og det spesielle ved kritikken er at Klein innrømmer at hun ikke engang har lest bladet. Videre feilsiterer hun nettopp forsideteksten hun kritiserer - En religion för kvinnor?, fremfor En Gud för kvinnor? - og snubler ytterligere ved å tillegge Humanisterna utgivelsen.

"La oss heller ikke glemme at de som helst stempler humanistisk idékritikk som islamofobisk, utdeler sine diagnoser fra trygge hjørner av det vestlige medielandskapet. Heller enn å åpne øynene for kvinners ufattelige undertrykkelse og lidelse andre steder i verden, velger man gang på gang å forsøke å stilne kritikerne med sykdomsstempler. Fornektelsen er psykologisk forståelig, men intellektuelt og moralsk uholdbar", avslutter Larsson og sjefsredaktør Christer Sturmark i sitt tilsvar på Kleins kritikk.

Debatten flyttet seg fra nettbaserte tankesmier til tv-studio, der Klein og Sturmark møttes i Gomorron Sverige, og temperaturen steg raskt.
Kolonialismens samvittighetsnag
- Så lenge religioner søker innflytelse på samfunnets verdigrunnlag og politiske avgjørelser, kan de ikke ha noen frisone i debatten, men granskes på lik linje med andre idésystemer, skriver Sans-redaktør Sara Larsson til Fritanke.no.

Hun intervjuet selv forfatteren Ophelia Benson, og tok opp nettopp temaet islamofobi med Benson:

Sans: I boken gransker dere også begrepet islamofobi, som ofte dukker opp i religionsdebatten i dag. Dere mener at dette er et misbrukt begrep.

Benson: Det begynte for rundt ti år siden, da folk begynte å bekymre seg for kritikken mot islam, som et triks for å avspore debatten - kritikk mot islam ble likestilt med angrep på muslimer som gruppe (...). Den som likevel kritiserte, kunne dermed stemples som rasist. Folk burde kunne skille mellom islam og muslimer. Folk burde kunne delta i en kritikk av for eksempel den katolske kirke, uten å tro at den som er kritisk hater alle katolikker. Men det er vanlig at islamkritikk behandles som muslim-hat. (...) Elementer som har å gjøre med kolonialisme og rasisme, utkonkurrerer temaet kvinneundertrykkelse.

- Bensons bok inneholder en sterk kritikk av hvordan overgrep mot kvinner verden over dysses ned, av en velmenende opinion i vest, skriver Larsson.

Kristofobi? Muslimfobi?
Fritanke.no
: - Opplever du en grense for hvor skarp religionskritikk kan være?

Larsson: - Vi opplever at rommet for religionskritikk i praksis er svært begrenset. En del religionskritiske forsøk stemples automatisk - og helt feilaktig - som fremmedfiendtlige. Dette er en alvorlig trussel mot en åpen samtale i det offentlige, ikke bare om religion, men også om samfunnsnormer og verdier i allmenhet. Prinsipielt bør det ikke finnes noen begrensning for å stille spørsmåltegn rundt religion, forutsatt at kritikken holdes saklig. Problemet idag er ikke at religionskritikken er for skarp eller hard, men at religion ofte imøtekommes med en særskilt høflighet og mildhet. Det er en form for respekt som ingen andre livssyn eller virkelighetsoppfatninger kan nyte av.

Fritanke.no: - Hvordan definere begrepet islamofobi?

Larsson: - Det er et problematisk begrep, som ofte misbrukes for å stilne idékritikk rettet mot islam. Det har også vært snakk om kristofobi, men prinsipielt har disse merkelappene ingen plass i en sammenheng der ideologi skal utforskes og debatteres. Det er helt avgjørende å skille mellom personangrep og idékritikk. For å beskrive redsel for, eller forakt rettet mot muslimer som gruppe, bør vi heller snakke om muslimfobi, som enkelte debattanter har foreslått. Det er åpenbart mange ulike måter å være muslim på. Fordommer og urettferdig generalisering må alltid bekjempes, men dette er noe helt annet enn kritikk mot spesifikke uttrykk for islam eller andre religioner.

Frykten for fremmedfryktstempelet
Fritanke.no
: - Er det svenske debattklimaet preget av en frykt for å stemples som fremmedfiendtlige, spesielt etter Sverigedemokraternas politiske fremgang?

Larsson: - Ja, uten tvil. Reksjonene på Sans viser dette tydelig, men nettopp derfor er det viktig at det finnes en tydelig antirasistisk stemme, som Sans, i religionsdebatten. Fremmedfiendtlige grupper får ikke ta monopol på disse spørsmålene.

Fritanke.no: - Hvordan kan man best drive religionskritikk, uten at argumentasjonen gagner fremmedfiendelige krefter?

Larsson: - Ved at kritikken alltid har grunnlag i fakta og en tydelig humanistisk etikk, som utgår fra en respekt for individet, og hennes frihet og rettigheter. Fremmedfiendtlighet og rasisme er motsatsen til denne holdningen, ettersom disse bygger på en kollektivisering av mennesker, og en falsk forestilling om etnisk, kulturell eller religiøs homogenitet. Merkelig nok gjør mange ureflekterte religionsforsvarere samme feil som de fremmedfiendtlige: De betrakter den etniske, kulturelle eller religiøse gruppen som samfunnets minste enhet. Da lukker man øynene for hvor utsatte enkeltmennesker er innenfor disse gruppene og i de innbyrdes maktstrukturer som opprettholder mange av gruppene med kulturell eller religiøs fellesnevner. Dette gjelder spesielt situasjonen for kvinner, barn og homoseksuelle.

- Man går for raskt i skyttergravene
Redaktør for det norske Humanist, Arnfinn Pettersen, har kikket på det nye Sans-magasinet, og ser frem til å lese mer. Han forteller at svenske Fri tanke Forlag har hatt en spennende utvikling, fra å være en liten, taus og marginal stemme, til å bli en aktiv samfunnsaktør.

- Det er beundringsverdig, sier Pettersen.

- Anklager om islamofobi ser dessverre ut til å sitte veldig løst, og det gjelder den vestlige samfunnsdebatten generelt, og kanskje den svenske spesielt. Denne situasjonen kan fremstå som betegnende på det svenske debattklimaet, sett i sammenheng med Sverigedemokraternas nylige valgskred - mange er redde for å anklages for fremmedfiendtlighet. Det offentlige svenske ordskiftet preges i mindre grad av åpenhet, enn den norske.

De svenske Humanisterna har lagt seg på en langt skarpere linje i den offentlige debatten enn norske Human-Etisk Forbund, påpeker Pettersen, og mener dette kan gi uheldige utslag.

- De svenske humanistene har lagt seg på en såpass krass linje, at den kanskje kan avføde slike skarpe reaksjoner. Man går for raskt i skyttergravene.

Om å velge sine kamper

Pettersen påpeker at begrepet islamofob er en ekvivalent til rasisme-stempelet, og stadig stempling av motdebattanter vil tømme begrepet for innhold, og ødelegge for en konstruktiv diskusjon.

- Denne typen stempling og anklager flytter fokus fra det som her ser ut til å være streit religionskritikk. Dersom ikke saklig religionskritikk er mulig, kan vi ikke lenger diskutere noe som helst. Stempling og påklistring av merkelapper forsurer debatten, og ser i dette tilfellet ut til å komme på rent instinkt, mener redaktøren.

På spørsmål om han opplever en grense for hvor skarp religionskritikk bør være, tar Pettersen noen sekunders pause før han svarer:

- Så lenge kritikken er velbegrunnet og gjennomtenkt, så nei. Men i omtale av religiøse mennesker, faktiske og levende, så begrenser det seg hvor hardt man skal gå ut. Det er problematisk dersom retorikken preges av en krenkelsesmentalitet, der ens livssyn skal være fritatt for kritikk, eller med situasjoner der trusler om vold tvinger fram taushet. I prinsippet skal vi alltid kunne fremme kritikk av religion, men i praksis bør man velge sine kamper.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon