ANNONSE
Annonse

Hva skal HEF mene om bioteknologi?

#Bør vi tillate forskning på befruktede egg, eller bruke den medisinske kunnskapen vår til å styre hvilke egenskaper et barn skal få? HEF har egentlig...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2006 kl 13:31

Bør vi tillate forskning på befruktede egg, eller bruke den medisinske kunnskapen vår til å styre hvilke egenskaper et barn skal få? HEF har egentlig aldri ment noe om dette, men det skal det snart bli en slutt på.

Tekst: Even Gran

Den 9. juni diskuterte styret hvilken holdning HEF skal ha til bioteknologi, og hva som skal stå i høringsuttalelsen til Regjeringens nye bioteknologilov, som HEF skal sende senere i år.

Styret sluttet seg i hovedsak til Regjeringens forslag, hvilket innebærer en liberalisering i forhold til dagens lov. Men det var også styremedlemmer som reserverte seg mot en for entusiastisk omfavnelse av forslaget. Stem­ningen på møtet gikk i retning av at HEF generelt er tilhengere av forskning og ny kunnkap, men at all forskning likevel ikke er akseptabel.

- Hovedstyret fattet ingen formelle vedtak, men kom med muntlige innspill til den videre prosessen, sier HEFs styreleder Roar Johnsen i en kort kommentar.

Lovendring på grunn av Mehmet?
Norge har alltid hatt en streng lovgiving når det gjelder bioteknologi. I forrige regjeringsperiode ble den strenge linja videreført da Bondevik-regjeringen fikk flertall for en fortsatt restriktiv linje, blant annet med støtte fra SV. Men så kom Mehmet-saken og snudde opp ned på alt.

Mehmet er en gutt som har en sjelden blodsykdom. Foreldrene hans håpet i 2004 at Mehmet kunne kureres hvis de fikk lov til å føde et søsken til Meh­met med samme vevstype som ham, slik at dette søskenet deretter kunne fun­gere som stamcelledonor. Den nye, re­striktive bioteknologiloven til Bondevik-regjeringen nektet imidlertid foreldrene å «spesialdesigne» et nytt barn på denne måten. Motstanderne argumenterte først og fremst med at dette nye barnet ville bli et «reservedelsmenneske» - et middel for at Mehmet kunne bli frisk - og ikke et mål i seg selv.

Men det var også mange som mente at hensynet til Mehmet måtte gå foran slike abstrakte, etiske overlegninger. Etterhvert mente også SV dette, som etter mye om og men snudde og støttet at Mehmets foreldre skulle få lov til å «velge ut» et søsken til Mehmet med den rette vevstypen. Dermed var stortingsflertallet snudd. Saken fikk mye oppmerksomhet i mediene, og nok en revisjon av Bioteknologiloven kom igang.

Rød-grønn liberalisering

Den rød-grønne regjeringens forslag til ny bioteknologilov, som HEF skal levere høringsuttalelse til, går klart i liberal retning. I tillegg til å åpne for at man kan velge ut befruktede egg etter ønske om vevstypelikhet, som i Mehmet-saken, aksepteres det også at man kan undersøke og velge bort befruktede egg med nedarvede sykdommer, an­legg for store misdannelser og lignende. Og ikke minst åpnes det for at det skal bli tillatt å forske på befruktede egg som blir til overs ved vanlig prøverørsbefruktning.

Forsvaret for liberaliseringen er at mange menneskeliv forhåpentligvis kan reddes ved å forske på befruktede egg. Spesielt er det stamcellene i disse eggene som er ettertraktede. Det argumenteres også med at man kan forhindre mange handicappede barn og alvorlige, arvelige sykdommer hvis man får anledning til å fjerne de eggene som har slike egenskaper. Liberaliserings­tilhengerne minner om at det i dag er tillatt å ta abort opp mot 20. uke hvis man oppdager alvorlige sykdommer eller funksjonsfeil ved fosteret. Mange av disse senabortene kunne ha blitt forhindet hvis man hadde mulighet til å sortere ut sykdommene og funksjonshemmingene på egg-stadiet, hevdes det.

Det er mye motstand mot denne linja. Motstanden kommer først og fremst fra de som mener at forskning på eller utvelgelse av befruktede egg, er et etisk overtramp. Man bør ikke tukle med livets tilblivelsesprosess, hevdes det. Litt avhengig av hvor man står refe­reres det gjerne til «skaperverket», «men­­neske­verdet» eller «naturens or­den».

Hva mener HEF?

Det er Bente Sandvig, fagsjef i HEF, som har utredet saken for HEFs hovedstyre den 9. juni.

- Hvorfor har HEF satt i gang en prosess på dette?

- Vi er høringsinstans for den nye bioteknologiloven, og landsmøtet har vedtatt at vi bør ha en skarpere politikk på dette området. Ellers er det mange som mener at det blir unnfallende av Human-Etisk Forbund å ikke ta stilling til et så viktig og etisk problematisk område som bioteknologi.

- Hvilken holdning tror du HEF vil lande på?

- HEF er nok generelt mer liberale enn mange andre, spesielt kristne organisasjoner. Vi begrunner vår etikk i at hvert enkelt menneske er et mål i seg selv, samt at ethvert menneske har ansvar for å følge den «gyldne regel» som i kortform sier at man skal oppføre seg mot andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Vi har ikke noe «skaperverk» å passe på, på vegne av en høyere makt. Vi er nok også mer opptatt av fødte, levende mennesker, enn av det ufødte liv, spesielt på eggstadiet.

- Hvilke praktiske konsekvenser får det?

- Blant annet at vi ikke ser på noe som i utgangspunktet «hellig» eller urørlig. Ulike bioteknologiske metoder aksepteres i utgangspunktet, men bare hvis de ikke krenker menneskeverdet til de involverte. I Mehmet-saken kan jeg for eksempel tenke meg at mange humanister vil være skeptisk til de på­kjenningene dette nye «donorsøskenet» vil måtte gjennom­gå, uten å ha mulighet til å gi samtykke.

Sandvig understeker at HEF i denne prosessen godt kan lande på noen av de samme standpunktene som mer restriktive kristne, men da med en helt annen begrunnelse.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Fylkeslaget mener generalsekretær Trond Enger har gjort seg skyldig i «et eklatant brudd på vanlige saksbehandlingsregler, demokratiske prinsipper og god organisasjonsskikk».

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Generalsekretær Trond Enger oppfordrer Krf-politiker Hans Jørgen Boge til å dokumentere påstandene sine, eller erklære dem døde og maktesløse.

Human-Etisk Forbund legger ned to kontorer

Human-Etisk Forbund legger ned to kontorer

Trond Enger vil samle de ansatte på færre steder. Det skal bare være fem HEF-regioner. To kontorer legges ned ved nyttår.

Prest misfornøyd med at gudstjenesten kommer først

Prest misfornøyd med at gudstjenesten kommer først

Gudstjenesten er plassert før det «egentlige» 17. mai-programmet på Snåsa. Nå har presten sendt klagebrev.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.