Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Mahmoud Fahramand, Aksel M. Bjerke og Shazia Sharwar under presentasjonen av rapporten «Unge norske muslimer» i går ettermiddag.
 Foto: John Færseth

Mahmoud Fahramand, Aksel M. Bjerke og Shazia Sharwar under presentasjonen av rapporten «Unge norske muslimer» i går ettermiddag. Foto: John Færseth

Ikke så stor forskjell på norske og islamske verdier, ifølge ny rapport

Organisasjonen Likestilling Integrering Mangfold (LIM) lanserte i går rapporten «Unge norske muslimer».

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2016 kl 12:30

Rapporten «Unge norske muslimer – refleksjoner om identitet, religion og ytringsfrihet» ble presentert på Fredshuset i Oslo i går. Undersøkelsen er basert på ti dybdeintervjuer med unge voksne muslimer mellom 18 og 31 år. Undersøkelsen er støttet av Human-Etisk Forbund og Fritt Ord.

I panelet satt religionsviter Aksel M. Bjerke, som har utarbeidet rapporten på vegne av LIM, VG-journalist Shazia Sharwar og talsperson for LIM, Mahmoud Fahramand.

Debattleder var Didrik Søderlind fra Human-Etisk Forbund.

Likhet mellom norske og islamske verdier

Temaer for undersøkelsen er følgende:

  • Forholdet mellom norsk og muslimsk identitet.
  • Synet på fremstillingen av islam i norske medier
  • Tabuer i muslimske miljøer.

Når det gjelder forståelse av hva det ville si å være muslim, viser informantene i undersøkelsen seg å være svært uvillige til å ekskludere noen selv om de kunne omtale bestemte handlinger som u-islamske. De fleste snakket om islam som å være god mot andre, eller som et filosofisk rammeverk for å forstå verden. Mange snakket om likhetene mellom norske og islamske verdier, og fremhevet toleranse, demokrati og rettferdighet som sentralt i begge.

Undersøkelsen viste også at informantene hadde ulikt syn på sharia eller islamske lover, der et mindretall mente dette er et sett regler som er gitt en gang for alle, mens de fleste mente det var noe som måtte tolkes inn i rammene av dagens samfunn.

Noen mente også det var snakk om en etikk, snarere enn egentlige lover.

– Interessant nok var den informanten som var mest positiv til en islamsk stat som en mulighet, også veldig positiv til det norske samfunnet og mente det kom nært opp til en «islamsk» stat uten muslimer, fortalte rapportforfatter Aksel M. Bjerke under presentasjonen i går.

Religion som hinder for å bli akseptert

Informantene følte stort sett sterk tilhørighet til det norske verdifellesskapet. Samtidig oppfattet flere religionen som en hindring for å bli fullt ut akseptert som en del av det norske fellesskapet, og at ordet muslim i mange sammenhenger hadde blitt synonymt med innvandrer.

Bjerke slo fast at her ligger det en mulighet for at islam tilbyr en overordnet identitet som hverken er norsk eller henger sammen med foreldrenes hjemland. Han viste til at etnisk baserte organisasjoner i dag i stor grad var blitt erstattet av islamske.

Sensasjonalisme i media

Flere av de spurte mente at medienes fremstilling av islam ofte er preget av generalisering og sensasjonalisme, og at de ofte ikke kjenner seg igjen i bildet som kommer fram. Mens det er stor oppslutning rundt ytringsfriheten blant informantene i rapporten, vektla mange behovet for god folkeskikk der man tenker over hvordan man kan bli tolket.

Et tema i denne forbindelse er at media gir for mye definisjonsmakt til fundamentalister og ekstremister. En av de spurte mente for eksempel at hun hadde mer til felles med en norsk ateist enn med «gærningene» som ofte ble trukket frem.

Medienes fremstilling av muslimer ble også tema for paneldebatten.

Debattleder Didrik Søderlind fra Human-Etisk Forbund startet med en observasjon om at når man så på omtale av religion i norske aviser i dag, kunne man nesten få følelsen av at det var islam som var statsreligion i Norge ut fra plassen det fikk.

Ingen av deltakerne mente imidlertid at islam fikk urettferdig stor eller negativ omtale, selv om de mente det var en tendens til å røre sammen en masse ulike ting slik at man risikerte å skape et diffust fiendebilde.

Den eneste som mente det var litt for mye om islam i media var Mahmoud Farahmand, politiker og talsperson i LIM. Han etterlyste mer informasjon om selve religionen og mente det ble mye repetisjon av de samme tingene. Aksel M. Bjerke slo imidlertid fast at det var naturlig med mye fokus på islam i en tid med voksende muslimsk befolkning og oppblomstring av fundamentalistiske miljøer.

Norske medier overdrevent opptatt av karikaturstriden

Shazia Sharwar avviste at det foregår noen bevisst svartmaling av muslimer i mediene, slik enkelte konspiratorisk anlagte hevder at det gjør.

– For en tid siden gikk jeg systematisk gjennom VG-artikler fra en periode på seks måneder, og fant at det meste av dekningen gikk på konkrete hendelser som terror og syriafarere. Mye av stoffet var på kommentarplass, det var nyansert og langt fra preget av svartmaling, sa Sharwar.

Alle i panelet mente at eventuell negativ dekning handlet om at mediene liker konflikt og sensasjoner.

– Jeg var selv i Midtøsten under karikaturstriden, og la merke til at norske aviser var mer interessert i egypternes reaksjoner på Muhammed-karikaturene enn de egyptiske medier var, fortalte Mahmoud Farahmand.

Aksel M. Bjerke mente man ofte endte opp med å ringe de samme personene for å få «de muslimske miljøenes» mening, og at dette lett ble mer ekstreme stemmer.

– Islamsk Råd er generelt lite spennende. De består av en lang rekke forskjellige moskeer og konfesjoner og har ofte problemer med å finne ut hva de skal mene, slik at man i stedet gir spalteplass til mer ekstreme stemmer.

Didrik Søderlind mente man så de samme problemene i pressedekning av frikirkelige miljøer, der journalister også foretrekker de som sier ekstreme ting fremfor de moderate og kjedelige, men mente også at det var forståelig at man er opptatt av dem som vil drepe folk.

«Islamkritiker» som problematisk begrep

Et begrep som også ble problematisert var «islamkritiker». Flere i panelet mente en del av dem som har blitt gitt denne tittelen i mediene må anses som rasister. Dermed risikerer man å legitimere slike holdninger ved å omtale dem på denne måten.

Som eksempel pekte Shazia Sharwar på Facebook-siden til organisasjonen Pegida, der muslimer ble oppfordret til å drive strikkhopping uten kabel. Fra salen ble det vist til visesanger Hans Rotmo, som for eksempel sammenligner flyktninger med «lopper og lus».

Aksel M. Bjerke mente det var riktig å omtale for eksempel Hege Storhaug fra Human Rights Service som islamkritiker, selv om hun, ifølge Bjerke, «beskriver islam som en programvare som styrer robothjerner».

Etterlyste nyanser

Shazia Sharwar mente problemet med mye av den islamkritikken vi møter i dag, er at den er blottet for nyanser, slik at den var vanskelig å kjenne seg igjen i for mange. For eksempel er det et lite mindretall av muslimske kvinner i Norge eller andre land som går med niqab.

Mahmoud Farahmand mente det var alt for generaliserende å for eksempel si at det var umulig å være homofil muslim, slik mange gjør. Han viste til at det finnes mange homofile, praktiserende muslimer.

Mahmoud Farahmand mente grensen må gå der man går over fra å kritisere religiøs praksis til å angripe individer.

– En god kritikk kan gå på hva slags verdier vi godtar og hvilke som må tilpasses eller forsakes i et sekulært samfunn, poengterte han.

Farahmand presiserte også at når man kan misjonere for en religion, må det også være tillatt å være en åpen og glødende motstander av de samme religionene.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus