Ingen lammende enighet etter 22. juli

Prest Anne Marie Tronvik og imam Senaid Kobilica fortalte om da de samarbeidet om gravferden til Utøya-offeret Bano Rashid. FOTO: Even Gran

Ingen lammende enighet etter 22. juli

De som deltok i rosetog etter 22. juli var ikke et tverrsnitt av befolkningen. Oppslutningen fulgte kjente sosiale og politiske skillelinjer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.06.2012 kl 09:30

Se bildet større

KIFO-forsker Pål Ketil Botvar presenterer tallene som viser at det ikke var et representativt utvalg av befolkningen som deltok i rosetogene etter 22. juli. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Rosetog-deltagerne er vesentlig mer fellesskapsorienterte enn befolkningen ellers, kunne Pål Ketil Botvar fortelle. FOTO: Even Gran

En ny undersøkelse fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) viser at oppslutningen om rosetogene og de andre sorgmarkeringene etter 22. juli følger kjente politiske og sosiale skillelinjer.

SVs velgere er de som i størst grad deltok i markeringene. 31 prosent av de spurte SV-erne svarte at de deltok i en eller flere markeringer. Til sammenligning stilte 20 prosent av Ap-velgerne. Ap blir også forbigått av Venstres og Krfs velgere. Der deltok henholdsvis 24 og 23 prosent av de spurte..

Nederst på lista finner vi Frp og Senterpartiet med 12 prosent oppslutning. 15 prosent av Høyre-velgerne møtte opp. Blant de som i testen regnes som «positiv til innvandring» møtte 30 prosent opp, mens de som havnet i «negativ til innvandring»-gruppen, hadde et oppmøte på 14 prosent.

– Dette viser at det ikke var noen «lammende politisk enighet» etter 22. juli, som det har vært hevdet i den offentlige debatten. Det ser ut som de såkalte «verdipartiene» og de som i størst grad er opptatt av fellesskap, også er de som i størst grad lar seg mobilisere til slike markeringer, sa KIFO-forsker Pål Ketil Botvar under en presentasjon på Litteraturhuset i Oslo i går.

Han la også fram tall som viser at rosetog-deltagerne i større grad enn befolkningen ellers er fellesskapsorientert framfor individorientert. Når det gjelder motsetningen tradisjonelle vs. moderne verdier var det imidlertid ikke så store utslag. Her fordelte rosetog-deltagerne seg omtrent som i befolkningen.

De som la ned blomster er også en «kyrkjelyd»

KIFO-seminaret på Litteraturhuset i går handlet ellers om hvilke rolle kirken spilte i sorgprosessen etter 22. juli. Ida Marie Høeg fortalte at samfunnet normalt reagerer med konservatisme når katastrofer rammer. Etter 22. juli ga denne konservatismen seg utslag i en tilstrømning til kirkene.

Høeg presenterte en undersøkelse blant prester som viste at de aller fleste prestene tok kontakt med og samarbeidet med det offentlige, snarere enn å vende seg til andre tros- og livssynsorganisasjoner. Forklaringen på det mente hun var en rekke ting, men pekte på at hovedårsaken kanskje er at samarbeid av denne typen har liten oppslutning og er dårlig utviklet.

Olaf Aagedal, også han KIFO-forsker, snakket om at det er to typer menigheter eller «kyrkjelyder» som Den norske kirke må forholde seg til. Den ene er "foreningskirken", som består av de som møter i gudstjenester og tar på seg verv. Den andre menigheten kalte han "symbol og ritualkirken".

Dette er folk som ikke går jevnlig i kirken eller engasjerer seg, men som har behov for kirken og det kirkelige fellesskapet ved spesielle anledninger og ved katastrofer som 22. juli. Han nevnte blant annet Anne Holts kronikk «Vi er kulturelt kristne» som ble mye diskutert i fjor høst, og som var et svar på Jens Brun-Pedersens kronikk "Da Norge ble hvitt og kristent".

Både Høeg og Aagedal var opptatt av at det ikke var kirken som hadde presset seg på den 22. juli. Det var vel så mye Arbeiderpartiet, AUF og befolkningen for øvrig som søkte til kirken. Dette var altså en gjensidig prosess mente de to. Et eksempel på dette var lysmessen som AUF tok initiativet til å arrangere den 22. desember i fjor.

Tidligere leder i Humanistisk Ungdom, Lars Petter Helgestad, spurte om det er rimelig å regne inn alle som la den blomster utenfor Oslo domkirke som en «kyrkjelyd». Til det svarte Aagedal at det hele var en spesiell situasjon, og at man må være forsiktig med å forveksle religiøsitet med hyppige kirkebesøk.

Ida Marie Høeg understreket at KIFO gjennom hele arbeidet har skilt mellom ritualiseringer utenfor og inni kirken. Det er i tillegg spurt etter "religiøse bygg" i undersøkelsen, noe som favner bredere enn kirkene, poengterte hun.

Kristen og muslim hånd i hånd

Før Fritanke.no måtte forlate møtet fikk vi også med oss historien om da Nesodden-prest Anne Marie Tronvik og imam Senaid Kobilica samarbeidet om gravferden til Utøya-offeret Bano Rashid. De to fortalte hvordan det hele kom i stand, og understreket at man må være rask i avgjørelsene hvis man skal få til noe slikt på kort varsel.

Hovedgrepet de gjorde, var å skille den kristne og den muslimske seremonien. Tronvik gjennomførte en tradisjonell kristen gravferd i kirken, mens Kobilica tok over på kirketrappen og gjennomførte en muslimsk seremoni ved graven. De to religiøse lederne observerte hverandres seremonier, men deltok ikke. Det eneste de gjorde sammen, var å gå ved siden av hverandre fra kirken og ned mot gravstedet.

Ingen av de to hadde opplevd noen alvorlige innvendinger mot denne måten å gjøre det på.

Siste nytt i Nyheter

Ny rapport avslører alvorlige overgrep mot humanister

Folk blir fengslet, undertrykt og dømt til døden for å forlate religion. Og bedre ser det ikke ut til å bli. Sjekk ut Freedom of Thought Report.

Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Den obligatoriske julesamlingen i kirken på Voss inneholder bønn, salmesang, trosbekjennelse og velsignelse. – Samlingen er ikke forkynnende, understreker kateket Rønnaug Skjeldal.

Hedningsamfunnet endrer navn til Ateistene

Det var bred enighet på årsmøtet om å pensjonere det gamle navnet.

 
Oslo-skole inviterer til «krybbevandring» uten å informere om fritak

– Dette er snik-kristning, sier oppgitt far.

Ateist-aktivist tar over for prest i det danske parlamentet

Anders Stjernholm fra Ateistisk Selskab i Danmark agiterer for å få folk til melde seg ut av den danske statskirken. Nå blir han representant i det danske Folketinget, trolig som talsperson for kirkesaker.

Mener HEFs kommunikasjonssjef må be om unnskyldning

Tidligere katolikk-leder Lisa Wade mener Agnieszka Bryn må skylde seg selv for at hun selv, uten å få beskjed, ble innmeldt i Den katolske kirke i 1990.