Ingen avvikling, men

Kirken er den mest om-fattende høringsinstansen for stat/kirke. Foto: Kirkeinfo

Ingen avvikling, men "endrede relasjoner"

#Omkring 450 høringssvar er så langt kommet inn fra diverse kirkelige organ. De aller fleste er lite prinsipielle i sine synspunkter, men er mest oppt...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.10.2006 kl 08:25

Omkring 450 høringssvar er så langt kommet inn fra diverse kirkelige organ. De aller fleste er lite prinsipielle i sine synspunkter, men er mest opptatt av å sikre at det fortsatt er en kirke på hvert nes. Ikke overraskende er det stor motstand mot å avvikle statskirkeordningen. Biskop Odd Bondevik i Møre er blant de få som utmerker seg med prinsipiell tenkning.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert 20.10.2006

Høringsfristen for stat/kirke-høringen er 1. desember, men allerede er det kommet inn mange høringssvar. Kirken er den desidert mest omfattende høringsinstansen i forbindelse med stat/kirke-høringen. Kirken har 1290 sokn som alle på ett eller flere nivå er invitert til å levere høringssvar, og de blir nå lagt ut fortløpende på kirkedepartementets web-sider. I tillegg har noen kommuner levert høringsuttalelser.

De kirkelige høringsinstansene er biskopene, bispedømmerådene, kirkelige fellesråd, proster og menighetsråd, samt Kirkemøtet og Døvemenighetenes fellesråd, i tillegg til 33 kirkelige organisasjoner. Til nå er omkring 450 høringssvar fra kirken lagt ut, og det legges stadig ut flere. Foreløpig har ingen politiske parti levert høring, og det eneste tros- eller livssynssamfunnet utenfor Den norske kirke som har levert høringsuttalelse, er Human-Etisk Forbund.

Hva slags synspunkter kommer så fram i høringsuttalelsene så langt? Hva mener Den norske kirke?

Fritanke.no har gjort et lite sveip over høringsuttalelsene, og sett på en fjerdedel av de foreløpig innkomne uttalelsene. Ut fra dette utvalget kan det synes som Kirkens grunnfjell med en liten overvekt heller mot å fortsette som før: med fortsatt grunnlovsfestet religion.

I så måte er den kirkelige organisasjonen Kirkens mannsarbeid (KM) blant de mest ekstreme: ikke bare uttaler landsrådet i KM seg for fortsatt statskirke, det mener også at ordningen med at halvparten av statsrådene må være medlem av Dnk bør fortsette.

I det store og hele har de fleste kirkelige organer svart som om dette utelukkende gjelder indrekirkelige forhold.

Ingen avvikling, men "endrede relasjoner"
Kirkestatsråd Trond Giske har sendt ut et skjema med spørsmål til høringsinstansene hvor svaralternativene, med unntak av et spørsmål, er gitt på forhånd og kan krysses av. Spørsmål nr 2 er riktignok ikke formulert som et spørsmål, men lyder slik:

Den norske kirke som statskirke: (med følgende alternativer for avkryssing:) Bør fortsette; Bør avvikles; Vet ikke/ønsker ikke å svare.

En veldig konkret formulering, som skapt for en folkeavstemning, noe også prosten i Ofoten sammen med Narvik menighetsråd og flere foreslår, men som ikke er helt sammenfallende med selve utredningens konklusjoner.

Gjønnesutvalgets utredning skisserer tre hovedmodeller for Den norske kirke i fremtiden, og de er 1) en grunnlovsforankret folkekirke, 2) en lovforankret folkekirke og 3) en selvstendig folkekirke. Flertallet i Gjønnesutvalget har landet på modell 2, mens et stort (4 stykker) og et mindre (2 stykker) har landet på henholdsvis modell 3 og modell 1.

Når muligens nær halvparten - eller kanskje enda færre - av kirkeorganene nå går inn for en avvikling av statskirken, er det ikke modell tre de går inn for, men modell 2. En modell som i høy grad mer kan forstås som endrede relasjoner mellom stat og kirke, enn et brudd.

Forslaget innebærer riktignok at statskirkeordningen oppheves, men båndet mellom stat og kirke vedvarer gjennom en lovforankret folkekirke som igjen har sin berettigelse gjennom en henvisning til at "Den kristne og humanistiske Arv forbliver Statens Værdigrunnlag" - altså at staten på sett og vis fremdeles skal ha en kristen formålsparagraf.

Som Fjaler soknesråd skriver i sin høringsuttalelse:

"Soknerådet støttar fleirtalet i Gjønnesutvalet som ønskjer ei lovforankra folkekyrkje med ei særlov gitt av Stortinget (kort rammelov). Ei lovforankra folkekyrkje vil ikkje innebere ei full avvikling av statskyrkja. Ved at Den norske kyrkja får eit særskilt lovgrunnlag forankra i Grunnlova vert tilknytninga mellom kyrkja og staten oppretthalden. Det kan difor vere litt misvisande å seie at statskyrkja vert fullt ut avvikla, men snarare at Den norske kyrkja får endra sine relasjonar til staten."

Den historiske arven og kjøttvekt-argumentet

Det er ikke først og fremst den prinsipielle tenkningen omkring menneskerettigheter som preger høringssvarene fra de mange kirkeorganene, og det gjelder også svarene fra flere av kommunene som har uttalt seg. Høringsuttalelsene handler i stor grad om hvordan man kan sikre en "åpen folkekirke", og svaret er for de flestes tilfelle enten en videreføring av statskirkeordningen eller en egen lov og særstilling for Dnk.

Svært mange - både kommuner og kirkeorgan - argumenterer i tråd med Hå formannskap, som mener at "verdiar i samfunnet må ha sitt utspring eller si kjelde".

Den tusenårige historien og at omkring 83 prosent av befolkningen er medlemmer i Dnk innebærer at et stort flertall av høringsinstansene har sagt at kristendommen skal bety mye i samfunnet. Argumentasjonen er at "sidan kyrkja romar så mange er det naturleg at den står i ei særstilling i lovgivinga"; ergo fortsatt statskirke.

Askøy kommunestyre sier det klart og tydelig i sin høringsuttalelse: "Dagens statskirkeordning sikrer best at Den norske kirke er der for alle som ønsker det og er den ordningen som best sikrer en tilstrekkelig lav terskel for at alle kan føle seg hjemme i kirken uansett trosengasjement. Det er av stor betydning at grunnlovens bestemmelser som angår kirken videreføres. Fjerning av paragrafen som omtaler den Lutherske kirkes lære vil skape et konstitusjonelt tomrom". (vår utheving)

Bispedømmerådet i Hamar har delt seg i to, og halvparten - hvorav Gjønnesutvalgets medlem Marit Tingelstad - går inn for fortsatt statskirke. De argumenterer for at staten gjennom statskirkeordningen er forpliktet til en aktiv religionspolitikk. "Og nettopp med en statskirkeordning, har en i Norge kommet fram til en høy grad av prinsipiell og økonomisk likebehandling av de forskjellige tros- og livssynssamfunnene. Med utgangspunkt i statskirkens vilkår, er samtlige tros- og livssynssamfunn i Norge sikret likeverdige økonomiske støtteordninger i tråd med menneskerettighetene."

Nidaros bispedømmeråd er veldig "på den ene siden og på den andre siden" i sin høringsuttalelse og skriver "bispedømmerådet deler utvalgets konklusjoner om at fortsatt statskirke ikke nødvendigvis er i strid med tros- og livssynsfriheten. Med den historie og tradisjon kristen tro og vår kirke har som det dominerende trossamfunn i vårt land, må det være legitimt og saklig begrunnet at staten definerer sitt forhold til majoritetskirken Dnk annerledes enn til andre trossamfunn. Bispedømmerådet kan ikke se at dette vil være i strid med menneskerettighetene".

Furuset menighetsråd i Borg bispedømme mener at "nasjonens verdiparagraf ikke skal være livsynsnøytral, da dette vil være meget oppsiktsvekkende i et historisk perspektiv. Historisk er Norge gjennom Grunnloven bygget på vår felles kristne kulturarv. Det vil være historieløst å bare ha verdier bygget på menneskerettighetene".

Hvorvidt man skal endre formuleringen i grunnlovens paragraf 2 - som i dag uttrykker statens verdigrunnlag ved den evangelisk-lutherske religion - er ikke så nøye for mange av høringsinstansene. Prosten i Indre Romsdal uttrykker det slik: "Det vesentlige er at Dnk forblir en evangelisk-luthersk kirke med det samme bekjennelsesgrunnlag som nå. Så kan det også gjerne stå noe om det kristne og humanistiske verdigrunnlag".

Prinsipielt tenkende biskop

For sekulære krefter kan det være godt å se at det finnes krefter i Den norske kirke som er i stand til å tenke prinsipielt. Høringsuttalelsen som utmerker seg i så måte, er den fra biskop Odd Bondevik i Møre.

Han drøfter både fordeler og ulemper ved dagens ordning, for kirken, men gjør det klart at hans standpunkt er tatt på et prinsipielt grunnlag. Han problematiserer angsten for at en avvikling av statskirkeordningen vil føre til en mindre åpen folkekirke. Og han anfører strengt prinsipielle drøftinger, både angående Dnks religionsfrihet som trossamfunn når det blir styrt av staten slik det gjør i dag, men også når det gjelder minoritetenes stilling.

Bondevik påpeker hvordan det norske samfunnet er radikalt endret og at drøftingen av statskirkeordningen må foregå på andre premisser enn tidligere. "I langt større grad enn tidligere må en se til at ulike livssyn blir likebehandlet. Det er ikke nok å sikre seg at de har religionsfrihet", anfører han. Når minoriteter - enten det er andre kirkesamfunn eller medlemmer fra andre tros- og livssyn - opplever statskirkeordningen som diskriminerende, må man ta det innover seg "uten å snakke seg bort fra realitetene".

Det faktum at det er mulig å si at vi har religionsfrihet i Norge og at statskirkeordningen lar seg forene med det, er ikke et godt nok argument, ifølge biskopen.

Bondevik kritiserer kirkas bruk av "kjøttvekt"-argumentet:

"Det er ikke relevant å anføre at minoritetene til sammen ikke utgjør noen stor del av befolkningen. Faktisk påhviler det oss som en etisk forpliktelse å være særlig aktpågivende overfor små grupperinger i vårt samfunn og se til at de ikke marginaliseres. Dersom de sier at de føler seg tilsidesatt på noen som helst måte, er det viktig å legge vekt på det og ikke fra majoritetens side overprøve deres opplevelse av situasjonen. Da kan vi ikke ta lett på deres krav om likebehandling, minne om at de har full religionsfrihet og dermed anse debatten for avsluttet."

Når det gjelder samfunnets verdigrunnlag er han mer edruelig enn de som mer bastant slår fast at kristendommens historiske særstilling og majoritetsposisjonen rettferdiggjør en særbehandling.

Bondevik er faktisk så ærlig at han minner om at det man kaller den kristne etikk er noe som ofte er felles med andre religioner og livssyn. Og selv om han framholder at det kan være gode grunner til å nevne den kristne kulturarven på en eller annen måte, advarer han mot misbruk.

"Fra andre deler av verden kjenner vi mange eksempler på at det i land med for eksempel muslimsk eller buddhistisk tradisjon og kultur blir kommunisert direkte eller indirekte at det er "unasjonalt" å gå over til kristen tro, og at de som gjør det, blir marginalisert. Dette har vi fra vår side reagert mot, og med rette. Da må vi også se til at vi ikke argumentere på en tilsvarende måte, for eksempel i debatten om stat og kirke. Vi har en kristen kultur som vi skal være takknemlige for og ta godt vare på, men vi må vokte oss for å sette likhetstegn mellom norskdom og kristendom," sier Bondevik i sin høringsuttalelse.

Les høringsuttalelsene her.

Grunnlovens § 2:
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

Se bildet større

Biskop Odd Bondevik i Møre. Foto: Kirkeinfo

Faktaboks

Det vil være historieløst å bare ha verdier bygget på menneskerettighetene.

Furuset menighetsråd

Siste nytt i Nyheter

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Listhaug sier nei til nasjonalt nikab-forbud

Regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ha et nasjonalt forbud mot nikab og andre plagg som dekker elevers og studenters ansikt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!