Mahmoud Fahramand, Aksel M. Bjerke og Shazia Sharwar under presentasjonen av rapporten «Unge norske muslimer» i går ettermiddag. Foto: John Færseth

Ikke så stor forskjell på norske og islamske verdier, ifølge ny rapport

Organisasjonen Likestilling Integrering Mangfold (LIM) lanserte i går rapporten «Unge norske muslimer».

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2016 kl 12:30

Rapporten «Unge norske muslimer – refleksjoner om identitet, religion og ytringsfrihet» ble presentert på Fredshuset i Oslo i går. Undersøkelsen er basert på ti dybdeintervjuer med unge voksne muslimer mellom 18 og 31 år. Undersøkelsen er støttet av Human-Etisk Forbund og Fritt Ord.

I panelet satt religionsviter Aksel M. Bjerke, som har utarbeidet rapporten på vegne av LIM, VG-journalist Shazia Sharwar og talsperson for LIM, Mahmoud Fahramand.

Debattleder var Didrik Søderlind fra Human-Etisk Forbund.

Likhet mellom norske og islamske verdier

Temaer for undersøkelsen er følgende:

  • Forholdet mellom norsk og muslimsk identitet.
  • Synet på fremstillingen av islam i norske medier
  • Tabuer i muslimske miljøer.

Når det gjelder forståelse av hva det ville si å være muslim, viser informantene i undersøkelsen seg å være svært uvillige til å ekskludere noen selv om de kunne omtale bestemte handlinger som u-islamske. De fleste snakket om islam som å være god mot andre, eller som et filosofisk rammeverk for å forstå verden. Mange snakket om likhetene mellom norske og islamske verdier, og fremhevet toleranse, demokrati og rettferdighet som sentralt i begge.

Undersøkelsen viste også at informantene hadde ulikt syn på sharia eller islamske lover, der et mindretall mente dette er et sett regler som er gitt en gang for alle, mens de fleste mente det var noe som måtte tolkes inn i rammene av dagens samfunn.

Noen mente også det var snakk om en etikk, snarere enn egentlige lover.

– Interessant nok var den informanten som var mest positiv til en islamsk stat som en mulighet, også veldig positiv til det norske samfunnet og mente det kom nært opp til en «islamsk» stat uten muslimer, fortalte rapportforfatter Aksel M. Bjerke under presentasjonen i går.

Religion som hinder for å bli akseptert

Informantene følte stort sett sterk tilhørighet til det norske verdifellesskapet. Samtidig oppfattet flere religionen som en hindring for å bli fullt ut akseptert som en del av det norske fellesskapet, og at ordet muslim i mange sammenhenger hadde blitt synonymt med innvandrer.

Bjerke slo fast at her ligger det en mulighet for at islam tilbyr en overordnet identitet som hverken er norsk eller henger sammen med foreldrenes hjemland. Han viste til at etnisk baserte organisasjoner i dag i stor grad var blitt erstattet av islamske.

Sensasjonalisme i media

Flere av de spurte mente at medienes fremstilling av islam ofte er preget av generalisering og sensasjonalisme, og at de ofte ikke kjenner seg igjen i bildet som kommer fram. Mens det er stor oppslutning rundt ytringsfriheten blant informantene i rapporten, vektla mange behovet for god folkeskikk der man tenker over hvordan man kan bli tolket.

Et tema i denne forbindelse er at media gir for mye definisjonsmakt til fundamentalister og ekstremister. En av de spurte mente for eksempel at hun hadde mer til felles med en norsk ateist enn med «gærningene» som ofte ble trukket frem.

Medienes fremstilling av muslimer ble også tema for paneldebatten.

Debattleder Didrik Søderlind fra Human-Etisk Forbund startet med en observasjon om at når man så på omtale av religion i norske aviser i dag, kunne man nesten få følelsen av at det var islam som var statsreligion i Norge ut fra plassen det fikk.

Ingen av deltakerne mente imidlertid at islam fikk urettferdig stor eller negativ omtale, selv om de mente det var en tendens til å røre sammen en masse ulike ting slik at man risikerte å skape et diffust fiendebilde.

Den eneste som mente det var litt for mye om islam i media var Mahmoud Farahmand, politiker og talsperson i LIM. Han etterlyste mer informasjon om selve religionen og mente det ble mye repetisjon av de samme tingene. Aksel M. Bjerke slo imidlertid fast at det var naturlig med mye fokus på islam i en tid med voksende muslimsk befolkning og oppblomstring av fundamentalistiske miljøer.

Norske medier overdrevent opptatt av karikaturstriden

Shazia Sharwar avviste at det foregår noen bevisst svartmaling av muslimer i mediene, slik enkelte konspiratorisk anlagte hevder at det gjør.

– For en tid siden gikk jeg systematisk gjennom VG-artikler fra en periode på seks måneder, og fant at det meste av dekningen gikk på konkrete hendelser som terror og syriafarere. Mye av stoffet var på kommentarplass, det var nyansert og langt fra preget av svartmaling, sa Sharwar.

Alle i panelet mente at eventuell negativ dekning handlet om at mediene liker konflikt og sensasjoner.

– Jeg var selv i Midtøsten under karikaturstriden, og la merke til at norske aviser var mer interessert i egypternes reaksjoner på Muhammed-karikaturene enn de egyptiske medier var, fortalte Mahmoud Farahmand.

Aksel M. Bjerke mente man ofte endte opp med å ringe de samme personene for å få «de muslimske miljøenes» mening, og at dette lett ble mer ekstreme stemmer.

– Islamsk Råd er generelt lite spennende. De består av en lang rekke forskjellige moskeer og konfesjoner og har ofte problemer med å finne ut hva de skal mene, slik at man i stedet gir spalteplass til mer ekstreme stemmer.

Didrik Søderlind mente man så de samme problemene i pressedekning av frikirkelige miljøer, der journalister også foretrekker de som sier ekstreme ting fremfor de moderate og kjedelige, men mente også at det var forståelig at man er opptatt av dem som vil drepe folk.

«Islamkritiker» som problematisk begrep

Et begrep som også ble problematisert var «islamkritiker». Flere i panelet mente en del av dem som har blitt gitt denne tittelen i mediene må anses som rasister. Dermed risikerer man å legitimere slike holdninger ved å omtale dem på denne måten.

Som eksempel pekte Shazia Sharwar på Facebook-siden til organisasjonen Pegida, der muslimer ble oppfordret til å drive strikkhopping uten kabel. Fra salen ble det vist til visesanger Hans Rotmo, som for eksempel sammenligner flyktninger med «lopper og lus».

Aksel M. Bjerke mente det var riktig å omtale for eksempel Hege Storhaug fra Human Rights Service som islamkritiker, selv om hun, ifølge Bjerke, «beskriver islam som en programvare som styrer robothjerner».

Etterlyste nyanser

Shazia Sharwar mente problemet med mye av den islamkritikken vi møter i dag, er at den er blottet for nyanser, slik at den var vanskelig å kjenne seg igjen i for mange. For eksempel er det et lite mindretall av muslimske kvinner i Norge eller andre land som går med niqab.

Mahmoud Farahmand mente det var alt for generaliserende å for eksempel si at det var umulig å være homofil muslim, slik mange gjør. Han viste til at det finnes mange homofile, praktiserende muslimer.

Mahmoud Farahmand mente grensen må gå der man går over fra å kritisere religiøs praksis til å angripe individer.

– En god kritikk kan gå på hva slags verdier vi godtar og hvilke som må tilpasses eller forsakes i et sekulært samfunn, poengterte han.

Farahmand presiserte også at når man kan misjonere for en religion, må det også være tillatt å være en åpen og glødende motstander av de samme religionene.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon