Roy Brown var temmelig oppgitt da han stadig ble avbrutt av Egypt og Pakistan da ham i forrige uke skulle kritisere de muslimske landenes sharia-baserte Kairo-deklarasjon. Se video.

IHEU: - Menneskerettighetene døde på fredag

#- Jeg har alltid lurt på hva stater som dreper folk fordi de skifter religion, gjør i FNs menneskerettighetsråd. Nå vet jeg det, sier Roy Brown fra I...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 31.03.2008 kl 14:56

- Jeg har alltid lurt på hva stater som dreper folk fordi de skifter religion, gjør i FNs menneskerettighetsråd. Nå vet jeg det, sier Roy Brown fra IHEU etter et kontroversielt vedtak i rådet på fredag.

Tekst: Even Gran
Publisert 31.3.20008

På fredag vedtok FNs menneskerettighetsråd en resolusjon som krever at FNs spesialrapportør på ytringsfrihet, også skal rapportere på "tilfeller der ytringsfriheten misbrukes til diskriminere på grunn av rase eller religion".

Tidligere har spesialrapportøren for ytringsfrihet kun hatt i mandat å rapportere hvis noen forsøker å legge bånd på ytringsfriheten. Hensikten har altså ensidig vært å forsvare ytringsfriheten.

Med det nye vedtaket innfører FNs menneskerettighetsråd et nytt prinsipp. Nå skal spesialrapportøren også være med å legge bånd på ytringsfriheten.

Av de 47 medlemslandene i FNs menneskerettighetsråd, stemte 27 for vedtaket, 15 stemte mot, mens tre avholdt seg fra å stemme. Det var i hovedsak de vestlige landene som stemte mot. Her kan du se en liste over alle medlemslandene i FNs menneskerettighetsråd. Norge er ikke representert.

IHEU: - Dette er slutten for menneskerettighetene

Den internasjonale humanistunionen IHEU, der HEF er medlem, er sterkt kritisk til vedtaket. IHEUs FN-utsending Roy Brown ser det hele som et kupp fra de islamske statene og andre som finner det opportunt å alliere seg med disse.

- I over ti år har de islamske statene vist fram musklene sine. Nå har de slått til. Man kan ikke lenger late som om FNs menneskerettighetsråd fortsatt vil forsvare menneskerettighetene, konstaterer Brown og IHEU i en pressemelding.

Han slår fast at det moralske lederskapet i FN nå har blitt overført fra de statene som opprettet verdensorganisasjonen etter andre verdenskrig, og tuftet den på verdier som likhet, individuell frihet og lovstyring, til islamske stater som bekjenner seg til et snevert, middelaldersk verdensbilde definert ut fra menneskets plikter overfor Allah.

I pressemeldingen, som i tittelen slår fast at vedtaket betyr "slutten for de universelle menneskerettighetene", skriver Brown at han ikke lenger ser noen grunn til å ta FNs menneskerettighetsråd på alvor.

- Jeg har alltid lurt på hva stater som dreper folk fordi de skifter religion, gjør i FNs menneskerettighetsråd. Nå vet jeg det, konstaterer han.

Brown og IHEU legger til at frivillige organisasjoner nå bør tenke nøye etter om FNs menneskerettighetsråd er noe egnet verktøy for å kjempe for grunnleggende verdier som ytringsfrihet. Selv har han jobbet med menneskerettighetsspørsmål opp mot FN-systemet i fem år, og ser ingen grunn til å fortsette.

- Våre godt forberedte skriftlige og muntlige framlegg bli oversett, og ødelagt av en rekke meningsløse formalistiske avbrytelser, sier Brown.

Høstmælingen: - IHEU overrreagerer

Forsker Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, synes Roy Brown og IHEU overreagerer når de slår fast at "den universelle menneskerettighetserklæringen er død" med dette vedtaket.

- Det synes jeg blir tøv. FNs menneskerettighetsråd er et politisk organ og en arena for politiske utspill. FNs medlemsstater er bundet av den universelle menneskerettighetserklæringen uavhengig av hva som vedtas i FNs menneskerettighetsråd, konstaterer Høstmælingen.

Han synes ikke vedtaket er noe problematisk.

- Det er allerede et forbud mot diskriminering og hets på grunn av rase eller religion i den universelle menneskerettighetserklæringen. Vedtaket i FNs menneskerettighetsråd reflekterer bare dette. Dette er altså ikke noe nytt. Man kan selvsagt diskutere hva som er poenget med å gjenta dette i et vedtak på denne måten, men det er ingen tvil om at rådet er i sin fulle rett til å gjøre det, sier han.

Høstmælingen vil ikke gå så langt som til å si at de islamske statene har "kuppet" FNs menneskerettighetsråd, men medgir at de samlet sett er sterk gruppe. De er imidlertid ikke den sterkeste, mener han.

- Hvis USA, Europa, India, Kina og Russland slår seg sammen, står de samlet sett mye sterkere, slår han fast.

Høstmælingen legger til at han selvsagt er klar over at vedtaket er ledd i et politisk spill.

- Klart at dette er politisk. Det må sees i en politisk kontekst. De er naivt å tro noe annet. Men FNs menneskerettighetsråd er jo et politisk organ, og da må man forvente slike kamper, sier han.

Lars Gule: - Muslimske land vil immunisere islam mot kritikk
Islamekspert Lars Gule ved Høgskolen i Oslo synes det er all mulig grunn til å tolke vedtaket politisk.

- Jeg synes nok ordbruken til IHEU er i overkant voldsom, men dette må sees i sammenheng med den nedsablingen de opplevde da de skulle legge fram sin kritikk av Kairo-erklæringen i forrige uke, sier han.

Gule synes likevel det er viktig å protestere sterkt mot vedtaket. Han tolker vedtaket som en del av en lang kampanje fra de muslimske landene med hensikt å immunisere islam mot kritikk.

- Vi må tolke dette politisk. Selv om akkurat dette vedtaket kanskje ikke er så ille isolert sett, representerer det enda et skritt i en meget skremmende utvikling der muslimske land, i en langsiktig allianse med menneskerettsverstinger som Kina, Russland og Cuba, går sammen for å undergrave sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet og likeverd, konstaterer Gule.

Han bruker den aktuelle, sterkt islam-kritiske filmen Fitna av den nederlandske politikeren Geert Wilders som eksempel.

- Jeg synes Fitna er en møkkafilm med klare referanser til antisemittisk propaganda. Men hvis en spesialrapportør fra FN skal forby filmer at denne typen fordi de er "diskriminerende", vil ekstremistene gå løs på Salman Rushdie, kunstutstillinger og teateroppsetninger i neste omgang. De tåler ikke noen form for kritikk av islam. Derfor må vi tviholde på ytringsfriheten og motsette oss ethvert forsøk på å hule den ut, slår Gule fast.

Han er oppgitt over at den omorganiseringen FNs forrige generalsekretær Kofi Annan gjorde på dette feltet i 2006, later til å ha slått feil.

- FNs menneskerettighetsråd ble jo opprettet nettopp for å bøte på de problemene med politisk ensretting man hadde sett i den gamle menneskerettighetskommisjonen fram til 2006. Men nå later det dessverre til at det nye organet er akkurat like ille, poengterer Gule.

HEF ber UD klargjøre Norges posisjon

- Jeg er bekymret dersom kritikk av religioner skal ansees som overskridelse av ytringsfriheten, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

- Vi må alle tåle kritiske ytringer om våre livssyn selv om noen kan føle dem krenkende. Derimot skal vi ikke tolerere ytringer som oppfordrer til forfølgelse av religiøse minoriteter. Det er krenkelser av religionsfriheten vi ikke må tåle.

Human-Etisk Forbund deler IHEUs bekymring over utviklingen og ber UD klargjøre Norges posisjon slik at det ikke er noen tvil om at Norge avviser alle forsøk på å begrense ytringsfriheten med henvisning til religionsfriheten.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon