- Innskrenket og fordummende

Torkel Brekke, Inge Lønning og Øystein Elgarøy var ikke enig om alt under et debattmøte om religion og vitenskap på Litteraturhuset i Oslo i går kveld.

- Innskrenket og fordummende

Inge Lønning hadde lite til overs for Øystein Elgarøys forsøk på å avkreve religionen rasjonelle argumenter for Guds eksistens, under et møte på Litteraturhuset i Oslo i går.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.09.2009 kl 13:39

I går var det debatt om Darwin og religion på Litteraturhuset i Oslo. Torkel Brekke holdt først en innledning om hvordan religiøse av ulike valører har forholdt seg til Darwin historisk sett. Så kom teolog og avtroppende stortingsrepresentant for Høyre, Inge Lønning, og slo innimellom en del historiske betraktninger fast at det ikke er noe problem å forene Bibelen med Darwins evolusjonslære. Så langt rådet enigheten.

Men deretter var turen kommet til professor i astrofysikk Øystein Elgarøy. Han slo først fast at han ikke hadde så mye å bidra med hvis temaet skal være "forholdet mellom evolusjon og religion gjennom 150 år". Det som opptok han mest var om troen på Gud er forenelig med evolusjon.

- Det er ingen tvil om at mennesker både klarer å tro på Gud og å akseptere Darwin. Og ære være dem for det. Men at de to er forenlige i praksis betyr ikke at de er det i prinsippet. Spørsmålet er om evolusjon faktisk er forenlig med troen på en Skaper, ikke om folk klarer å ha begge tanker i hodet samtidig, sa Elgarøy.

Hans mente det er en fundamental motsetning mellom de to, og at når religionen gjør krav på å besitte viktig kunnskap om virkeligheten, deriblant Guds eksistens, så må man finne seg å gå den strevsomme veien gjennom observasjon, analyse og diskusjon. Men det greier de ikke, konstaterte han.

- Ofte snakker de religiøse om "andre kilder til kunnskap". Men hva slags kilder er dette? For å si det brutalt, dreier det seg om åpenbaringer, personlige opplevelser og ønsketenkning. Mennesker tror at Gud finnes og elsker dem og at Jesus døde for deres synder og sto opp igjen fordi Bibelen sier at det er slik, fordi de tror Gud har fortalt det direkte til dem, og fordi de synes det er en vakker historie og ønsker at den er sann. For meg virker det opplagt at dette ikke er en pålitelig måte å skaffe seg kunnskap på, slo Elgarøy fast.

Les hele Øystein Elgarøys innlegg nederst i denne saken.

- Innskrenket og fordummende

Inge Lønning hadde lite til overs for Elgarøys innledning.

- Er Elgarøys religionsforståelse interessant? Jeg synes ikke det. Jeg mener den er innskrenket og fordummende. Elgarøy ser bort fra det som er viktigst med religionen, nemlig at den er et sosialt system, et rituelt fellesskap, en tolkningstradisjon og veldig mye mer. Det blir litt for billig å avfeie religion som ønsketenkning. Religion er et forsøk på å komme til rette med sin egen eksistens. Å redusere religion til et spørsmål om "finnes det en Gud", er meningsløst, mente han.

Både medinnleder Torkel Brekke og flere av de som tok ordet fra salen sluttet seg til Lønnings syn.

Den eneste fra salen som reiste seg opp og støttet Elgarøy, var Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

- Elgarøys stiller spørsmål som er helt sentrale for religionen. De kravene religionen gjør på å beskrive virkeligheten - deriblant at det faktisk finnes en Gud - er helt sentrale hvis det er slik at religionen skal ha noen relevans for hvordan folk lever livene sine. Å kritisere dette virkelighetsbildet kan ikke avfeies som irrelevant, sa Gule.

Han kritiserte også teologenes stadige forsøk på å abstrahere gudsbegrepet for å ugyldiggjøre kritikk av det personlige, tilstedeværende gudsbegrepet.

- Hvis det er slik at gudsbegrepet til Den norske kirke, for eksempel, er så abstrakt som teologene vil ha det til, hvorfor er det ikke dette abstrakte gudsbegrepet som blir forkynt i landets kirker? spurte Gule.

Han konstaterte at den guden de aller fleste kristne tror eksisterer i virkeligheten, og som Den norske kirke i praksis forkynner, er nettopp den personlige, bevisste guden som har skapt verden, som man kan be til, og som har makt til å gripe inn i sitt skaperverk.

- Så lenge kirken selv opererer med et slikt gudsbegrep, kan det vel ikke være irrelevant å kritisere nettopp dette? undret Gule.

- Jeg er bare ute etter sannheten

Elgarøy reagerte også på kritikken fra Lønning.

- Lønning misforstår når han gir inntrykk av at jeg er ute etter religion som system. Det eneste jeg er ute etter å finne ut av, er om det finnes en Gud i virkeligheten. Jeg er selvsagt klar over at religion handler om veldig mye mer enn dette, men det er nå engang dette jeg er opptatt av, nemlig om det finnes en gud i virkeligheten, og om vi har noen mulighet for å finne det ut, sa han.

I sitt svarinnlegg beskyldte Inge Lønning Elgarøy og Gule for å være "logiske empirister", en diskreditert vitenskapelig retning som på 50- og 60-tallet gikk langt i å fornekte eksistensen av alt som ikke lar seg påvise naturvitenskapelig.

- Elgarøy og Gule gjør seg til talspersoner for den logiske empirismen. Dette er et svært begrenset perspektiv hvis man skal beskrive bredere aspekter ved menneskelivet. En slik tankegang er bare i stand til å fange en liten flik av det som gjør oss til mennesker, konstaterte Lønning.

Torkel Brekke sluttet seg til dette og understreket at mystikere og mange andre religiøse ikke nødvendigvis så opptatt av sannhet, men av å oppleve. Derfor er det en kategorifeil å bare snakke om sannhet når man diskuterer religion, mente han.

Øystein Elgarøy måtte deretter nok en gang innvende at det nettopp er sannhetsgehalten i de religiøse påstandene han er opptatt av. Ikke alt det andre.

- Skal det ikke være lov til å diskutere sannhetsgehalten fordi det er så mange andre ting å snakke om? Jeg slutter aldri å forundre meg over den tilsynelatende totalt manglende interessen blant religiøse til å seriøst diskutere egne virkelighetsbilder, slo han fast.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook
Les kommentar fra Lars Gule om saken

Faktaboks

Øystein Elgarøys innledning under møte om Darwin og religion på Litteraturhuset i Oslo, 23.9.2009

Darwin og religion

Overskriften "Darwin og religion" kan tolkes på flere måter. Er det Darwins syn på religion vi skal diskutere? Forholdet mellom evolusjon og religion gjennom 150 år? I så fall har jeg svært lite å bidra med. Spørsmålet som opptar meg mest er om troen på en Gud er forenlig med evolusjon. La meg med en gang si at jeg som astrofysiker verken er spesielt kvalifisert til å snakke om biologi eller religion. Dette innlegget blir dermed en hyllest til det norske demokratiet, der selv tullinger som jeg til slutt finner et podium og får anledning til å plage et publikum med sine meninger.

Det er ikke er tvil om at det går an å være, for eksempel, en troende kristen og samtidig akseptere forskningens klare tale om at evolusjon er et faktum. Jeg var selv et eksempel på dette, og det finnes andre. Ken Miller, molekylærbiolog og katolikk, har spilt en fremtredende rolle i rettssaker for å holde kreasjonisme unna skolene i USA, og har skrevet to glimrende populærvitenskapelige kritikker av den såkalte Intelligent Design-bevegelsen. En av de store hjernene bak den nydarwinistiske syntesen på 1930-tallet, biologen og statistikeren Ronald Fisher, var kristen. I det hele tatt tilsier empirien at mennesker klarer både å tro på Gud og å akseptere Darwin. Og ære være dem for det.

Men at de to er forenlige i praksis betyr ikke at de er det i prinsippet. Folk kan ta feil, selv smarte folk gjør det hele tiden. Spørsmålet er om evolusjon faktisk er forenlig med troen på en Skaper, ikke om folk klarer å ha begge tanker i hodet samtidig. Mitt svar er at det er vanskelig. Den store vanskeligheten ligger imidlertid ikke i evolusjon, men i å forene en vitenskapelig tenkemåte med religiøs tro. Her mener jeg det er en fundamental motsetning.

Det er vanskelig å forene det faktum at alt liv på jorden er resultatet av en gradvis utvikling gjennom naturlig utvalg og gudsbildene i de tradisjonelle monoteistiske religionene. Men jeg mener alle åpenbaringsreligioner har et mer grunnleggende problem med selve metodologien til vitenskap. Religioner mener å være i besittelse av viktige sannheter om hvordan verden er. De hevder å vite at våre liv har en hensikt, hva den er, og hvordan vi bør innrette livene våre. Ingen av disse påstandene er et resultat av observasjon, analyse og kritisk diskusjon. De er basert på åpenbaringer, autoritet, og personlige opplevelser.

Siden jeg mener at det er den vitenskapelige metode som gjør troen problematisk, kunne fra mitt ståsted tittelen på kveldens arrangement like gjerne vært "Einstein og religion", "Bohr og religion", eller "Hubble og religion". Rent bortsett fra at dette er Darwin-året, er vel grunnen til tittelen at Darwins bidrag har en større følelsesmessig innvirkning på oss. Evolusjon plasserer mennesket i dyreriket. I vår forfengelighet har vi vanskelig for å tenke oss at vi er en del av naturen. Å bli detronisert av Darwin sårer oss dypere enn Hubbles oppdagelse av at universet utvider seg og blir stadig tommere og kaldere. Ingen kan med hånden på hjertet si at de bryr seg om hvordan universet vil være milliarder av år inn i fremtiden. De som hevder å bli deprimert av tanken på universets varmedød er bare posører. Men å få vite at vi er i slekt med gjærsopp kan gjøre virkelig vondt.

Hvor får kristendommen problemer med evolusjon? For de som mener Bibelen er Guds ord bokstav for bokstav, er det selvfølgelig ingen måte å forene skapelsesberetningene i 1. Mosebok med biologien eller, i og for seg, noen vitenskap. Men de fleste kristne, i hvert fall i Norge, er ikke så tåpelige. De ser ut til å være svært fleksible. Kristendom og vitenskap kan aldri komme i konflikt, sies det, fordi Gud skal ikke brukes som en naturvitenskapelig forklaring. Etter mitt skjønn er det imidlertid vanskelig å holde tro og viten helt atskilt. Kristendommen hevder at Gud har skapt universet. Da er det ikke urimelig å hevde at dets egenskaper og prosessene som har gjort det slik det er forteller noe om skaperen. Å hevde det motsatte ville være å lage et så sterkt skille mellom Gud og den verden vi lever i at det er vanskelig å se at det spiller noen rolle om han finnes eller ikke. At vi er et resultat av en smertefull, ustyrt prosess kalt evolusjon gjennom naturlig utvalg, der det store flertall av arter har blitt utryddet på veien synes for meg å være vanskelig forenlig med at det står en allmektig og god Gud bak. Mange mennesker klarer imidlertid å kvadrere denne intellektuelle sirkelen. Min strategi da jeg var en troende var å fokusere på hvor fantastisk smart Gud var som skapte oss på en måte som ikke gjorde det nødvendig at han eksisterte.

Dersom utgangspunktet ditt er at det finnes en gud, og du klarer å bortforklare lidelsen og tilfeldighetene som har brakt oss hit, er det derfor slett ikke umulig å beholde troen. Men om du ønsker å gå den andre veien og starter med verden vi alle opplever og kan studere, for så å lete etter spor etter en gud, setter Darwin en effektiv stopper for forsøket. Dette prosjektet, kalt naturlig teologi, ble i bunn og grunn lagt i grus av filosofene Hume og Kant. Men Darwins arbeid slo den siste spikeren inn i kista til det såkalte argumentet fra design ved å vise hvordan kompleksitet og orden kan oppstå fra et enkelt utgangspunkt via naturlige prosesser. Det er helt unødvendig å innføre en designer for å forklare livet, og det finnes ingen holdbare argumenter som kan bringe oss fra det naturlige til det overnaturlige. En vitenskapelig tilnærming til spørsmålet om Gud finnes må starte med den fysiske virkeligheten vi alle har tilgang på. Resultatet av slike undersøkelser er at en gud i beste fall må regnes som overflødig.

Den eneste holdbare måte å skaffe kunnskap om verden på er ved systematiske observasjoner, rasjonell tenkning og kritisk diskusjon. Dette er måten ikke bare naturvitenskapene, men alle vitenskaper jobber på. At naturlig teologi er et fiaskoprosjekt betyr at hvilke grunner en religiøs person enn har for sin tro, har de ingen basis i denne velprøvde metoden. Ofte hører vi derfor om "andre kilder til kunnskap". Men hva slags kilder er dette? For å si det brutalt, dreier det seg om åpenbaringer, personlige opplevelser og ønsketenkning. Mennesker tror at Gud finnes og elsker dem, at Jesus døde for deres synder og sto opp igjen fordi Bibelen sier at det er slik, fordi de tror Gud har fortalt det direkte til dem, og fordi de synes det er en vakker historie og ønsker at den er sann. For meg virker det imidlertid opplagt at dette ikke er en pålitelig måte å skaffe seg kunnskap på. Når religioner kommer med motstridende påstander, og det gjør de, hvordan skal vi avgjøre hvem som har rett?

Mitt syn er altså at graden av konflikt mellom Darwin og religion avhenger av hva slags teologi du holder deg med. Den dype og viktige konflikten er den mellom religion og metoden Darwin brukte for å komme fram til resultatene sine. Den troendes påstand om å ha kunnskap om viktige sannheter beløper seg til en påstand om at kunnskap kan vinnes uten å gå den strevsomme veien gjennom observasjon, analyse og diskusjon. I stedet kan du høre på stemmene i hodet ditt eller stemmene i andres hode.

For å oppsummere: Dersom du på forhånd har andre grunner til å tro, kan du antakeligvis klare å forene Gud og Darwin, tro og vitenskap. Men det er vanskelig for meg å se at disse andre grunnene har noen styrke.

Øystein Elgarøy er professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han er tidligere troende, og har fortalt om sin vei bort fra troen i Fritanke.no

Siste nytt i Nyheter

Oslo byråd vil fjerne prestemonopolet på sykehjemmene

– Et skritt i riktig retning, sier Human-Etisk Forbund.

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Alle var mer religiøse før, spesielt ungdom. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!