Professorene i henholdsvis religionshistorie og religionsvitenskap, Pål Repstad og Asbjørn Dyrendal, synes ikke det er riktig å kalle Human-Etisk Forbund en sekt.

– Ikke riktig å kalle HEF en sekt

Religionsprofessorene Pål Repstad og Asbjørn Dyrendal synes ikke Human-Etisk Forbund treffer noen av kriteriene som brukes i religionsvitenskapen for å definere en sekt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.05.2013 kl 19:28

Professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, Torkel Brekke, fyrer av en bredside mot Human-Etisk Forbund i dagens Vårt Land. Han mener Human-Etisk Forbund stort sett er i skyttergravskrig mot kirken, og at forbundet lever «parasittisk» på kristendommen og den kristne kulturtradisjonen.

– Mye av aktiviteten til HEF er regelrett reaktiv. De forsøker å lage et ideologisk grunnlag, men når de kommer på banen er det stort sett som rene reaksjoner mot kirken og kristen kultur generelt, sier han.

Ifølge Vårt Land mener Brekke at Human-Etisk Forbund fremstår som en religiøs sekt som etteraper kristne overgangsritualer.

– HEF har et overflatisk skille mellom religion og ikke-religion, og en parasittisk måte å drive livssyn på. De tar de kristne ritene, tømmer dem for det de mener er religiøst innhold, og fører dem videre som humanistiske overgangsritualer.

Han mener HEF prøver å fremstille seg som et nøytralt alternativ, i motsetning til religion.

– De har et naivt, gammeldags positivistisk verdensbilde, med veldig klare og ureflekterte oppfatninger av hva det er som er nøytralt, sier professoren ifølge den kristne avisa.

Passer dårlig i faglig definisjonen av sekt

Professor i religionsvitenskap Asbjørn Dyrendal ved NTNU, mener det ikke gir umiddelbar mening faglig sett å snakke om Human-Etisk Forbund som en sekt. Han forklarer at det innenfor religionsvitenskapen grovt sett er vanlig å opererere med to hovedtyper sektdefinisjoner. Den ene typen definisjoner knytter seg til kirkesosiologi, og dermed kristendommen og fraksjoneringer innen denne.

Den andre typen sektdefinisjonerer er delvis inspirert av den første, men tar ikke utgangspunkt i at en «sekt» er en avskalling fra en annen, kristen bevegelse. Man etablerer heller et sett kriterier, og undersøker i hvilken grad disse oppfylles. Slike kriterier kan for eksempel være spenning mot samfunnet rundt og dets normer, tydelig avgrensning mellom de som er innenfor og de som er utenfor, høy grad av forpliktelse og krav til samstemthet om tro og handling blant de innvidde.

Human-Etisk Forbund passer dårlig inn i slike kriterier, mener Dyrendal.

– HEF har lave sosiale og økonomiske kostnader ved å delta, det finnes ingen spesielle handlingskrav til medlemmene, det er svært løse sosiale nettverk, ingen obligatoriske aktiviteter, og heller ingen reelle krav mht. hva medlemmene skal mene. Alle kan melde seg inn, understreker han.

Dyrendal legger til at ordet sekt, mer folkelig sett, også brukes nedsettende om grupper og organisasjoner man ikke liker. Men da fungerer ordet mer som et negativt stempel, og har ingen klar avgrensning eller faglig, analytisk relevans.

– Det er med dette ordet som med alle ord, det spørs hvordan man definerer det, sier han.

Vil høre det fra Brekke selv

Dyrendal vil nødig gå konkret inn på uttalelsene til Torkel Brekke i Vårt Land, ettersom han ikke har hatt mulighet til å ta opp disse tingene med Brekke selv.

– Jeg vil heller høre fra Torkel selv hva han har ment. Dette er innviklede tema som gjerne har komplekse resonnement bak seg. Viktige nyanser kan fort gå tapt når det skal framstilles journalistisk. Så jeg vil helst ikke mene så mye om hva han skal ha sagt, sier Dyrendal.

– Kan det være noe hold i å påstå at Human-Etisk Forbund lever parasittisk på kirken og kristen kultur generelt?

– Det kommer at på hva han mener med «parasittisk». Det er klart at forbundet eksisterer innenfor en kultur og et samfunn der kristen kultur og kirken har vært med på å legge mye av de rammene andre aktører handler innenfor. Så kan ordvalget kanskje antyde noe verdiladet, uavhengig av hvem som er opphavet. Jeg antar det som står på trykk er en forenkling av en mye mer komplisert analyse fra Brekkes side, sier Dyrendal.

– Det kan synes som om Brekke mener Human-Etisk Forbund er lite reflekterte rundt sin plass innenfor en bred forståelse av religion, samtidig som forbundet er veldig kritisk til religion. Kan dette være et poeng?

– Det spørs igjen hvordan man definerer begrepene. Utvider man religionsbegrepet tilstrekkelig, kommer selvsagt også Human-Etisk Forbund innenfor. Jeg synes sjelden dette er en spesielt nyttig definisjon faglig sett, men det kan kanskje være et poeng at mange, også i Human-Etisk Forbund, ikke er klar over denne problematikken. De definerer religion på en hverdagslig måte som deler verden litt for enkelt inn i «religion vs. «ikke-religion», og ser ikke at man også kan forstå de menneskelige aktivitetene «religion» er en del av på en måte som gjør at de selv er del av det samme landskapet. Men at enkeltmedlemmer eventuelt har forenklede og nær dualistiske holdninger til religion, må jo ikke forveksles med at forbundet nødvendigvis er ureflektert på dette, sier Dyrendal.

– Hva tenker du om påstanden om at forbundet bare reagerer på ting som kommer utenfra og ikke går foran og markerer seg på egne premisser?

– Når man observerer en organisasjon utenfra, er det nok generelt sett lettere å få øye på det reaktive og ikke det aktive. Det er for eksempel naturlig at Human-Etisk Forbunds livssynspolitiske arbeid blir mer lagt merke til enn andre ting forbundet driver med, ettersom dette er på medienes agenda. Men en organisasjon kan jo godt drive med mer enn bare det mediene er opptatt av, sier Dyrendal.

Repstad: – HEF scorer ikke høyt på sektkriteriene

Heller ikke professor i religionshistorie ved Universitetet i Agder, Pål Repstad, deler Brekkes syn på Human-Etisk Forbund som en «sekt».

– Jeg synes ikke det er riktig å kalle Human-Etisk Forbund en sekt, og jeg la merke til at akkurat den karakteristikken ikke ble utdypet av Torkel Brekke i intervjuet. Ofte brukes jo begrepet sekt om bevegelser man ikke liker, men jeg går ut fra Torkel Brekke bruker det religionsfaglig, sier Repstad.

Han forklarer at begrepet «sekt» gjerne står for en organisasjon eller bevegelse som har en sterk indre justis og styrer medlemmenes liv og meninger ganske sterkt, samtidig som det er et gjensidig anstrengt forhold til samfunnet omkring.

– En sekt er overbevist om at den har rett og alle andre tar feil, kan man si. Jeg synes ikke HEF skårer så høyt på noen av disse dimensjonene. Det er mye offentlig debatt blant medlemmene, svært mange medlemmer nøyer seg med å betale medlemskontingenten, og forholdet til samfunnet generelt er ikke entydig negativt. Slik sett minner Human-Etisk Forbund faktisk på noen punkter mer på folkekirken enn på en sekt, sier Repstad.

– Slik sett minner Human-Etisk Forbund faktisk på noen punkter mer på folkekirken enn på en sekt.

– Hva med påstanden om at Human-Etisk Forbund ikke kommer med selvstendige etiske utspill, og nærmest er parasittisk på kristendommen?

– Her er jeg nok delvis enig, men her er det ulike strømninger i HEF. Historisk er det jo forståelig at HEF har rettet seg ganske barskt mot det de har oppfattet som statskirkelige privilegier, og at organisasjonen derfor har fått en kirkekritisk profil. Noen ganger kan utspill fra HEF virke overfølsomme mot spor av religion i den offentlige sfære, sier Repstad.

Han tror veien å gå i et livssynspluralistisk samfunn mer er å gi plass for mangfoldet i offentligheten enn å fjerne all religion fra det offentlige liv.

– Her er det mange utfordringer for både HEF og andre, for å få til en konstruktiv dialog, sier han.

– Noen ganger kan utspill fra HEF virke overfølsomme mot spor av religion i den offentlige sfære.

Repstad understreker at det er mange nyanser i bildet.

– I en del spørsmål, særlig når det gjelder religionsundervisningen, har HEF gått i allianse med både frikirker og ikke-kristne religiøse minoriteter, og jeg synes mange i HEF, for eksempel Lars Gule, har vært forbilledlig klar når det gjelder religionsfrihet, også for religiøse retninger han ikke liker, sier religionshistorikeren.

Han legger til at det også finnes eksempler på et praktisk etisk samarbeid mellom Den norske kirke og Human-Etisk Forbund. For om lag tjue år siden ble det faktisk utarbeidet et felles konfirmasjonsopplegg om etikk.

– Jeg kan absolutt være med på en oppfordring til HEF om å ta opp igjen den tråden, og være mer proaktiv i etiske spørsmål, gjerne i samarbeid med andre tros- og livssynssamfunn, sier professor Pål Repstad.

Fritanke.no har ikke fått kontakt med Torkel Brekke i dag.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon