Tidligere rektor ved Nansenskolen, Inge Eidsvåg, er enig i at HEFs definisjon av humanisme har vunnet terreng siden 1998.

Tekst: Even Gran
Publisert: 19.6.2008

Human-Etisk Forbund og Nansenskolen på Lillehammer opererer med to ulike forståelser av humanismebegrepet.

HEF bruker humanisme som betegnelse på organisasjonens ikke-religiøse livssyn, mens Nansenskolen, som har undertittelen "norsk humanistisk akademi", ser på humanisme som en livsholdning som kan gjøre seg gjeldende i flere religioner og livssyn.

Et av hovedspørsmålene i denne motsetningen er hvorvidt humanismen er iboende ikke-religiøs eller ikke. HEF svarer klart ja, mens Nansenskolen avviser dette og mener at humanismen like godt kan ha et religiøst fundament.

Gjennombrudd i 1998

Diskusjonen mellom de ulike definisjonene har gått i lang tid, og er fortsatt langt fra avklart.

I 1998 kom det imidlertid til et slags gjennombrudd, da Inge Eidsvåg fra Nansenskolen sa seg enig i at HEFs definisjon nok hadde blitt den mest utbredte forståelsen av ordet i internasjonal praksis.

- Selv om jeg tidligere har sagt at Human-Etisk Forbund urettmessig har søkt å skaffe seg monopol på humanismebegrepet, vil jeg ikke uttrykke meg slik i dag. Begrepsbruken endrer seg, og jeg innrømmer gjerne at humanisme i engelsk språkbruk oftest er forstått som humanetikk eller livssynshumanisme, sa Eidsvåg til tidsskriftet Humanist i 1998.

I forrige uke hadde Fritanke.no et intervju med nåværende rektor ved Nansenskolen, Dag Hareide.

Her uttalte Hareide at HEF bør passe seg for å "annektere humanismen". I samme artikkel minnet Levi Fragell om Inge Eidsvågs ti år gamle uttalelser, og beklaget at Hareide ser ut til å late som om dette feltet fortsatt er helt åpent.

Har styrket sin stilling de siste ti årene

Men hva mener Eidsvåg nå, ti år etter? Har HEFs definisjon av humanisme styrket seg, eller blitt svekket?

- Jeg mener fortsatt det jeg sa i 1998, og jeg har inntrykk av at HEFs bruksmåte har styrket seg ytterligere fra 1998 og fram til i dag, sier Eidsvåg til Fritanke.no.

Han er imidlertid litt oppgitt over denne begrepskampen.

- Språk og ord er i stadig endring. Humanismebegrepet er i dag flertydig, og vi bør godta at både Nansenskolen og Human-Etisk Forbund bruker begrepet på hver sin måte, sier Eidsvåg.

- Humanisme har en videre betydning
Han understreker at det ikke er noen tvil om at humanisme i et historisk perspektiv har en langt videre betydning enn den HEF i dag legger i dette begrepet.

- I Norge har vi hatt en sterk kristen-humanistisk tradisjon, knyttet til navn som Sigrid Undset, Anders Wyller, Kristian Schjelderup - for å nevne noen, sier han.

Eidsvåg poengterer, som han også gjorde i intervjuet i 1998, at HEFs bruk av humanisme er en innsnevring av et begrep som han mener vi fremdeles har bruk for.

- Vi har bruk for det rommet som det vide humanismebegrepet åpner for - vern av og omsorg for mennesket - hvor personer med ulike livssyn kan finne sammen, poengterer Eidsvåg.

- Fragell mener at den norske forståelsen av humanismebegrepet bør bli mer i tråd med den internasjonale, som er mer i tråd med HEFs definisjon, blant annet for å unngå forvirring. Hva tenker du om det?

- Dette synes jeg er et dårlig argument. Det er ikke noen naturlov som sier at vi må tilpasse oss den internasjonale bruken av et slikt begrep. Norsk språk er norsk språk, og vi må selvfølgelig kunne bruke et ord annerledes enn man gjør f.eks. i England.

Eidsvåg mener at det kanskje kunne være en god løsning om HEF kaller sitt livssyn for "livssynshumanisme"?

- Da ville man unngå mange misforståelser, og vi kunne bruke våre felles krefter til noe mer konstruktivt enn å kives om bruken av et begrep, sier han.

Les hele intervjuet med Inge Eidsvåg og Levi Fragell fra Humanist nr.1/1998 (pdf)