Kunnskapsminister Øystein Djupedal lover et nytt livssynsfag i skolen fra skoleåret 08/09.

Ikke fullt fritak, men nytt fellesfag

#Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil ikke gi fullt fritak etter KRL-dommen i Strasbourg, men varsler endringer i KRL-faget. HEFs generalsekretær Kr...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.08.2007 kl 16:01

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil ikke gi fullt fritak etter KRL-dommen i Strasbourg, men varsler endringer i KRL-faget. HEFs generalsekretær Kristin Mile er fornøyd med at departementet tar kritikken på alvor. Forbundets fagsjef, Bente Sandvig, støtter også fellesfagtanken, men beklager at Djupedal ikke gir fullt fritak inntil videre.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 16.8.2007

Kunnskapsminister Øystein Djupedal varslet på en pressekonferanse i dag at han vil endre KRL-faget slik at faget skal bli i tråd med dommen fra Menneskrettighetsdomstolen i Strasbourg, men han vil ikke gi fullt fritak fra dagens fag.

- EMD-dommen har slått fast at faget ikke i tilstrekkelig grad er objektivt og nøytralt og ikke behandler alle religioner likt. Vårt mål er å få et kunnskapsfag, som skal være i overensstemmelse med dommen i EMD, sa Djupedal på en pressekonferanse i dag.

Djupedal vil våren 2008 legge fram en ny lovbestemmelse om formålsparagrafene for skole og barnehage, endringer i lovbestemmelse for KRL og endringer i læreplanen for faget, slik at det ikke lenger er i strid med menneskerettighetene. Endringene skal gjelde fra skoleåret 2008/2009.

Vil ikke si noe om endringer
Hva slags endringer vi vil se, kunne Djupedal ikke si noe om nå, men han understreket at han vil gå i dialog med mange miljø for å få innspill.

På kort sikt sender departementet ut et rundskriv til kommunene som informerer om EMD-dommen og ber kommunene gi "god informasjon" til skolene om dommen. I rundskrivet heter det videre at det er "viktig at retten til fritak, særlig fra kristendomselementene i faget, praktiseres med stor romslighet" og at "skolene må være særdeles tilbakeholdne med å overprøve foreldrenes meldinger om fritak".

Det er altså ikke anledning til å gi fullt fritak, og skolene skal fortsatt kunne overprøve foreldrene, men avslag på fritak skal nå begrunnes og Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak.

Kvalitativt likeverdige

Rundskrivet beskriver også hvordan opplæringslovens KRL-paragraf og læreplanen nå skal "tolkes i lys av dommen fra EMD".

Videre heter det i rundskrivet at:

"Opplæringen skal ikke være forkynnende. Det vil si at opplæringen ikke skal gi rom for religionsutøvelse, men skal gi kunnskap om tro, religioner og livssyn. Dommen legger til grunn at religionene og livsssynene må presenteres som kvalitativt likeverdige. Det vil fortsatt være adgang til å gi oppklæring i tråd med læreplanens ulike omfang av mål innenfor de forskjellige religioner og livssyn. Dette innebærer at lovbestemmelsens skille mellom kjennskap og grundig kjennskap må forstås som forskjell i kvantitet, ikke kvalitet. Det vil si at opplæringen skal skje på samme nøytrale og objektive måte, og at det skal fremmes samme respekt og forståelse for alle religioner og livssyn."

Djupedal ga uttrykk for at slik departementet forstod EMD-dommen ville det altså kunne forsvares å gi kristendommen større plass, så lenge alle religioner og livssyn ble behandlet på samme nøytrale og objektive måte.

På spørsmål om departementet har vurdert å ta ut religiøse aktiviteter, siden distinksjonen mellom "kunnskap om" og "deltagelse i" religiøse aktiviteter var noe av det EMD-dommen sier gjør den delvise fritaksordningen problematisk, svarte Djupedal at religiøs aktivitet er et krevende ord å definere.

- Religiøs aktivitet som kan oppfattes som forkynnende har ikke vært del av faget siden 1969, hevdet ministeren.

Ikke tilstrekkelig på kort sikt

Samtidig som Djupedal understreket viktigheten av et fellesfag, holdt han også muligheten åpen for at man måtte se på andre løsninger hvis man ikke kom i havn med dette.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, mener Djupedals tiltak på kort sikt ikke er tilstrekkelig.

- Djupedals presisering av den delvise fritaksretten sikrer på ingen måte at det ikke vil bli krenkelser i framtiden. Han burde prinsipielt sett åpnet for fullt fritak for å forhindre framtidige krenkelser fram til det nye faget er i gang.

Hun synes dessuten det er merkelig når rundskrivet instruerer at KRL-faget - som EMD-dommen har slått fast ikke er tilstrekkelig objektivt og pluralistisk - skal praktiseres på en objektiv måte, med samme læreplan og læreverk.

Men målsettingen om å legge fram et kunnskapsbasert fellesfag stiller Sandvig seg positiv til.

- Vi deler nok samme visjon om framtidig undervisning på området, men spørsmålet er jo om Djupedal plutselig kan få flertall for dette når det har vært umulig de siste femten årene.

Kunnskapsministeren fortalte på pressekonferansen at han hadde vurdert fullt fritak, men siden det ikke var mulig å gi et fullgodt alternativ på så kort varsel, var ikke dette noe alternativ, mener han.

Bente Sandvig synes Kunnskapsministeren kunne ha løst dette på en annen måte.

- Det burde være opp til de enkelte foreldrene å vurdere om de vil ha fullt fritak i en overgangsperiode. Det andre departementet kunne ha gjort var å skille ut kristendomsdelen, og så kunne foreldre få fritak fra dette i en overgangsperiode, siden det er det som skaper størst problem. Slik det er nå, er KRL fortsatt foreldrene og skolens problem, og departementet har ikke tatt ansvar, sier hun.

Sandvig vil gi kunnskapsministeren all mulig støtte i arbeidet for et virkelig fellesfag.

- Og da håper jeg han går til andre fagmiljøer enn de teologiske instituttene og kristendomsfagene. For å få til et slikt fellesfag må han gå til religionshistorie, sosiologi, idéhistorie og filosofi. Innfallsvinkelen må være mer barnesentrert, mer kunnskapssentrert, og da må man ikke bruke teologien og innenfraperspektivet som utgangspunkt, poengterer hun.

- Men hvis han ikke får det til, håper jeg at han tør å innrømme at det ikke gikk, og da gi fullt fritak og få på plass alternativ undervisning i neste omgang, sier hun.

Fornøyd med å bli tatt på alvor

Generalsekretær i HEF Kristin Mile er fornøyd med at Djupedal signaliserer at faget skal endres, og at kritikken mot faget taes på alvor.

- Det er jo nettopp dette vi har bedt om. Faget skal endevendes. Og det vil jeg gjerne rose Kunnskapsministeren for. Vi har jo vært redd for at departementet bare skulle blåse av kritikken og gjøre kosmetiske endringer. Men her tar de jo utfordringene på alvor. Så da får vi heller leve med at fritaksordningen og praktiseringen av faget ikke blir optimal det første året, sier Mile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon