Irland skjerper forbudet mot blasfemi

Mens de fleste andre land avskaffer gamle blasfemiforbud, går Irland den andre veien. Der risikerer du nå opp mot 25.000 euro i bot hvis du spotter gud.

Irland skjerper forbudet mot blasfemi

Den irske grunnloven krever at blasfemi skal være forbudt. Derfor har landet nå fått en ny lov som varsler blasfemibøter på opp mot 25.000 euro.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.08.2009 kl 10:24

Faktaboks

Teksten i den nye irske blasfemiloven:

A person who publishes or utters blasphemous matter shall be guilty of an offence and shall be liable upon conviction on indictment to a fine not exceeding 25,000 euro.

A person publishes or utters blasphemous matter if (a) he or she publishes or utters matter that is grossly abusive or insulting in relation to matters held sacred by any religion, thereby causing outrage among a substantial number of the adherents of that religion, and (b) he or she intends, by the publication or utterance of the matter concerned, to cause such outrage.

Den irske grunnloven fra 1937 krever at blasfemi skal være forbudt. Likevel har ikke landet hatt noen lov mot dette siden 1961, da den forrige blasfemiloven ble avviklet.

Dette har den irske justisministeren Dermot Ahern gjort noe med. I slutten av juni signerte president Mary McAleese den nye kontroversielle loven som sier at en person som utgir eller ytrer noe blasfemisk vil få en bot på opp mot 25.000 euro.

Lovteksten presiserer at blasfemien må være svært nedsettende og fornærmende overfor trossetninger som holdes hellig av en hvilken som helst religion, og må føre til protester blant en vesentlig del av denne religionens tilhengere. I tillegg må den tiltalte ha hatt til hensikt å skape slike protester, heter det.

Justisminister Ahern, som sees på som hovedarkitekten bak den nye loven, har ikke kjempet gjennom dette fordi han ønsker å bekjempe blasfemi, slik han framstiller det selv. Han har gjort det fordi grunnloven krever det, noe Irland har ignorert i 48 år, slik han ser det.

- Det beste hadde vært om vi hadde sluppet å ha denne loven, men jeg kan ikke tillate meg å se bort fra grunnloven, sier Ahern i en kommentar.

Han får støtte fra juridisk hold.

- Jeg liker ikke tanken på å kriminalisere blasfemi, men ministeren har rett. Grunnloven krever at blasfemi er straffbart, sier Eoin O'Dell fra School of Law ved Trinity College i Dublin.

Man skulle kanskje tro at den katolske kirken i Irland har presset på for å få gjennom denne loven, men de har vært overraskende passive gjennom hele prosessen.

Har ikke ønsket andre løsninger

Den nye loven har naturlig nok blitt sterkt kritisert fra menneskerettighetshold, og fra ulike humanist- og ateistgrupperinger. Flere av politikerne som var imot loven har prøvd å hindre at den ble vedtatt ved å vise til andre deler av den irske grunnloven som garanterer innbyggerne ytringsfrihet.

I fjor foreslo en komite å fjerne alle henvisninger til blasfemi i grunnloven.

Men heller ikke dette var en løsning den irske justisministeren ønsket seg. Han har hele tiden insistert på at den nye blasfemiloven måtte være eneste løsning.

Skal prøves i EU

Nå møter imidlertid den nye loven motstand i EU. Det svenske EU-parlamentsmedlemmet Karl Sigfrid har bedt EU-kommisjonen vurdere hvorvidt den nye irske blasfemiloven er i overenstemmelse med ulike EU-konvensjoner og Den europeiske menneskerettighetserklæringen, melder Herald.ie.

- Ytringsfrihet er en nødvendig forutsetning for en åpen debatt. Det er veldig farlig når man erstatter åpen debatt med forbud og tvang. Den nye irske loven er et stort skritt bakover, sier Sigfrid.

Han viser til at EU forventer at nye medlemsland, for eksempel Tyrkia, sikrer vide rammer for ytringsfriheten før det kan bli aktuelt med noe medlemskap.

Kilder:

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.