Gunn Hild Lem vil bidra til å frigjøre folk fra konservativ kristendom. Da må det bygges en allianse mellom liberale kristne og ateister, mener hun. Foto: Arnfinn Pettersen

Hvor er helveteskritikken fra de liberale kristne?

– Hvorfor er liberale kristne så likegyldige til helvete? spør Gunn Hild Lem. Hun ønsker seg en allianse mellom ateister og liberale kristne. Men da må ateistene skjerpe seg også.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.02.2014 kl 10:15

Gunn Hild Lem ga nettopp ut boka Religionskritikk på Humanist Forlag. Hun har fått mye oppmerksomhet og gode tilbakemeldinger.

En av de viktigste tingene Lem tar opp, er at kristendommens forestilling om helvete – den evige pinen de ufrelste skal bli utsatt for etter døden - er en høyst levende realitet for rundt ti prosent av den norske befolkningen, eller rundt 500.000 mennesker.

Når man konfronterer teologer og ledere i Den norske kirke og med helvete blir Jesu gruvekkende beskrivelser av «tenners gnissel» og «helvete, hvor deres orm ikke dør og hvor ilden ikke slukkes» dysset kraftig ned. Det har vært en vellykket strategi. Det er i dag en utbredt oppfatning at helvete er avskaffet og at Gud bare handler om kjærlighet, toleranse og forståelse.

Helvetestro er en realitet

– Men det er ikke sant! Det er ikke sant at «helvete er avskaffet». For rundt 500.000 nordmenn er dette en levende realitet, sier Lem til Fritanke.no.

Gunn Hild Lem har selv vokst opp i et konservativt kristent miljø, i konstant frykt for at mennesker hun var glad i skulle havne i helvete dersom hun ikke klarte å formidle "det glade budskap" rett, og at den kjærlige Gud dermed hadde en annen side som verken var kjærlig eller trygg.

– Jeg finner meg ikke i å bli belært av liberale teologer, prester og biskoper om at bokstavelig helvetestro ikke er en realitet. Jeg har selv vokst opp med dette og vet at det er mange både barn og voksne som lider under dette fortsatt, sier hun.

– Jeg finner meg ikke i å bli belært av liberale teologer, prester og biskoper om at bokstavelig helvetestro ikke er en realitet.

De liberale bør engasjere seg

Lem mener helveteslæren i konservativ kristendom er en traumatiserende og undertrykkende ideologi som bør konfronteres. Men her er det ikke bare ateister og humanister som har en oppgave. Hun er skuffet over hvor likegyldig liberale kristne ser ut til å være overfor de som bruker kristendom til å holde folk nede.

– Jeg synes det er rart at liberale kristne aksepterer at religionen deres blir brukt for å plante frykt og underkastelse i folk. De burde heller innrømme at dette er et problem, og slå seg sammen med oss ateister i kampen mot denne undertrykkingen i kristendommens navn.

Lem synes det er uredelig å late som om problemet ikke finnes.

– Det faktum at de selv ikke oppfatter helvete og fortapelse på denne måten, endrer ikke på at folk traumatiseres av denne fryktideologien, ikke minst barn, sier hun.

– Når ateister kritiserer påstanden om Guds eksistens, angriper vi noe alle kristne er enige om, og da slutter de rekkene.

Ateister må skjerpe seg

Til tross for at liberale kristne og ateister/humanister er noenlunde enig om et tolerant og inkluderende verdisyn, er det ganske lav tillit mellom de to gruppene. Litt av årsaken mener Gunn Hild Lem er ateisters tendens til å slå liberale kristne i hartkorn med de konservative.

Det synes hun ateistene bør slutte med.

– Hvis vi skal få liberale kristne på banen i en allianse med oss, må vi slutte å mase så mye om Guds eksistens. Når vi kritiserer påstanden om Guds eksistens, angriper vi noe alle kristne er enige om, og da slutter de rekkene. Hvis vi isteden kritiserer noe de er uenige om, synet på helvete og det grunnleggende verdisettet, så kan vi kanskje skape en allianse som faktisk kan få gjort noe med de undertrykkende konservative holdningene, sier hun.

For Lem handler dette om å tenke strategisk for å skape resultater.

– Jeg synes debatten om guds eksistens er spennende for min egen del, men jeg ser ikke alltid poenget med å propagandere for å få folk til å slutte å tro. Så lenge vi er enige om hvilke verdier som skal styre den virkeligheten vi er enig om at faktisk eksisterer, så får folk tro hva de vil for meg om det som er utenfor erkjennelsens grenser. Religion skal ikke brukes til å undertrykke folk. Det er det viktigste for meg, og forhåpentligvis for de liberale kristne også, sier hun.

– Religion skal ikke brukes til å undertrykke folk. Det er det viktigste for meg, og forhåpentligvis for de liberale kristne også.

Lettere for kristne å ta et oppgjør

Hvis vi skal følge den strategiske tenkningen videre, tror Gunn Hild Lem det kan være lettere for liberale kristne å nå fram til de konservative med budskapet, enn det vil være for en ateist.

– Man lytter gjerne mer til de som er mer lik seg selv. Slik er vi mennesker, sier hun.

–Ateister mener gjerne at liberale kristne bare plukker bibelsitater som passer deres verdisyn, mens eksplisitte bibelsitater om evig pine i helvete og Guds nådeløse straffedom blir bortforklart. Kan denne uredeligheten være noe av årsaken til mistilliten?

– Det er to grupper liberale her. Noen kobler seg helt fri fra tradisjonen og lager sin egen «kristendom» som bare er lys, lykke og kjærlighet. Det synes jeg også er uredelig. Men det finnes andre liberale som argumenterer mer konsistent for en annen forståelse av skriften, og dermed også konsepter som fortapelse og helvete, enn de konservative forfekter. Det mener jeg ikke er uredelig. Det er denne gruppa jeg mener ateister bør se som en alliansepartner, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...