På denne sida kan du se direkte overføringer fra Durban II-konferansen som arrangeres denne uka i Genève.

Insisterer på boikott tross forbedringer

I dag startet FN-konferansen Durban II. Midtøstenkonflikten og forbud mot religionskritikk nevnes ikke lenger i sluttdokumentet. Likevel boikotter mange vestlige land.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.04.2009 kl 16:10

En FN-konferansen mot rasisme, Durban II, arrangeres i Genève denne uka. Konferansen har i lang tid blitt kritisert for at det foreslåtte sluttdokumentet la opp til en fordømmelse av religionskritikk som gikk sterkt på bekostning av ytringsfriheten, samt at Israels maktbruk overfor palestinerne ble ensidig fordømt.

Nå har forslaget til sluttdokument blitt justert, blant annet etter påtrykk fra Norge.

Israel og midtøstenkonflikten nevnes ikke lenger med et ord, og det er ikke lenger noen eksplisitt fordømmelse av religionskritikk. Noe som fortsatt provoserer enkelte vestlige stater, og som fortsatt blir sett på som et angrep på ytringsfriheten, er imidlertid at enkelte vedtakspunkter fortsatt fordømmer "religiøst hat", skriver BBC.

I tillegg står det at det nye sluttdokumentet bygger på sluttdokumentet fra den forrige Durban-konferansen fra 2001. Det er tilsynelatende her den største kimen til konflikt ligger. 2001-konferansen ble nemlig enig om en formulering som sier at "vi er bekymret for de belastningene det palestinske folket utsettes for under utenlandsk okkupasjon".

I utkastet til nytt sluttdokument er referansene til midtøstenkonflikten fjernet, og det heter kun at man ønsker å bekjempe rasisme mm. også i områder som er "under utenlandsk okkupasjon". (pkt. 5)

- Dette ekkoet fra 2001 er nok til å provosere USA, Israel og deres allierte, skriver BBCs kommentator Paul Reynolds.

USA, Tyskland og Canada m.fl. boikotter
Til tross for forbedringene, er det imidlertid fortsatt en lang rekke land som velger å boikotte konferansen. Blant disse toneangivende land som USA, Canada og Tyskland. I tillegg holder Italia, Nederland, Israel, Australia og New Zealand seg borte.

USAs president Barack Obama sier at årsaken til at USA ikke deltar, er at Durban II-konferansen tar utgangspunkt i den forrige antirasismekonferansen fra 2001.

- Den forrige konferansen var basert på en del sterkt Israel-kritiske formuleringer som USA ikke kan stå inne for. Hvis vi hadde begynt med blanke ark denne gangen kunne det ha vært greit, men når man har valgt å basere seg på den forrige konferansen ønsker vi ikke å delta, sa Barack Obama nylig under en pressekonferanse.

Skuffet generalsekretær

FNs generalsekretær Ban Ki-Moon sa på åpningssesjonen i dag at han er dypt skuffet over at så mange store, vestlige land har valgt ikke å delta.

- Menneskeheten må stå samlet om de verdiene som forener oss. Vi må vise en vidtgående toleranse og se forbi de tingene som splitter oss, sa Ki-Moon med klar adresse til de som har valgt å bli borte.

Norges utenriksminister Jonas Gahr-Støre er også skuffet. Han har hele tiden ment at Norge burde delta på konferansen, og ikke måtte gi opp dialogen.

Noe av problemet, slik utenriksministeren ser det, er at kritikkverdige uttalelser fra et såkalt NGO-forum (forum for ikke-statlige organisasjoner) under 2001-konferansen, ble blandet sammen med reelle uttalelser fra selve konferansen.

- Jeg vil være forsiktig med å være kritisk til kritisk debatt. Det er en viktig del av demokratiet. Men fordi NGO-forumet fra 2001 feilaktig har blitt blandet med rasismekonferansen må vi være tydelige på at det vi forholder oss til her, er sluttdokumentet som kom ut av Durban I-konferansen mellom stater, ikke debatten på NGO-forumet, sier Støre til Ny Tid.

- Sterk lobby ønsker havari

Ny Tid har også snakket med talsmann for FNs høykommissær for menneskerettigheter, Rupert Colville. Han synes mye av kritikken mot Durban II-konferansen har vært misforstått.

En av mytene FN-talsmannen vil legge død, er at Libya, Iran og Cuba har kontrollert forberedelsene til konferansen.

- Det er ikke sant. Disse tre landene har vært med i den forberedende gruppen sammen med tjue andre land, inkludert Norge. De tre autoritære landene har ikke hatt mer kontroll enn de andre, sier Colville til Ny Tid.

Han mener at han aldri i sine 17 år i FN-systemet har vært med på maken til press i forkant av en konferanse.

- Debatten og mediedekningen av Durban II har vært preget av misforståelser og fordreininger. Konferansen har vært utsatt for en sterk lobby som ønsker at det samme som skjedde i 2001 skal skje igjen, sier Colville til Ny Tid.

Amnesty Norge har vært bekymret for at Durban II kunne skade menneskerettighetsarbeidet hvis sluttdokument definerte religionskritikk som et brudd på menneskerettighetene. Men ettersom dette nå er tatt ut, er Amnesty positive til konferansen.

- Å trekke seg før konferansen blir som å overlate den til stater man ikke ønsker at skal dominere, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs til Ny Tid.

Rød klut fra Iran

Men selv om en del røde kluter nå er fjernet fra forslaget til sluttdokument, har det dukket opp en ny klut. Irans president Mahmoud Ahmadinejad er nemlig invitert til å holde en hilsningstale på konferansen.

Ahmadinejad har tidligere uttalt at han ser på jødeutryddelsene under andre verdenskrig som en "myte".

- Hvis Ahmadinejad bruker denne konferansen til å gjenta sine angrep på Israel, og til og med benekte Holocaust, vil det være en katastrofe for en konferanse FN hadde håpet ville bli et godt eksempel på samhold mot diskriminering, sier BBCs korrespondent Imogen Foulkes.

(OPPDATERT: Ahmadinejad holdt et Israel-kritisk innlegg, og representanter fra flere land gikk ut i protest.)

Israels statsminister Benjamin Netanyahu legger ikke noe imellom når har skal beskrive Ahmadinejads opptreden i Genève, som ironisk nok skjer samtidig som Israel holder sin årlige minnemarkering om Holocaust.

- Seks millioner av vårt folk ble slaktet under Holocaust. Mens vi minnes dem, arrangeres det en konferanse som angivelig skal være mot rasisme, men som har invitert en holocaust-benekter som æresgjest - en person som vil slette Israel fra jordas overflate, tordner Netanyahu.

Israel har kalt hjem sin ambassadør til Sveits på grunn av dette.

IHEU jobber også med saken
Human-Etisk Forbunds internasjonale sammenslutning, IHEU, har jobbet tett med FN opp mot Durban II-konferansen.

På IHEUs nettsider skriver Roy Brown at han har prøvd å få med en fordømmelse også av diskriminering mot ikke-troende i sluttdokumentet.

I tillegg har han arbeidet for at man ikke bør fordømme "anti-arabisme" i vesten, slik punkt 12 i det gjeldende forslaget til sluttdokument gjør, uten tilsvarende å fordømme anti-vestlige strømninger i den arabiske verden. Les mer her.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Batman er ateist

Batman er ateist

Bruce Wayne rydder tvilen av banen i den siste utgave av tegneserien.

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...