Hvorfor må skolen være involvert?

En løsning der presten setter opp busser som venter på elevene etter skoletid og kjører dem til julegudstjeneste, er en løsning som kunne ha fungert godt i Oslo, mener prost Trond Bakkevig. Men ikke alle steder. FOTO: Wikimedia commons + Even Gran. Bildet er manipulert.

Hvorfor må skolen være involvert?

- hvorfor ikke bare sette opp busser etter skoleslutt?

Med en slik løsning hadde saken vært løst. Vi har spurt noen av kirkens folk.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.11.2015 kl 17:36

Human-Etisk Forbund har aldri hatt noe problem med selve julegudstjenesten. Problemet er at skolen er involvert – at det hele skjer i skoletiden, i skolens regi.

Det er også årsaken til at staten må gå ut med retningslinjer, krav om likeverdig, alternativt arrangement, og nå sist, en anbefaling om likeverdig, samtidig påmelding.

Det er en opplagt løsning på dette: Arranger julegudstjeneste etter at skolen er slutt.

Human-Etisk Forbund har sagt det i lang tid i de mange debattene om skolegudstjenester som dukker opp hvert år før jul: Presten kan sette opp busser utenfor skolen og skysse de elevene som ønsker det til julegudstjeneste. Det er helt greit så lenge det skjer etter skoletid og skolen ikke er involvert.

Kan være greit i byene

Prost i Vestre Aker prosti i Oslo, Trond Bakkevig, er ikke fremmed for ideen.

– Jeg er egentlig ikke så veldig sterk motstander av en slik løsning. Det er ikke viktig i seg selv at skolen arrangerer, sier Bakkevig.

Han har i lang tid vært sentral i kirkens arbeid med ny kirkeordning, samt at han er en av kirkens mest tydelige profiler i debatten rundt stat og kirke. Denne uken diskuterte han for eksempel avvikling av skolegudstjenester med teolog Ellen Hagemann i Dagsnytt atten.

– Så da har vi kanskje en løsning på problemet da, Bakkevig?

– Nei, jeg er ikke med på å gjøre dette til en generell regel. I Oslo, hvor vi har et stort mangfold av religioner og livssyn blant elevene, hadde det kanskje vært en god løsning med julegudstjeneste etter skoletid, men på små steder hvor nesten alle er medlem i kirken blir det veldig upraktisk om skolen skulle trekke seg helt ut, sier han.

Bakkevig understreker at det bare er praktiske årsaker til at skolene er involvert i å arrangere julegudstjeneste.

– Og de praktiske argumentene gjelder spesielt sterkt på små steder der nesten alle er medlemmer av kirken. Da blir det urimelig å kreve at skolen ikke kan ha noe med det å gjøre, sier han.

– Skolene skal formidle norsk kultur og tradisjon

Direktør ved IKO, Kirkelig pedagogisk senter, Marianne Uri Øverland, er ikke enig. Hun mener det er et viktig mål i seg selv at skolen arrangerer skolegudstjeneste, og at dette ikke bare kan være noe kirken er alene om etter skoletid. Hun understreker at det ikke bare handler om praktiske hensyn, men også viktige prinsipper.

– Hvilke prinsipper?

– Skolen har et ansvar for å formidle norsk kultur og tradisjon. Skolegudstjenester er en viktig del av dette. Skolen vil svikte sitt lovpålagte oppdrag i å formidle kulturarven hvis de trekker seg helt ut og overlater skolegudstjenestene bare til kirken.

– Så det hadde ikke vært det samme med busser utenfor skolen, etter skoletid altså?

– Nei, det kan jo alle gjøre. Med en slik løsning hadde ikke skolen tatt sin del av ansvaret som tradisjons og kulturformidler. Det å gå til gudstjeneste er en tradisjon i det norske samfunnet, sier hun.

Uri Øverland påpeker at hun synes skolene burde arrangere utflukter til andre religioners tradisjoner også.

– I en skoleklasse med mange muslimer, bør skolen arrangere utflukter til moskeer for eksempel. Skolen har en viktig oppgave i å lære ekevene om religion, kultur og tradisjoner. Da er det viktig å inkludere og samarbeide med trossamfunnene, sier hun.

– Skolen har en viktig oppgave i å lære ekevene om religion, kultur og tradisjoner. Da er det viktig å inkludere og samarbeide med trossamfunnene.

En viktig del av lovpålagt kulturarvformidling

Freddy Knutsen er kirkefagsjef på Hamar bispedømmekontor. Han legger vekt på at skolegudstjenesten er et samarbeid mellom skolen og kirke, dersom skolen ønsker en slik gudstjeneste. Derfor synes han ikke det er naturlig at skolen slutter å ha noe med skolegudstjenestene å gjøre.

Han peker på Opplæringslovens §1.1. der det står at opplæringen «skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven».

– Skolegudstjenester er en viktig komponent i den nasjonale kulturarven som skolene skal formidle. Her kommer kirken inn og tilbyr et samarbeid. Og så er det opp til skolene. Det mener jeg er ryddig. Når det står på denne måten i opplæringsloven, kan man ikke ha et prinsipp om at skolene ikke kan være involvert, sier han.

Greit med aktiv påmelding

Alle tre vi synes det er greit med den nye anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet angående aktiv og likestilt påmelding som har vært mye diskutert de siste dagene.

– Jo, i prinsippet synes jeg det er ok, men jeg synes nok Utdanningsdirektoratet kunne ha tatt en runde og snakket med flere før de bestemte dette, sier Trond Bakkevig.

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, samt Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark, har gått ut og kritisert den nye anbefalingen om aktiv, likestilt påmelding.

Bakkevig synes ikke det er noen grunn til å henge seg så mye opp i dette.

– Jeg er veldig lite tilhenger av å kjøre opp konfliktnivået her. Jeg synes ikke Den norske kirke skal særbehandles, og det er viktig å ha respekt for foreldrenes valg, sier han.

IKO-direktør Marianne Uri Øverland, oppfatter heller ikke aktiv påmelding som noe problem.

– Det beste hadde vært hvis skolene hadde spurt foreldrene og elevene hva de ønsker å delta på i starten av semesteret. Da kunne man ha sikret seg et svar fra alle, sier hun.

Freddy Knutsen fra Hamar bispedømmekontor slutter seg til.

– Jeg ser dette som en justering av det som har vært. En løsning med aktiv påmelding kan være med på å skape bevisstgjøring rundt deltagelsen. Jeg oppfatter det som en understreking av at det hele skal skje i samråd med foreldre, og ser ikke noe problem med det, sier han.

Se bildet større

Prost i Den norske kirke, Trond Bakkevig, ser det ikke om et mål i seg selv at skolen er involvert i skolegudstjenester. Det er kun et praktisk spørsmål, mener han. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Marianne Uri Øverland, direktør i IKO, som opprinnelig står for «Institutt for kristelig oppseding», men i dag er omdøpt til «Kirkelig pedagogisk senter», mener det er et mål i seg selv at skolene arrangerer skolegudstjenester. Hvis ikke blir det vanskeligere for skolene å oppfylle sitt lovpålagte krav om å formidle norsk kulturarv, mener hun. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Kirkefagsjef i Hamar bispedømme, Freddy Knutsen, mener skolegudstjenester er en viktig komponent i denne nasjonale kulturarven som skolene skal formidle. Da blir det problematisk hvis skolen trekker seg helt ut og elevene drar på julegudstjeneste i fritida, mener han. FOTO: Kirken.no

Siste nytt i Nyheter

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!