Tror folk på denne karen eller en mer ubestemmelig «kraft»? Statuen av Gud er fra St. Salvators katedral i Brugge, Belgia. FOTO: Pixabay

Hva mener egentlig folk når de sier at de «tror på Gud»?

Ny undersøkelse viser store forskjeller. Bare litt over halvparten i USA tror på Bibelens Gud.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Det er betydelig mer bokstavtro religiøsitet i de eldre aldersgruppene.

Se bildet større

Bokstavelig gudstro svekkes med utdanningsnivå.

Faktaboks

USA mer religiøst enn Norge

Det er mye mer gudstro i USA enn i Norge. I spørreundersøkelser bruker normalt mellom 70 og 90 prosent av amerikanerne å at de «tror på Gud» på en eller annen måte.

Tilsvarende tall for Norge ligger normalt mellom 30 og 40 prosent.

De siste årene har andelen troende i USA vært synkende, mens andelen som ikke tror, eller tviler, har vært økende.

Se lenkene nederst i artikkelen.

Hvis man i undersøkelser spør «Tror du på Gud», kan svarene dekke over viktige nyanser i hva folk egentlig tror. Noen svarer ja fordi de tror på en personlig, handlende Gud slik han for eksempel er beskrevet i Bibelen, mens andre bare tror på en mer abstrakt «høyere, spirituell kraft» som ikke nødvendigvis er koblet til konkrete jødiske, kristne eller muslimske trosforestillinger.

Fra tidligere undersøkelser vet vi at jo mer uforpliktende og abstrakt man stiller spørsmålet, jo høyere andel ja-svar får man. Spør man for eksempel «tror du på en eller annen form for høyere makt?» får man flere ja-svar enn hvis du spør «Tror du på Gud?».

Nesten halvparten avviser et kristent gudsbilde

I forrige uke offentliggjorde amerikanske Pew Research Center en undersøkelse der de for første gang prøver å kartlegge mer nyansert hva amerikanere egentlig mener når de svarer at de «tror på Gud».

Spørsmålene har ikke blitt stilt på denne måten før.

I undersøkelsen spurte forskerne først det tradisjonelle spørsmålet «Tror du på Gud?». 80 prosent svarte ja på dette. Deretter ble de som svarte ja spurt om de «tror på Gud slik han er beskrevet i Bibelen» eller om de (mer abstrakt) «tror på en eller annen høyere, spirituell kraft». 56 prosent svarte ja på det første, mens 23 prosent følte seg mest komfortabel med den mer abstrakte gudsbeskrivelsen.

Tilsvarende ble de 19 prosentene som svarte at de ikke «tror på Gud», spurt om de tror på «en eller annen høyere, spirituell kraft». Rundt halvparten svarte ja på spørsmålet, mens den andre halvparten svarte nei.

Det gir følgende fordeling av hva amerikanere tror om Gud (vet ikke-svar er utelatt):

  • Tror på Gud som beskrevet i Bibelen: 56 prosent
  • Tror på en eller annen høyere, spirituell kraft: 32 prosent
  • Tror ikke på noen av disse: 10 prosent.

Det betyr at nesten halvparten i USA (42 prosent) ikke tror på kristendommens Gud.

Dette er et vesentlig høyere tall enn man har greid å avdekke i tidligere undersøkelser. Det store flertallet (mellom 70 og 90 prosent) som normalt svarer at de «tror du på Gud» i slike undersøkelser har tidligere i stor grad blitt tolket som en støtte til et mer spesifikt kristent gudsbilde.

Se bildet større

Slik har Pew Research Center fått fram mer nyanserte tall for gudstro i USA.

Avdekker kjente trekk

Undersøkelsen avdekker ellers kjente trekk ved amerikansk religiøsitet. Den viser for eksempel en klar tendens til at unge har en mindre bokstavelig religiøs tro enn eldre aldersgrupper.

I den eldste aldersgruppa, over 65 år, er det 65 prosent som tror på Bibelens Gud, mot 43 prosent blant de mellom 18 og 29. Tilsvarende er det 16 prosent i den yngste aldersgruppa som ikke tror på noen form for gud eller høyere kraft, mot bare sju prosent i den eldste aldersgruppa.

Undersøkelsen avdekker også kjente forskjeller mellom sosiale lag i den amerikanske befolkningen når det kommer til religiøsitet.

Faktorer som korrelerer positivt med lav religiøsitet er å være ung, hvit, ha høy utdannelse og å sympatisere med det demokratiske partiet. Trekk som samvarierer positivt med en mer bokstavtro religiøsitet er å være eldre, ikke-hvit, ha lav utdannelse, samt å sympatisere med det republikanske partiet.

Se bildet større

Slik fordeler svargivingen seg på kristne, jøder og «nones» - de som svarer at de ikke har noen religion.

«Ateister» tror også litt

Undersøkelsen viser også også litt mer om hva de såkalte «nones» egentlig tror på. Dette er folk som, når de blir spurt, oppgir at de ikke har noen religiøs tilknytning (22,8 prosent av befolkningen).

Religiøs tro er utbredt også i denne gruppen. Totalt sett svarer 72 prosent av de religiøst ikke-tilknyttede at de «tror på Gud». De tror imidlertid langt mindre forpliktende enn andre, og har en langt høyere andel ikke-tro. Bare 17 prosent av gruppa «nones» tror på Bibelens Gud, mens 53 prosent tror på en mer abstrakt høyere kraft. 27 prosent tror ikke på noe av dette.

Undersøkelsen avslører også noen nyanser i hvordan de som identifiserer seg som ateister forholder seg til religiøs tro. 81 prosent av dem avviser alle former for gudstro, mens 18 prosent «tror på en høyere kraft» til tross for at de altså selv oppgir at de er ateister.

Blant de som oppgir at de er agnostikere er troen på en høyere kraft mye høyere. 62 prosent av «agnostikerne» tror på dette, mens 30 prosent av dem avviser begge gudsforestillingene.

Det er en svært lav andel (under én prosent) av selvidentifiserte kristne i undersøkelsen som verken tror på Bibelens Gud eller en mer abstrakt «høyere kraft». Det tyder på at andelen «kulturkristne» i USA ikke er så høy. Nå amerikanere oppgir at de er kristne, innebærer dette også en reell religiøs tro for de fleste amerikanere.

Undersøkelsen viser forøvrig at jøder i USA har en mindre bokstavtro gudsoppfatning enn kristne.

Les hele undersøkelsen med alle detaljer her.

Se bildet større

18 prosent av de som selv oppgir at de er ateister, svarer at de tror på en eller annen høyere, åndelig kraft.

Siste nytt i Nyheter

Stormberg-gründer gir 200.000 til Human-Etisk Forbund etter 17. mai-hets

Steinar J. Olsen blar opp lommeboka etter at Emilie Hesselberg rapporterte om hets av Human-Etisk Forbund i borgertoget i Kristiansand.

Mauritania innfører obligatorisk dødsstraff for blasfemi

Før kunne man slippe med to år i fengsel hvis man angret. Nå er det ikke lenger noen bønn i den islamske republikken.

HU beskylder Human-Etisk Forbund for majoritetsarroganse

– Det er lett å støtte en nedre grense på 500 medlemmer når man selv har 88.000 medlemmer, kommenterer politisk nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

 
Tradisjonen med gudstjeneste midt i 17. mai-toget fortsetter

Løken skole har holdt avstemning og flertallet ville fortsette som før. Dermed blir det gudstjeneste midt i 17. mai-toget i år også.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Den nye tros- og livssynsloven vil bli dømt for diskriminering, ifølge utredning

… men det vil også Human-Etisk Forbunds holdning i ett av spørsmålene, skal vi tro en HEF-betalt utredning fra menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse