Ikke så mye frihet for KRLE-lærerne likevel

Selv om bare 20 prosent av kompetansemålene i KRLE handler om kristendom, slår læreplanen fast at om lag halvparten av tiden i faget skal brukes på kristendom. Til høyre: Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue (H).

Ikke så mye frihet for KRLE-lærerne likevel

Lærerne har frihet så lenge de bruker om lag halvparten på kristendom, melder departementet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.08.2016 kl 18:39

Se bildet større

Politisk rådgiver Magnus Thue mener det bør være opp til hver enkelt lærer å bestemme, så lenge kristendommen får om lag halvparten.

Se bildet større

Kristin Mile mener det er forvirrende å snakke om frihet for lærerne så lenge staten krever at om lag halvparten av tiden skal brukes på kristendom. FOTO: Christian Johander

Den store, kontroversielle saken da det nye KRLE-faget avløste RLE-faget i 2015 var kravet om at «om lag halvparten» av faget skulle brukes til kristendom.

Dette er et brudd med prinsippet om at et skolefags innhold styres av kompetansemålene, og at læreren, ut fra disse, skal tilpasse hvor mye tid som trengs.

Til tross for dette fikk KrF i 2015 gjennomslag for at «om lag halvparten» av undervisningstiden i KRLE skal brukes på kristendom.

Uttalte at det er opp til lærerne å bestemme

På mandag skapte politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet Magnus Thue (H) forvirring om dette da han i Vårt Land slo fast at «det er ikke meningen at lærere skal regne og fordele kompetansemålene etter prosentregning».

Thue mener ifølge Vårt Land at det er opp til hver enkelt lærer å vurdere hvor mye tid et kompetansemål trenger.

– Dette stoler vi på at lærerne håndterer på en grei måte i det enkelte klasserom, skriver Thue i en epost til Vårt Land.

Han presiserer at når det står «om lag halvparten» i læreplanen, så er det nettopp for å understreke at dette er noe den enkelte lærer må tilpasse uten å være nødt til å regne seg frem til hvor mange minutter som brukes på hvert kompetansemål.

Mile: – Selvsagt er «om lag halvparten» er tydelig føring

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund mener Thues utspill er forvirrende.

– Når jeg leser i det han sier, virker det som han demper det som var stridens kjerne da KRLE-faget ble innført. Da Krf fikk gjennomslag for at «om lag halvparten» av tiden skulle brukes på kristendom, så var det selvfølgelig fordi de mente at det var for lite kristendom i skolen. Selvsagt var dette ment som et konkret krav om at lærerne må bruke rundt halvparten av tiden på kristendom uavhengig av hva som står i kompetansemålene. Ingen mener det skal være helt nøyaktig 50 prosent som Thue ser ut til å legge til grunn, men «om lag halvparten» som det står, sier hun.

Mile understreker at Human-Etisk Forbund er helt enig i at kompetansemålene bør styre tidsbruken, og synes det er gledelig hvis Kunnskapsdepartementet nå er enig i dette. Hun undrer seg imidlertid over hvorfor det da var nødvendig å opprette KRLE-faget.

Departementet: Lærerne bestemmer selv, men må bruke om lag halvparten på kristendom

Fritanke.no har vært i kontakt med politisk rådgiver Magnus Thue. Han nyanserer utspillet sitt på følgende måte:

– "Om lag halvparten" legger naturligvis bånd på lærernes tidsbruk. Innenfor en fordeling der om lag halvparten av tiden brukes på kristendom, må lærerne selv styre hvor mye tid som skal brukes på det enkelte kompetansemål, skriver Thue i en epost.

Han stoler på at lærerne greier å håndterer dette slingringsmonnet på en grei måte i det enkelte klasserom.

– Nettopp derfor står det at om lag halvparten av tiden skal brukes på kristendom. Det er for å understreke at dette er noe den enkelte lærer må tilpasse uten å være nødt til å regne seg frem til hvor mange minutter som brukes på hvert kompetansemål i læreplanen.

Han forutsetter at lærerne følger opp en lovlig fattet beslutning.

– Jeg har tillit til at den enkelte lærer kan gjennomføre intensjonene bak endringene i KRLE-faget, uten at departementet eller andre skal puste dem i nakken, skriver Magnus Thue.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.