Prest Anne Marie Tronvik og imam Senaid Kobilica fortalte om da de samarbeidet om gravferden til Utøya-offeret Bano Rashid. Foto: Even Gran

Ingen lammende enighet etter 22. juli

De som deltok i rosetog etter 22. juli var ikke et tverrsnitt av befolkningen. Oppslutningen fulgte kjente sosiale og politiske skillelinjer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2012 kl 09:30

En ny undersøkelse fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) viser at oppslutningen om rosetogene og de andre sorgmarkeringene etter 22. juli følger kjente politiske og sosiale skillelinjer.

SVs velgere er de som i størst grad deltok i markeringene. 31 prosent av de spurte SV-erne svarte at de deltok i en eller flere markeringer. Til sammenligning stilte 20 prosent av Ap-velgerne. Ap blir også forbigått av Venstres og Krfs velgere. Der deltok henholdsvis 24 og 23 prosent av de spurte..

Nederst på lista finner vi Frp og Senterpartiet med 12 prosent oppslutning. 15 prosent av Høyre-velgerne møtte opp. Blant de som i testen regnes som «positiv til innvandring» møtte 30 prosent opp, mens de som havnet i «negativ til innvandring»-gruppen, hadde et oppmøte på 14 prosent.

– Dette viser at det ikke var noen «lammende politisk enighet» etter 22. juli, som det har vært hevdet i den offentlige debatten. Det ser ut som de såkalte «verdipartiene» og de som i størst grad er opptatt av fellesskap, også er de som i størst grad lar seg mobilisere til slike markeringer, sa KIFO-forsker Pål Ketil Botvar under en presentasjon på Litteraturhuset i Oslo i går.

Han la også fram tall som viser at rosetog-deltagerne i større grad enn befolkningen ellers er fellesskapsorientert framfor individorientert. Når det gjelder motsetningen tradisjonelle vs. moderne verdier var det imidlertid ikke så store utslag. Her fordelte rosetog-deltagerne seg omtrent som i befolkningen.

De som la ned blomster er også en «kyrkjelyd»

KIFO-seminaret på Litteraturhuset i går handlet ellers om hvilke rolle kirken spilte i sorgprosessen etter 22. juli. Ida Marie Høeg fortalte at samfunnet normalt reagerer med konservatisme når katastrofer rammer. Etter 22. juli ga denne konservatismen seg utslag i en tilstrømning til kirkene.

Høeg presenterte en undersøkelse blant prester som viste at de aller fleste prestene tok kontakt med og samarbeidet med det offentlige, snarere enn å vende seg til andre tros- og livssynsorganisasjoner. Forklaringen på det mente hun var en rekke ting, men pekte på at hovedårsaken kanskje er at samarbeid av denne typen har liten oppslutning og er dårlig utviklet.

Olaf Aagedal, også han KIFO-forsker, snakket om at det er to typer menigheter eller «kyrkjelyder» som Den norske kirke må forholde seg til. Den ene er "foreningskirken", som består av de som møter i gudstjenester og tar på seg verv. Den andre menigheten kalte han "symbol og ritualkirken".

Dette er folk som ikke går jevnlig i kirken eller engasjerer seg, men som har behov for kirken og det kirkelige fellesskapet ved spesielle anledninger og ved katastrofer som 22. juli. Han nevnte blant annet Anne Holts kronikk «Vi er kulturelt kristne» som ble mye diskutert i fjor høst, og som var et svar på Jens Brun-Pedersens kronikk "Da Norge ble hvitt og kristent".

Både Høeg og Aagedal var opptatt av at det ikke var kirken som hadde presset seg på den 22. juli. Det var vel så mye Arbeiderpartiet, AUF og befolkningen for øvrig som søkte til kirken. Dette var altså en gjensidig prosess mente de to. Et eksempel på dette var lysmessen som AUF tok initiativet til å arrangere den 22. desember i fjor.

Tidligere leder i Humanistisk Ungdom, Lars Petter Helgestad, spurte om det er rimelig å regne inn alle som la den blomster utenfor Oslo domkirke som en «kyrkjelyd». Til det svarte Aagedal at det hele var en spesiell situasjon, og at man må være forsiktig med å forveksle religiøsitet med hyppige kirkebesøk.

Ida Marie Høeg understreket at KIFO gjennom hele arbeidet har skilt mellom ritualiseringer utenfor og inni kirken. Det er i tillegg spurt etter "religiøse bygg" i undersøkelsen, noe som favner bredere enn kirkene, poengterte hun.

Kristen og muslim hånd i hånd

Før Fritanke.no måtte forlate møtet fikk vi også med oss historien om da Nesodden-prest Anne Marie Tronvik og imam Senaid Kobilica samarbeidet om gravferden til Utøya-offeret Bano Rashid. De to fortalte hvordan det hele kom i stand, og understreket at man må være rask i avgjørelsene hvis man skal få til noe slikt på kort varsel.

Hovedgrepet de gjorde, var å skille den kristne og den muslimske seremonien. Tronvik gjennomførte en tradisjonell kristen gravferd i kirken, mens Kobilica tok over på kirketrappen og gjennomførte en muslimsk seremoni ved graven. De to religiøse lederne observerte hverandres seremonier, men deltok ikke. Det eneste de gjorde sammen, var å gå ved siden av hverandre fra kirken og ned mot gravstedet.

Ingen av de to hadde opplevd noen alvorlige innvendinger mot denne måten å gjøre det på.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon