Humanistisk åndelighet i nytt Fri tanke

Les om Lill Himmel Heldor (87) som lover statsministeren å holde seg sprek til hun er 100, bare hun fortsatt får delta i filosofiske samtaler. Dessuten jakter vi på den humanistiske åndeligheten.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.05.2010 kl 10:52

Nå er årets andre nummer av Fri tankes papirutgave ute hos abonnentene, som er de aller fleste av Human-Etisk Forbunds medlemmer - og noen til.

Kanskje vil mange lesere sette kaffen i halsen når de i denne utgaven av Fri tanke leser overskriften med ordene humanistisk og åndelighet sammen. Filosofen Morten Fastvold skriver nemlig om jakten på den humanistiske åndeligheten. Og «åndelig» er for mange ateister, agnostikere og humanister et «fyord» som utelukkende forbindes med religiøsitet. Men Fastvold argumenterer for at åndelighet er noe langt mer enn englesvermeri og religiøst tåkeprat:

    Det åndelige er intet mindre enn en side ved menneskelivet som ikke forsvinner, selv om den fornektes. Derfor gjør man best i å erkjenne at denne siden finnes. Bare da kan humanister forhindre at åndelighet fullt og helt assosieres med engler og postulater om oversanselige vesener og krefter som helt klart er problematiske.

I portrettet møter vi idéhistoriker Beate Børresen, som vil være «en stein i skoen» og som brenner for at barn og unge skal filosofere mer i skoletiden. Hun har utgitt en rekke fagbøker og læreverk om filosofi med barn og skoleelever og er også sentral i utviklingen av KRL-fagets arvtager, RLE.

- Jeg vil at alle skal ha tillit til verden, men jeg vil ikke at de skal lulle seg inn i en kosekultur! Filosofi kan gi en slik tillit gjennom å gi erfaring med at man kan forstå, at man kan sortere og håndtere det som er vanskelig. Det er mulig å forandre verden - det er det filosofi handler om, sier hun.

Filosofi i livets siste del: Filosofi kan også utfordre eldre mennesker - og vekke til live både hode og hjerte, og kanskje til og med gjøre behovet for medisiner mindre. På Cathinka Guldberg-senteret i Oslo foregår et forsknings- og pionerprosjekt, hvor eldre mennesker deltar i filosofiske gruppesamtaler. Målet er å undersøke effekten samtalene har på deltagerne og samtidig produsere pedagogisk materiale i form av bok og introduksjonsfilm, som viser hvordan man kan arrangere slike samtaler.

En av dem som har deltatt er Lill Himmel Heldor (87), og hun var så fornøyd at hun skrev til statsminister Stoltenberg og fortalte hvor positivt hun opplevde samtalene ved eldresenteret og hvilken flott anvendelse av skattepenger dette var. «Fellesskapet, samtalene og lederne var meget inspirerende og oppkvikkende. Alle var aktive i diskusjonene. Får jeg holde på med slikt skal jeg holde meg frisk og sprek til jeg blir 100», skrev Himmel Heldor i brevet. I artikkelen om filosofiske samtaler for eldre, får du også høre tankene til de som vil drive filosofiske samtaler for eldre.

I Mitt livssyn-intervjuet forteller biologiprofessor Kristian Gundersen at han som vitenskapsmann velger sannhet framfor lykke, om han er nødt. Og selv om skeptikeren er blitt kalt Norges svar på nyateisten og biologen Richard Dawkins, vil han ikke avvise religion på vitenskapelige premisser.

- For meg ligger trosspørsmål utenfor det vitenskapelige prosjektet. De som tror på noe, gjør klokt i å tro på noe som ikke er vitenskapelig testbart, sier han. Men Snåsamannens overnaturlige krefter har han stilt seg kritisk til og de skulle han gjerne sett testet.

De villige-intervjuet: Denne gang har vi truffet fylkesleder i Buskerud Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, som er en av Tordenskjolds soldater. For som så mange andre aktive i forbundet, er han medlem - og aktiv - i flere andre organisasjoner.

- Jeg er en person som får dårlig samvittighet for det jeg ikke gjør, forteller han. Nå skal han trappe ned noen av engasjementene, men hjertet banker litt ekstra for HEF, så her kommer han til å fortsette å være aktiv.

Ellers i bladet kan du blant annet lese om to ulike kvinneperspektiv på islam innenfra islam: Amerikanske Amina Wadud har ledet fellesbønn og taler varmt for nytolkning, mens den norsk-somaliske legestudenten, Warsan Ali Ismail, kaller seg tradisjonell muslim og er kritisk til Waduds tolkning. Menneskerettighetsspalten forklarer hvorfor Saudi-Arabia kan nekte kvinner stemmerett selv om staten har sluttet seg til FNs kvinnekonvensjon. Skeptiker, så klart!-spalten avslører vaksinemotstandernes tankefeil.

Til slutt argumenterer HEF-medlem og lege Morten Horn i kronikken for at Human-Etisk Forbund ikke bør velge side i debatten om aktiv dødshjelp:

    Jeg protesterer mot at mitt syn på spørsmålet om aktiv dødshjelp skal være mindre humanetisk enn tilhengernes syn. Jeg kan leve med at de fleste humanetikere er uenig med meg i dette spørsmålet. Men HEF kan ikke formalisere denne flertallets holdning gjennom et «uskyldig» landsmøtevedtak uten at det blir oppfattet som at forbundet "kaster seg inn i" dødshjelpdebatten, og da som en mektiv aktør på ja-siden.

Les hele kronikken her.

Fikk du ikke Fri tanke i posten? Les bladet i pdf-utgave her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon