Siste nummer av Humanisten.

"Humanistminister" opptatt av å skille religion og politikk

#"Humanistminister" kaller tidsskriftet Humanisten Sveriges nye integrasjons- og likestillingsminister, Nyamko Sabuni. Hun er opptatt av skillet mello...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.03.2007 kl 23:51

"Humanistminister" kaller tidsskriftet Humanisten Sveriges nye integrasjons- og likestillingsminister, Nyamko Sabuni. Hun er opptatt av skillet mellom religion og politikk, og går langt i å bekjenne et sekulært ståsted.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 22.3.2007

Nyamko Sabuni er født i Burundi av muslimsk mor og kristen far, og 12 år gammel kom hun til Sverige. Folkparti-politikeren ble integrasjons- og likestillingsmininster i den borgerlige samlingsregjeringen i høst, og det nyeste nummeret av tidsskriftet Humanisten - utgitt av HEFs svenske søsterorganisasjon, Forbundet Humanisterna - bringer et lengre intervju med henne.

Det er Humanisten-redaktør og leder for Humanisterna, Christer Sturmark, som har møtt Sabuni til samtale. Han har utfordret henne på temaer som religion og politikk, religionsfrihet og misbruk av den, det muslimske sløret, kreasjonister blant politiske samarbeidspartnere, religiøse skoler, gudstro og støtte til trossamfunn, blant annet.

I intervjuet kommer det fram at Sabuni er opptatt av skillet mellom religion og politikk.

- Når det gjelder Europa opplever jeg at man lenge har kjempet for å skille religion og politikk og har lyktes ganske bra, men nå har religionen begynt å smyge seg inn i politikken, og folk har ikke reagert, sier Sabuni til Humanisten.

Vil reflektere over hva slags rolle religion skal ha i samfunnet

Kanskje er det takket være islamsk utbredelse i Europa at man har begynt å stille spørsmål ved den økende sammenblandingen mellom politikk og religion, tror Sabuni, som mener det er viktig at man nå reflekterer over hva slags rolle religion - alle religioner - skal ha i samfunnet.

Hun er kritisk til at menneskerettigheter krenkes i religionens navn, blant annet når det gjelder iranske kvinners rettigheter. Samtidig har hun sagt "hvorfor ikke?" til problemstillingen om hvorvidt politikvinner kan bære slør.

- Kan man gjøre det i Storbritannia kan man sikker gjøre det her også, uttaler hun til Humanisten.

- Jeg har samtidig forståelse for de som sier at i en slik samfunnsfunksjon må man være nøytral. Men er vi noensinne nøytrale? Hvorfor skulle ikke muslimske kvinner klare å være nøytrale i sin yrkesutøvelse bare fordi de bærer et synlig symbol? Men det er kanskje reaksjonen til den personen hun møter, som er det viktige i denne sammenhengen og som bør diskuteres, legger hun til.

Hun understreker at man må være forsiktig med å sammenligne nazistiske eller kommunistiske symboler med religiøse symboler.

Kritisk til slør på barn

Sabuni er opptatt av at skolen burde være en frisone, hvor barn kan få være barn.

- Jeg skulle ønske at barn ikke bar slør av forskjellige grunner. Det fins de som ser det som et symbol på undertrykkelse, det fins også de som bærer det frivillig. Uansett årsak ser jeg likevel slør på barn som noe som begrenser den enkelte jentes sosialisering med omgivelsene, selv om det ikke er hensikten. Og jeg setter spørsmålstegn ved at enkelte jenter ikke skal få vokse opp i frihet, på lik linje med alle andre barn.

På spørsmål fra Humanisten om hun tror på et "gudsbegrep som 'en bevisst intelligent makt', som den kristne guden defineres", svarer Sabuni nei.

Intervjuet fokuserer også på religionsfriheten. Humanisten påpeker at religionsfriheten påberopes i forhold til en rekke ting som ellers ikke ville blitt tillatt.

- Vi må verne om religionsfriheten, sier Sabuni, - men den må inngå i det vi kaller for menneskerettigheter. Man kan ikke unnskylde ulik oppførsel, man kan ikke få dispensasjon fra å skrive under kollektivavtale på grunn av Bibelen eller for å ta kvinner i hånden på grunn av Koranen. Der drar jeg grensen, selv om mange ikke er enige med meg.

Og hun stiller opp visse grenser for religionsfriheten.

- Det som er forbudt generelt sett, må også være forbudt selv om det står annerledes i religiøse bøker. Ellers bygger vi våre lover på Bibelen og Koranen, og det vil vi jo ikke gjøre.

Åpen for statsstøtte til Humanisterna
Sabuni har også signalisert at hun mener man må se på hvordan statsstøtten til trossamfunn fordeles. I tillegg stiller hun spørsmål ved det at bare religiøse livssyn har rett til å få statsstøtte. - Hvorfor ikke andre, for eksempel Humanisterna? spør hun.

Sabuni er generelt opptatt av likebehandling av livssyn:

- Jeg tror spørsmålet man skal stille det svenske folket er: kan dere tenke dere at de muslimske eller jødiske gudstjenestene skulle sendes jevnlig i radio og tv? Jeg tror ikke svaret ville bli ja, og dermed kan man si at vi bør slutte med alle innslag av religiøse sendinger i public service. Jeg tror likebehandling må være den rettesnoren som vi følger.

Sabuni har også et sekulært standpunkt til trossamfunnenes vigselsrett, i den forstand at hun mener staten skal stå for det juridiske og trossamfunnene (og livssynssamfunnene) det sermonielle.

Hun er også for kjønnsnøyral ekteskapslov, i likhet med forslaget fra det svenske utvalget som har utredet spørsmålet for den svenske regjeringen.

Avslutningsvis forteller Sabuni om sine private valg. Hun er født innenfor den muslimske tradisjonen, men har valgt å ikke skjære om sine sønner. Hennes ektemann er døpt i den kristne tradisjonen, men de har valgt å ikke døpe sine barn. I begge henseender for at de skal få velge selv når de blir eldre.

- Dette illustrerer tydelig mine private så vel som mine offentlige stillingstagenden, avslutter hun.

Les mer om tidsskriftet Humanisten

Siste nytt i Nyheter

Oslo byråd vil fjerne prestemonopolet på sykehjemmene

– Et skritt i riktig retning, sier Human-Etisk Forbund.

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Alle var mer religiøse før, spesielt ungdom. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!