Årets humanist-prisvinner Bernt Hagtvet. Foto: Sebastian Ludvigsen

Humanistprisen til Bernt Hagtvet

Humanistprisen 2006 tildeles Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap. - Prisen blir gitt for hans klare markering av en humanistisk posisjon i spørs...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.09.2006 kl 13:50

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Humanistprisen 2006 tildeles Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap.
- Prisen blir gitt for hans klare markering av en humanistisk posisjon i spørsmål som gjelder demokrati, menneskerettigheter, ånds- og ytringsfrihet og likeverd for mennesker av ulik tro og kulturbakgrunn, heter det i begrunnelsen fra juryen.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert 20.9.2006

Årets humanistpris går til professor Bernt Hagtvet (60). Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har lenge vært en aktiv deltaker i samfunnsdebatten.

Prisen blir gitt for hans klare markering av en humanistisk posisjon i spørsmål som gjelder demokrati, menneskerettigheter, ånds- og ytringsfrihet og likeverd for mennesker av ulik tro og kulturbakgrunn, heter det i begrunnelsen fra Hovedstyret i Human-Etisk Forbund, som deler ut prisen.

- Hvis du presser meg på å definere hva en humanistisk livsholdning er, så er den følgende: åpenhet, vilje til å endre synspunkt i lys av ny erfaring og ny kunnskap, generøsitet, positiv verdsettelse av forskjeller, ettersom det spesifikt menneskelige ligger i at vi er forskjellige, men skal ha like rettigheter. Alminnelig menneskelig anstendighet, som Orwell skrev så flott om, sa Hagtvet om sitt livssyn i et intervju med Fri tanke i 2002.

Hagtvet har faglig vært opptatt av ekstrembevegelsenes historie og sosiologi, demokrati- og menneskerettsstudier, folkemordstudier, norsk og europeisk fascisme og intellektuelle i politikken. Hans engasjement for menneskerettigheter kommer også til uttrykk i hans engasjement i Dreyfus-saken, som han har skrevet bok om. Dreyfus er et sentralt symbol for menneskerettighetene; ett menneskes rettigheter foran statens nytte.

I 1999 laget han radioserien "Humanisme i Norden" som ble sendt på NRK radio og som gikk i reprise nå i sommer. Han er medlem av styret for Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter og spilte en vesentlig rolle i etableringen av senteret.

I statuttene for Humanistprisen står det at "Human-Etisk Forbunds pris utdeles til enkeltperson, gruppe eller organisasjon som bidrar til fremme av de humanistiske idealer og prinsipper i FNs menneskerettighetserklæring".

Hagtvet blir den trettende personen som mottar Humanistprisen. Følgende har fått den tildelt tidligere:

1988 Johan Galtung
1989 Odd Grythe
1990 Anders Bratholm
1991 Nini Haslund Gleditsch
1992 Finn Carling
1993 NOAS v/Annette Thommessen
1994 Magne Raundalen
1995 Haagen Ringnes
1997 Finn Lie
1999 Karen-Christine Friele
2002 Odd Børretzen
2004 Eva Joly

Prisen består av et diplom og en sjekk på kr 50.000 og prisoverrekkelsen skjer først lørdag 14. oktober i Trondheim.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse