Mens de fleste andre land avskaffer gamle blasfemiforbud, går Irland den andre veien. Der risikerer du nå opp mot 25.000 euro i bot hvis du spotter gud.

Irland skjerper forbudet mot blasfemi

Den irske grunnloven krever at blasfemi skal være forbudt. Derfor har landet nå fått en ny lov som varsler blasfemibøter på opp mot 25.000 euro.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.08.2009 kl 10:24

Den irske grunnloven fra 1937 krever at blasfemi skal være forbudt. Likevel har ikke landet hatt noen lov mot dette siden 1961, da den forrige blasfemiloven ble avviklet.

Dette har den irske justisministeren Dermot Ahern gjort noe med. I slutten av juni signerte president Mary McAleese den nye kontroversielle loven som sier at en person som utgir eller ytrer noe blasfemisk vil få en bot på opp mot 25.000 euro.

Lovteksten presiserer at blasfemien må være svært nedsettende og fornærmende overfor trossetninger som holdes hellig av en hvilken som helst religion, og må føre til protester blant en vesentlig del av denne religionens tilhengere. I tillegg må den tiltalte ha hatt til hensikt å skape slike protester, heter det.

Justisminister Ahern, som sees på som hovedarkitekten bak den nye loven, har ikke kjempet gjennom dette fordi han ønsker å bekjempe blasfemi, slik han framstiller det selv. Han har gjort det fordi grunnloven krever det, noe Irland har ignorert i 48 år, slik han ser det.

- Det beste hadde vært om vi hadde sluppet å ha denne loven, men jeg kan ikke tillate meg å se bort fra grunnloven, sier Ahern i en kommentar.

Han får støtte fra juridisk hold.

- Jeg liker ikke tanken på å kriminalisere blasfemi, men ministeren har rett. Grunnloven krever at blasfemi er straffbart, sier Eoin O'Dell fra School of Law ved Trinity College i Dublin.

Man skulle kanskje tro at den katolske kirken i Irland har presset på for å få gjennom denne loven, men de har vært overraskende passive gjennom hele prosessen.

Har ikke ønsket andre løsninger

Den nye loven har naturlig nok blitt sterkt kritisert fra menneskerettighetshold, og fra ulike humanist- og ateistgrupperinger. Flere av politikerne som var imot loven har prøvd å hindre at den ble vedtatt ved å vise til andre deler av den irske grunnloven som garanterer innbyggerne ytringsfrihet.

I fjor foreslo en komite å fjerne alle henvisninger til blasfemi i grunnloven.

Men heller ikke dette var en løsning den irske justisministeren ønsket seg. Han har hele tiden insistert på at den nye blasfemiloven måtte være eneste løsning.

Skal prøves i EU

Nå møter imidlertid den nye loven motstand i EU. Det svenske EU-parlamentsmedlemmet Karl Sigfrid har bedt EU-kommisjonen vurdere hvorvidt den nye irske blasfemiloven er i overenstemmelse med ulike EU-konvensjoner og Den europeiske menneskerettighetserklæringen, melder Herald.ie.

- Ytringsfrihet er en nødvendig forutsetning for en åpen debatt. Det er veldig farlig når man erstatter åpen debatt med forbud og tvang. Den nye irske loven er et stort skritt bakover, sier Sigfrid.

Han viser til at EU forventer at nye medlemsland, for eksempel Tyrkia, sikrer vide rammer for ytringsfriheten før det kan bli aktuelt med noe medlemskap.

Kilder:

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...