Hvor er helveteskritikken fra de liberale kristne?

Gunn Hild Lem vil bidra til å frigjøre folk fra konservativ kristendom. Da må det bygges en allianse mellom liberale kristne og ateister, mener hun. FOTO: Arnfinn Pettersen

Hvor er helveteskritikken fra de liberale kristne?

– Hvorfor er liberale kristne så likegyldige til helvete? spør Gunn Hild Lem. Hun ønsker seg en allianse mellom ateister og liberale kristne. Men da må ateistene skjerpe seg også.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.02.2014 kl 10:15

Se bildet større

Gunn Hild Lems bok Religionskritikk ble lansert 29. januar. Se opptak fra lanseringen. Les referat.

Se bildet større

Nylig kom boka Religionskritikk av Gunn Hild Lem ut på Humanist forlag.

Se bildet større

Gunn Hild Lem har nylig vært i debatt på NRK om helvete. Motdebattant var pastor Jan Aage Torp. Se debatten her.

Les også Lems kronikk "I helvete heller" på NRK Ytring.

Gunn Hild Lem ga nettopp ut boka Religionskritikk på Humanist Forlag. Hun har fått mye oppmerksomhet og gode tilbakemeldinger.

En av de viktigste tingene Lem tar opp, er at kristendommens forestilling om helvete – den evige pinen de ufrelste skal bli utsatt for etter døden - er en høyst levende realitet for rundt ti prosent av den norske befolkningen, eller rundt 500.000 mennesker.

Når man konfronterer teologer og ledere i Den norske kirke og med helvete blir Jesu gruvekkende beskrivelser av «tenners gnissel» og «helvete, hvor deres orm ikke dør og hvor ilden ikke slukkes» dysset kraftig ned. Det har vært en vellykket strategi. Det er i dag en utbredt oppfatning at helvete er avskaffet og at Gud bare handler om kjærlighet, toleranse og forståelse.

Helvetestro er en realitet

– Men det er ikke sant! Det er ikke sant at «helvete er avskaffet». For rundt 500.000 nordmenn er dette en levende realitet, sier Lem til Fritanke.no.

Gunn Hild Lem har selv vokst opp i et konservativt kristent miljø, i konstant frykt for at mennesker hun var glad i skulle havne i helvete dersom hun ikke klarte å formidle "det glade budskap" rett, og at den kjærlige Gud dermed hadde en annen side som verken var kjærlig eller trygg.

– Jeg finner meg ikke i å bli belært av liberale teologer, prester og biskoper om at bokstavelig helvetestro ikke er en realitet. Jeg har selv vokst opp med dette og vet at det er mange både barn og voksne som lider under dette fortsatt, sier hun.

– Jeg finner meg ikke i å bli belært av liberale teologer, prester og biskoper om at bokstavelig helvetestro ikke er en realitet.

De liberale bør engasjere seg

Lem mener helveteslæren i konservativ kristendom er en traumatiserende og undertrykkende ideologi som bør konfronteres. Men her er det ikke bare ateister og humanister som har en oppgave. Hun er skuffet over hvor likegyldig liberale kristne ser ut til å være overfor de som bruker kristendom til å holde folk nede.

– Jeg synes det er rart at liberale kristne aksepterer at religionen deres blir brukt for å plante frykt og underkastelse i folk. De burde heller innrømme at dette er et problem, og slå seg sammen med oss ateister i kampen mot denne undertrykkingen i kristendommens navn.

Lem synes det er uredelig å late som om problemet ikke finnes.

– Det faktum at de selv ikke oppfatter helvete og fortapelse på denne måten, endrer ikke på at folk traumatiseres av denne fryktideologien, ikke minst barn, sier hun.

– Når ateister kritiserer påstanden om Guds eksistens, angriper vi noe alle kristne er enige om, og da slutter de rekkene.

Ateister må skjerpe seg

Til tross for at liberale kristne og ateister/humanister er noenlunde enig om et tolerant og inkluderende verdisyn, er det ganske lav tillit mellom de to gruppene. Litt av årsaken mener Gunn Hild Lem er ateisters tendens til å slå liberale kristne i hartkorn med de konservative.

Det synes hun ateistene bør slutte med.

– Hvis vi skal få liberale kristne på banen i en allianse med oss, må vi slutte å mase så mye om Guds eksistens. Når vi kritiserer påstanden om Guds eksistens, angriper vi noe alle kristne er enige om, og da slutter de rekkene. Hvis vi isteden kritiserer noe de er uenige om, synet på helvete og det grunnleggende verdisettet, så kan vi kanskje skape en allianse som faktisk kan få gjort noe med de undertrykkende konservative holdningene, sier hun.

For Lem handler dette om å tenke strategisk for å skape resultater.

– Jeg synes debatten om guds eksistens er spennende for min egen del, men jeg ser ikke alltid poenget med å propagandere for å få folk til å slutte å tro. Så lenge vi er enige om hvilke verdier som skal styre den virkeligheten vi er enig om at faktisk eksisterer, så får folk tro hva de vil for meg om det som er utenfor erkjennelsens grenser. Religion skal ikke brukes til å undertrykke folk. Det er det viktigste for meg, og forhåpentligvis for de liberale kristne også, sier hun.

– Religion skal ikke brukes til å undertrykke folk. Det er det viktigste for meg, og forhåpentligvis for de liberale kristne også.

Lettere for kristne å ta et oppgjør

Hvis vi skal følge den strategiske tenkningen videre, tror Gunn Hild Lem det kan være lettere for liberale kristne å nå fram til de konservative med budskapet, enn det vil være for en ateist.

– Man lytter gjerne mer til de som er mer lik seg selv. Slik er vi mennesker, sier hun.

–Ateister mener gjerne at liberale kristne bare plukker bibelsitater som passer deres verdisyn, mens eksplisitte bibelsitater om evig pine i helvete og Guds nådeløse straffedom blir bortforklart. Kan denne uredeligheten være noe av årsaken til mistilliten?

– Det er to grupper liberale her. Noen kobler seg helt fri fra tradisjonen og lager sin egen «kristendom» som bare er lys, lykke og kjærlighet. Det synes jeg også er uredelig. Men det finnes andre liberale som argumenterer mer konsistent for en annen forståelse av skriften, og dermed også konsepter som fortapelse og helvete, enn de konservative forfekter. Det mener jeg ikke er uredelig. Det er denne gruppa jeg mener ateister bør se som en alliansepartner, sier hun.

Siste nytt i Nyheter

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

 
Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Mandal HEF får ikke leie kulturhus gratis

Argument om at kirken har fått gratis tomt nådde ikke gjennom.

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

Annonse
Annonse
Annonse