Hva skal HEF mene om bioteknologi?

#Bør vi tillate forskning på befruktede egg, eller bruke den medisinske kunnskapen vår til å styre hvilke egenskaper et barn skal få? HEF har egentlig...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.06.2006 kl 13:31

Bør vi tillate forskning på befruktede egg, eller bruke den medisinske kunnskapen vår til å styre hvilke egenskaper et barn skal få? HEF har egentlig aldri ment noe om dette, men det skal det snart bli en slutt på.

Tekst: Even Gran

Den 9. juni diskuterte styret hvilken holdning HEF skal ha til bioteknologi, og hva som skal stå i høringsuttalelsen til Regjeringens nye bioteknologilov, som HEF skal sende senere i år.

Styret sluttet seg i hovedsak til Regjeringens forslag, hvilket innebærer en liberalisering i forhold til dagens lov. Men det var også styremedlemmer som reserverte seg mot en for entusiastisk omfavnelse av forslaget. Stem­ningen på møtet gikk i retning av at HEF generelt er tilhengere av forskning og ny kunnkap, men at all forskning likevel ikke er akseptabel.

- Hovedstyret fattet ingen formelle vedtak, men kom med muntlige innspill til den videre prosessen, sier HEFs styreleder Roar Johnsen i en kort kommentar.

Lovendring på grunn av Mehmet?
Norge har alltid hatt en streng lovgiving når det gjelder bioteknologi. I forrige regjeringsperiode ble den strenge linja videreført da Bondevik-regjeringen fikk flertall for en fortsatt restriktiv linje, blant annet med støtte fra SV. Men så kom Mehmet-saken og snudde opp ned på alt.

Mehmet er en gutt som har en sjelden blodsykdom. Foreldrene hans håpet i 2004 at Mehmet kunne kureres hvis de fikk lov til å føde et søsken til Meh­met med samme vevstype som ham, slik at dette søskenet deretter kunne fun­gere som stamcelledonor. Den nye, re­striktive bioteknologiloven til Bondevik-regjeringen nektet imidlertid foreldrene å «spesialdesigne» et nytt barn på denne måten. Motstanderne argumenterte først og fremst med at dette nye barnet ville bli et «reservedelsmenneske» - et middel for at Mehmet kunne bli frisk - og ikke et mål i seg selv.

Men det var også mange som mente at hensynet til Mehmet måtte gå foran slike abstrakte, etiske overlegninger. Etterhvert mente også SV dette, som etter mye om og men snudde og støttet at Mehmets foreldre skulle få lov til å «velge ut» et søsken til Mehmet med den rette vevstypen. Dermed var stortingsflertallet snudd. Saken fikk mye oppmerksomhet i mediene, og nok en revisjon av Bioteknologiloven kom igang.

Rød-grønn liberalisering

Den rød-grønne regjeringens forslag til ny bioteknologilov, som HEF skal levere høringsuttalelse til, går klart i liberal retning. I tillegg til å åpne for at man kan velge ut befruktede egg etter ønske om vevstypelikhet, som i Mehmet-saken, aksepteres det også at man kan undersøke og velge bort befruktede egg med nedarvede sykdommer, an­legg for store misdannelser og lignende. Og ikke minst åpnes det for at det skal bli tillatt å forske på befruktede egg som blir til overs ved vanlig prøverørsbefruktning.

Forsvaret for liberaliseringen er at mange menneskeliv forhåpentligvis kan reddes ved å forske på befruktede egg. Spesielt er det stamcellene i disse eggene som er ettertraktede. Det argumenteres også med at man kan forhindre mange handicappede barn og alvorlige, arvelige sykdommer hvis man får anledning til å fjerne de eggene som har slike egenskaper. Liberaliserings­tilhengerne minner om at det i dag er tillatt å ta abort opp mot 20. uke hvis man oppdager alvorlige sykdommer eller funksjonsfeil ved fosteret. Mange av disse senabortene kunne ha blitt forhindet hvis man hadde mulighet til å sortere ut sykdommene og funksjonshemmingene på egg-stadiet, hevdes det.

Det er mye motstand mot denne linja. Motstanden kommer først og fremst fra de som mener at forskning på eller utvelgelse av befruktede egg, er et etisk overtramp. Man bør ikke tukle med livets tilblivelsesprosess, hevdes det. Litt avhengig av hvor man står refe­reres det gjerne til «skaperverket», «men­­neske­verdet» eller «naturens or­den».

Hva mener HEF?

Det er Bente Sandvig, fagsjef i HEF, som har utredet saken for HEFs hovedstyre den 9. juni.

- Hvorfor har HEF satt i gang en prosess på dette?

- Vi er høringsinstans for den nye bioteknologiloven, og landsmøtet har vedtatt at vi bør ha en skarpere politikk på dette området. Ellers er det mange som mener at det blir unnfallende av Human-Etisk Forbund å ikke ta stilling til et så viktig og etisk problematisk område som bioteknologi.

- Hvilken holdning tror du HEF vil lande på?

- HEF er nok generelt mer liberale enn mange andre, spesielt kristne organisasjoner. Vi begrunner vår etikk i at hvert enkelt menneske er et mål i seg selv, samt at ethvert menneske har ansvar for å følge den «gyldne regel» som i kortform sier at man skal oppføre seg mot andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Vi har ikke noe «skaperverk» å passe på, på vegne av en høyere makt. Vi er nok også mer opptatt av fødte, levende mennesker, enn av det ufødte liv, spesielt på eggstadiet.

- Hvilke praktiske konsekvenser får det?

- Blant annet at vi ikke ser på noe som i utgangspunktet «hellig» eller urørlig. Ulike bioteknologiske metoder aksepteres i utgangspunktet, men bare hvis de ikke krenker menneskeverdet til de involverte. I Mehmet-saken kan jeg for eksempel tenke meg at mange humanister vil være skeptisk til de på­kjenningene dette nye «donorsøskenet» vil måtte gjennom­gå, uten å ha mulighet til å gi samtykke.

Sandvig understeker at HEF i denne prosessen godt kan lande på noen av de samme standpunktene som mer restriktive kristne, men da med en helt annen begrunnelse.

Siste nytt i Nyheter

Staten vurderer å droppe prinsipp som sikrer likebehandling

Kulturdepartementet bekrefter at de jobber med et forslag om at antall kirkemedlemmer ikke lenger skal telle med når offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn skal beregnes.

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!