Siste nummer av Humanisten.

"Humanistminister" opptatt av å skille religion og politikk

#"Humanistminister" kaller tidsskriftet Humanisten Sveriges nye integrasjons- og likestillingsminister, Nyamko Sabuni. Hun er opptatt av skillet mello...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.03.2007 kl 23:51

"Humanistminister" kaller tidsskriftet Humanisten Sveriges nye integrasjons- og likestillingsminister, Nyamko Sabuni. Hun er opptatt av skillet mellom religion og politikk, og går langt i å bekjenne et sekulært ståsted.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 22.3.2007

Nyamko Sabuni er født i Burundi av muslimsk mor og kristen far, og 12 år gammel kom hun til Sverige. Folkparti-politikeren ble integrasjons- og likestillingsmininster i den borgerlige samlingsregjeringen i høst, og det nyeste nummeret av tidsskriftet Humanisten - utgitt av HEFs svenske søsterorganisasjon, Forbundet Humanisterna - bringer et lengre intervju med henne.

Det er Humanisten-redaktør og leder for Humanisterna, Christer Sturmark, som har møtt Sabuni til samtale. Han har utfordret henne på temaer som religion og politikk, religionsfrihet og misbruk av den, det muslimske sløret, kreasjonister blant politiske samarbeidspartnere, religiøse skoler, gudstro og støtte til trossamfunn, blant annet.

I intervjuet kommer det fram at Sabuni er opptatt av skillet mellom religion og politikk.

- Når det gjelder Europa opplever jeg at man lenge har kjempet for å skille religion og politikk og har lyktes ganske bra, men nå har religionen begynt å smyge seg inn i politikken, og folk har ikke reagert, sier Sabuni til Humanisten.

Vil reflektere over hva slags rolle religion skal ha i samfunnet

Kanskje er det takket være islamsk utbredelse i Europa at man har begynt å stille spørsmål ved den økende sammenblandingen mellom politikk og religion, tror Sabuni, som mener det er viktig at man nå reflekterer over hva slags rolle religion - alle religioner - skal ha i samfunnet.

Hun er kritisk til at menneskerettigheter krenkes i religionens navn, blant annet når det gjelder iranske kvinners rettigheter. Samtidig har hun sagt "hvorfor ikke?" til problemstillingen om hvorvidt politikvinner kan bære slør.

- Kan man gjøre det i Storbritannia kan man sikker gjøre det her også, uttaler hun til Humanisten.

- Jeg har samtidig forståelse for de som sier at i en slik samfunnsfunksjon må man være nøytral. Men er vi noensinne nøytrale? Hvorfor skulle ikke muslimske kvinner klare å være nøytrale i sin yrkesutøvelse bare fordi de bærer et synlig symbol? Men det er kanskje reaksjonen til den personen hun møter, som er det viktige i denne sammenhengen og som bør diskuteres, legger hun til.

Hun understreker at man må være forsiktig med å sammenligne nazistiske eller kommunistiske symboler med religiøse symboler.

Kritisk til slør på barn

Sabuni er opptatt av at skolen burde være en frisone, hvor barn kan få være barn.

- Jeg skulle ønske at barn ikke bar slør av forskjellige grunner. Det fins de som ser det som et symbol på undertrykkelse, det fins også de som bærer det frivillig. Uansett årsak ser jeg likevel slør på barn som noe som begrenser den enkelte jentes sosialisering med omgivelsene, selv om det ikke er hensikten. Og jeg setter spørsmålstegn ved at enkelte jenter ikke skal få vokse opp i frihet, på lik linje med alle andre barn.

På spørsmål fra Humanisten om hun tror på et "gudsbegrep som 'en bevisst intelligent makt', som den kristne guden defineres", svarer Sabuni nei.

Intervjuet fokuserer også på religionsfriheten. Humanisten påpeker at religionsfriheten påberopes i forhold til en rekke ting som ellers ikke ville blitt tillatt.

- Vi må verne om religionsfriheten, sier Sabuni, - men den må inngå i det vi kaller for menneskerettigheter. Man kan ikke unnskylde ulik oppførsel, man kan ikke få dispensasjon fra å skrive under kollektivavtale på grunn av Bibelen eller for å ta kvinner i hånden på grunn av Koranen. Der drar jeg grensen, selv om mange ikke er enige med meg.

Og hun stiller opp visse grenser for religionsfriheten.

- Det som er forbudt generelt sett, må også være forbudt selv om det står annerledes i religiøse bøker. Ellers bygger vi våre lover på Bibelen og Koranen, og det vil vi jo ikke gjøre.

Åpen for statsstøtte til Humanisterna
Sabuni har også signalisert at hun mener man må se på hvordan statsstøtten til trossamfunn fordeles. I tillegg stiller hun spørsmål ved det at bare religiøse livssyn har rett til å få statsstøtte. - Hvorfor ikke andre, for eksempel Humanisterna? spør hun.

Sabuni er generelt opptatt av likebehandling av livssyn:

- Jeg tror spørsmålet man skal stille det svenske folket er: kan dere tenke dere at de muslimske eller jødiske gudstjenestene skulle sendes jevnlig i radio og tv? Jeg tror ikke svaret ville bli ja, og dermed kan man si at vi bør slutte med alle innslag av religiøse sendinger i public service. Jeg tror likebehandling må være den rettesnoren som vi følger.

Sabuni har også et sekulært standpunkt til trossamfunnenes vigselsrett, i den forstand at hun mener staten skal stå for det juridiske og trossamfunnene (og livssynssamfunnene) det sermonielle.

Hun er også for kjønnsnøyral ekteskapslov, i likhet med forslaget fra det svenske utvalget som har utredet spørsmålet for den svenske regjeringen.

Avslutningsvis forteller Sabuni om sine private valg. Hun er født innenfor den muslimske tradisjonen, men har valgt å ikke skjære om sine sønner. Hennes ektemann er døpt i den kristne tradisjonen, men de har valgt å ikke døpe sine barn. I begge henseender for at de skal få velge selv når de blir eldre.

- Dette illustrerer tydelig mine private så vel som mine offentlige stillingstagenden, avslutter hun.

Les mer om tidsskriftet Humanisten

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Batman er ateist

Batman er ateist

Bruce Wayne rydder tvilen av banen i den siste utgave av tegneserien.

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...