- Ingen tvil om at flertallet er for aktiv dødshjelp

Førsteamanuensis Kari Vigeland har publisert flere vitenskapelige artikler om holdninger til aktiv dødshjelp.

- Ingen tvil om at flertallet er for aktiv dødshjelp

- Aktiv dødshjelp er ikke blant de sakene som "opinionen ikke har tenkt på". Den folkelige støtten er godt dokumentert, og øker faktisk når temaet kommer på agendaen, sier Kari Vigeland.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.06.2009 kl 13:36

Styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død, og førsteamanuensis emerita ved Psykologisk institutt UiO, Kari Vigeland, reagerer på statsviter Anders Todal Jenssens uttalelser i Fritanke.no på tirsdag.

Todal Jenssen uttaler her at meningsmålingsresultater som viser et flertall for aktiv dødshjelp kan skyldes at opinionen er uforberedt på saken. Det er nemlig en tendens til at folk svarer positivt når de ikke er helt sikker på hva de skal svare, sier han.

- Jeg tviler ikke på at dette er et generelt metodisk problem som man må være oppmerksom på. Men jeg mener aktiv dødshjelp er et dårlig eksempel på en sak "opinionen ikke har tenkt på", sier Vigeland til Fritanke.no.

Klar og tydelig støtte

I et leserbrev lagt ut på Fritanke.no i dag forteller hun at Synovate, som utførte den siste undersøkelsen på området for Foreningen Retten til en verdig død, kan berette om uvanlig lav andel med folk som ikke ville ta stilling til saken. Bare fire prosent havnet i denne gruppen, mens 70 prosent svarte at de er helt eller delvis enig i legalisering av legeassistert selvmord.

- Det var lov til å svare "vet ikke", men svært få gjorde det. Synovate mener dette avspeiler at spørsmålene er godt forstått og at respondentene har en mening om dem, understreker Vigeland.

Hun avviser Todal Jenssens uttalelse om at denne saken "knapt har vært diskutert i offentligheten på 30 år".

- Aktiv dødshjelp ble for eksempel heftig debattert i forbindelse med at Christian Sandsdalen ble dømt for aktiv dødshjelp i 1997. I etterkant av denne debatten registrerte man en økt støtte til aktiv dødshjelp, noe som styrker antagelsen om at det faktisk er et flertall i befolkningen som støtter dette, konstaterer Vigeland.

Flertall også i Sverige

Hun viser til samme effekt i Sverige. Der økte støtten til aktiv dødshjelp fra 68 til 75 prosent etter at saken hadde vært debattert i offentligheten i to år, tidlig på 90-tallet. Og nå har støtten økt til 78 prosent, legger hun til.

Vigeland forteller om en generell økning i dødshjelpstøtten opp gjennom 80- og 90-tallet,

- Aktiv dødshjelp støttes i grove trekk av mellom 70-85 prosent i vestlige land. Undersøkelser i Norge har tidligere ligget under dette, men nærmer seg nå dette nivået. Selv om det kan finnes metodiske svakheter, noe som forøvrig gjelder alle områder av samfunnsforskningen, så er hovedtensen klar og pålitelig: Folket støtter aktiv dødshjelp, poengterer Vigeland.

Ingen lettvint prosess
Vigeland reagerer videre på uttalelser fra overlege og HEF-medlem Morten Horn i Fritanke.no. Han har i det siste meldt seg på debatten om saken fra motsatt side.

Horn ønsker å beholde dagens forbud mot aktiv dødshjelp, og er bekymret for at det skal bli for lett å ta livet av folk. Han tror mange som ytrer et ønske om å dø egentlig ikke mener det, eller bare sier det for "ikke å være til bry for andre" med sin sykdom.

- Det er urimelig av Horn å bekymre seg så mye for dette. Det skal ikke være noen lettvint sak å få dødshjelp. I Nederland, der aktiv dødshjelp er tillatt, er det rundt 40-50 prosent som får avslag på sine ønsker om dødshjelp, såvidt jeg husker, sier Vigeland.

Hun forteller at ønsket om dødshjelp må underlegges en lang saksbehandling der pasientens ønske vurderes over lengre tid, og der de pårørende alltid blir lyttet til, mens det er to leger som tar avgjørelsen om å avslå eller imøtekomme en slik anmodning.

- Målet er å skille de som "bare sier det", fra de som virkelig mener det. Fagpersoner med erfaring på dette området vil kunne skille mellom de som har gode grunner til å ville slippe fra livet og som seriøst ønsker aktiv dødshjelp, og de
som for eksempel har et ønske om å bli tatt bedre vare på, eller er redd
for å være til bry. Jeg er psykolog, så dette kan jeg litt om. Det mest avgjørende kriteriet for legene skal imidlertid være hvorvidt pasienten har "uutholdelig lidelse", sier hun.

- Hvis en pasient på et tidspunkt sier at dødsønsket skyldes at "man ikke ønsker å være til bry", bør dette automatisk diskvalifisere fra å få dødshjelp?

- Hvis dette er den eneste begrunnelsen, må søknaden avslås. Grunnene til at man ønsker dødshjelp er vanligvis mange og sammensatte. Det er den totale og håpløse lidelse den syke opplever, som legges til grunn i Nederland, sier Vigeland.

Les også:

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!