Ikke fullt fritak, men nytt fellesfag

Kunnskapsminister Øystein Djupedal lover et nytt livssynsfag i skolen fra skoleåret 08/09.

Ikke fullt fritak, men nytt fellesfag

#Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil ikke gi fullt fritak etter KRL-dommen i Strasbourg, men varsler endringer i KRL-faget. HEFs generalsekretær Kr...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.08.2007 kl 16:01

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil ikke gi fullt fritak etter KRL-dommen i Strasbourg, men varsler endringer i KRL-faget. HEFs generalsekretær Kristin Mile er fornøyd med at departementet tar kritikken på alvor. Forbundets fagsjef, Bente Sandvig, støtter også fellesfagtanken, men beklager at Djupedal ikke gir fullt fritak inntil videre.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 16.8.2007

Kunnskapsminister Øystein Djupedal varslet på en pressekonferanse i dag at han vil endre KRL-faget slik at faget skal bli i tråd med dommen fra Menneskrettighetsdomstolen i Strasbourg, men han vil ikke gi fullt fritak fra dagens fag.

- EMD-dommen har slått fast at faget ikke i tilstrekkelig grad er objektivt og nøytralt og ikke behandler alle religioner likt. Vårt mål er å få et kunnskapsfag, som skal være i overensstemmelse med dommen i EMD, sa Djupedal på en pressekonferanse i dag.

Djupedal vil våren 2008 legge fram en ny lovbestemmelse om formålsparagrafene for skole og barnehage, endringer i lovbestemmelse for KRL og endringer i læreplanen for faget, slik at det ikke lenger er i strid med menneskerettighetene. Endringene skal gjelde fra skoleåret 2008/2009.

Vil ikke si noe om endringer
Hva slags endringer vi vil se, kunne Djupedal ikke si noe om nå, men han understreket at han vil gå i dialog med mange miljø for å få innspill.

På kort sikt sender departementet ut et rundskriv til kommunene som informerer om EMD-dommen og ber kommunene gi "god informasjon" til skolene om dommen. I rundskrivet heter det videre at det er "viktig at retten til fritak, særlig fra kristendomselementene i faget, praktiseres med stor romslighet" og at "skolene må være særdeles tilbakeholdne med å overprøve foreldrenes meldinger om fritak".

Det er altså ikke anledning til å gi fullt fritak, og skolene skal fortsatt kunne overprøve foreldrene, men avslag på fritak skal nå begrunnes og Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak.

Kvalitativt likeverdige

Rundskrivet beskriver også hvordan opplæringslovens KRL-paragraf og læreplanen nå skal "tolkes i lys av dommen fra EMD".

Videre heter det i rundskrivet at:

"Opplæringen skal ikke være forkynnende. Det vil si at opplæringen ikke skal gi rom for religionsutøvelse, men skal gi kunnskap om tro, religioner og livssyn. Dommen legger til grunn at religionene og livsssynene må presenteres som kvalitativt likeverdige. Det vil fortsatt være adgang til å gi oppklæring i tråd med læreplanens ulike omfang av mål innenfor de forskjellige religioner og livssyn. Dette innebærer at lovbestemmelsens skille mellom kjennskap og grundig kjennskap må forstås som forskjell i kvantitet, ikke kvalitet. Det vil si at opplæringen skal skje på samme nøytrale og objektive måte, og at det skal fremmes samme respekt og forståelse for alle religioner og livssyn."

Djupedal ga uttrykk for at slik departementet forstod EMD-dommen ville det altså kunne forsvares å gi kristendommen større plass, så lenge alle religioner og livssyn ble behandlet på samme nøytrale og objektive måte.

På spørsmål om departementet har vurdert å ta ut religiøse aktiviteter, siden distinksjonen mellom "kunnskap om" og "deltagelse i" religiøse aktiviteter var noe av det EMD-dommen sier gjør den delvise fritaksordningen problematisk, svarte Djupedal at religiøs aktivitet er et krevende ord å definere.

- Religiøs aktivitet som kan oppfattes som forkynnende har ikke vært del av faget siden 1969, hevdet ministeren.

Ikke tilstrekkelig på kort sikt

Samtidig som Djupedal understreket viktigheten av et fellesfag, holdt han også muligheten åpen for at man måtte se på andre løsninger hvis man ikke kom i havn med dette.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, mener Djupedals tiltak på kort sikt ikke er tilstrekkelig.

- Djupedals presisering av den delvise fritaksretten sikrer på ingen måte at det ikke vil bli krenkelser i framtiden. Han burde prinsipielt sett åpnet for fullt fritak for å forhindre framtidige krenkelser fram til det nye faget er i gang.

Hun synes dessuten det er merkelig når rundskrivet instruerer at KRL-faget - som EMD-dommen har slått fast ikke er tilstrekkelig objektivt og pluralistisk - skal praktiseres på en objektiv måte, med samme læreplan og læreverk.

Men målsettingen om å legge fram et kunnskapsbasert fellesfag stiller Sandvig seg positiv til.

- Vi deler nok samme visjon om framtidig undervisning på området, men spørsmålet er jo om Djupedal plutselig kan få flertall for dette når det har vært umulig de siste femten årene.

Kunnskapsministeren fortalte på pressekonferansen at han hadde vurdert fullt fritak, men siden det ikke var mulig å gi et fullgodt alternativ på så kort varsel, var ikke dette noe alternativ, mener han.

Bente Sandvig synes Kunnskapsministeren kunne ha løst dette på en annen måte.

- Det burde være opp til de enkelte foreldrene å vurdere om de vil ha fullt fritak i en overgangsperiode. Det andre departementet kunne ha gjort var å skille ut kristendomsdelen, og så kunne foreldre få fritak fra dette i en overgangsperiode, siden det er det som skaper størst problem. Slik det er nå, er KRL fortsatt foreldrene og skolens problem, og departementet har ikke tatt ansvar, sier hun.

Sandvig vil gi kunnskapsministeren all mulig støtte i arbeidet for et virkelig fellesfag.

- Og da håper jeg han går til andre fagmiljøer enn de teologiske instituttene og kristendomsfagene. For å få til et slikt fellesfag må han gå til religionshistorie, sosiologi, idéhistorie og filosofi. Innfallsvinkelen må være mer barnesentrert, mer kunnskapssentrert, og da må man ikke bruke teologien og innenfraperspektivet som utgangspunkt, poengterer hun.

- Men hvis han ikke får det til, håper jeg at han tør å innrømme at det ikke gikk, og da gi fullt fritak og få på plass alternativ undervisning i neste omgang, sier hun.

Fornøyd med å bli tatt på alvor

Generalsekretær i HEF Kristin Mile er fornøyd med at Djupedal signaliserer at faget skal endres, og at kritikken mot faget taes på alvor.

- Det er jo nettopp dette vi har bedt om. Faget skal endevendes. Og det vil jeg gjerne rose Kunnskapsministeren for. Vi har jo vært redd for at departementet bare skulle blåse av kritikken og gjøre kosmetiske endringer. Men her tar de jo utfordringene på alvor. Så da får vi heller leve med at fritaksordningen og praktiseringen av faget ikke blir optimal det første året, sier Mile.

Se bildet større

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, skjønner ikke hvordan det skal bli mulig å praktisere et fag som ikke er objektivt, på en objektiv måte.

Se bildet større

Generalsekretær i HEF, Kristin Mile, er fornøyd med at departementet har tatt livssynsminoritetene på alvor.

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!